Det er ikke bare-bare å få kløra i hvilke som helst insekter, og jakten på en insekt-diett er full av byråkratiske og giftige fallgruver. Derfor har vi satt sammen en guide! Her finner du ut av hvordan du skal få tak i insekter, hva du kan gjøre med dem og hva du definitivt ikke burde gjøre.
Ønsker du å få tak i en hårete tarantell? En enorm skorpion? Lykke til. Selv om EU har vært liberale nok til å klarere et fåtall insekter til matkonsum de siste årene, er det kun gjennom visse kanaler du kan få dem her til lands.
Først og fremst: Ønsker du å bestille fra det store vide utlandet må det gjøres gjennom et foretak. Detaljene er innfløkte, og selv etter en halvtime på telefonen med Mattilsynet, og tyve med Tolletaten, skal vi ikke påberope oss å kunne systemet. Men kort fortalt innebærer det en drøss av sertifikater, registreringer og godkjenninger, for til syvende og sist kun være tillatt å bestille insekter fra Canada, Sveits og Sør-Korea. De saftige edderkoppene vi hadde i kikkerten fra Vietnam var dermed et no-go.
Heldigvis finnes det et par måter å anskaffe seg insekter her i dette nisselandet, og hva er vel mer urnorskt enn å dra ut i marka for å plukke de selv?
Selvplukk i skog og mark
Her trenger du hverken kort, sertifikat, kreditt eller leveringsadresse. Perfekt for den som ønsker å leve under radaren! Mellom norske fjorder og fjell er det masse å gnage på av den lumskne varianten. Blant insekter du kan spise finner man gresshoppere (som så å si bare er en reke), nesehornbille, gullbasse, larver av bier, noen sommerfugllarver, enkelte snegler og ikke minst maur – alle knasende, myyyke og gode alternativer. Sistnevnte kan du til og med trygt spise au naturel mens du er ute og befarer skog og mark.
Men! En viktig lærdom har blitt glemt av oss mennesker: Ikke spis ting med sterke farger. Ved introduksjonen av smågodt-disken har vi blitt evolusjonært rundtlurt. Der en krokodille helst skal være neon-oransje, bør ikke insektene være det. Styr unna fargerike djevler.
