NATT&DAG dro på Aschehougs hagefest på let etter hagefestsmatadorer.
Det har vært en gnagende følelse i samtlige vestlige samfunn de siste fire tiårene: Bohemene, disse frittenkende kunstnerne og forfatterne som lever hemningsløse liv ubundet av samfunnets moralbegreper, er direkte utrydningstruet.
Eller kanskje allerede utryddet?
Man kjenner fortellingene om katastrofegenererende kunstnere som Pushwagner, litterater som Henning Hagerup – eller for all del, la oss gå helt tilbake til selve Kristianiabohemen.
Hvorfor er ikke bohemene å se i Kristianias gater og på Kristianias hagefester lenger?
Hva kan det skyldes? I NATT&DAGs tåkete avkrok i norsk offentlighet, har vi hatt en snikende fornemmelse: Bohemens død skyldes ikke at det ikke er lov å være eksentrisk. Nei, tvert imot! Alle ønsker mer eksentrisme, bohemisme og frislipp. Derfor har det blitt en slags kvelende rolle man må innfri. Bohemtilværelsen har blitt en plikt. Og ingenting er mer dødelig for bohemen enn plikten.
Vi dro på Aschehougs hagefest for å etterprøve våre teorier (men egentlig for å feste, som alle andre). Der, på festen som er laget for at borgerskapet og etablissementet (forlaget) skal ha en gyllen mulighet til å smøre sine «bohemer» (forfatterne), møtte vi og vurderte flere av hagefestens matadorer.
BOHEMSTATUS:
