Utesteder i Oslo går av med døden i et skremmende tempo. Les NATT&DAGs nekrologer over syv av dem her.
Det er med stor sorg vi nå reflekterer over tapet av flere av Oslos kjære barer, steder som har vært faste holdepunkter i byens sosiale landskap. Gjennom årene har disse stedene tjent som oaser av fellesskap og glede, hvor generasjoner har delt uforglemmelige øyeblikk og skapt livslange minner.
Bare siden høsten 2021 har vi mistet over 80 serveringssteder i Oslo og blant dem finner vi flere ikoniske steder. De har slukket sine lys og lukket sine dører for siste gang. La oss minnes de som nylig har gått bort med takknemlighet for alle de gode stundene de har gitt oss. Vi lyser fred over deres minne og takker for alt de har betydd for oss.
Hvil i fred.
NEKROLOGENE
Perestrojka †
På denne underlige Sovjet-baren i Strøget fant man brudedukker på størrelse med mennesker i taket, gamle videospill, enormt høye lysestaker, vilkårlig plassert treningsutstyr i kjelleren, russisk polka-musikk på full guffe og hockeypulver-shots. Ikke minst hadde de mugger det alltid var stas å få servert, runde etter runde! Perestrojka var helt unikt i sitt slag, men la seg for å hvile en siste gang i fjor. Heldigvis rakk Oslo å få broderen Glasnost til livet før Perestrojka forlot oss, men det var alltid du som var den originale.
Pokoysya s mirom, Perestrojka!
Internasjonalen †
Det kanskje aller beste med Internasjonalen var navnet. Man følte seg nesten uforholdsmessig viktig av å spasere mot Internasjonalen for en drink, der det lå i bunn av den megakommunistiske bygningen på Youngstorget. Sannheten var likevel at Internasjonalen til syvende og sist var et ganske vanlig, men godt sted. På Internasjonalen fant man alltid kjøpesterke drinknippe-entusiaster, men også studenter. Av og til fant man også nyinnflytta bolsjeviker, med sixpence og pins med slagord for en latinamerikansk revolusjon. De hadde forvilla seg inn på det de sikkert trodde var AKP ml-ernes siste skanse. Men så vidt vi vet så vi aldri Pål Steigan her inne. Vi så bare AP-politikere som skjulte så godt de kunne hvor svimle de ble av å gå i de lekre vindeltrappene i timene etter midnatt.
Hvil i fred, Internasjonalen!
Aku Aku Bar †
Aku Aku var landets mest legendariske tiki-bar – nesten helt uten konkurranse. Gjennomført dekor etter de strenge tikireglene fra 50- og 60-tallet og meget god chili-punch – servert av blide pinup- og rockabilly barkeepere – sørget for mange lykksalige kvelder i Thorvald Meyers gate i hele 17 år.
Aku Aku var der for deg som lengtet etter den utenlandsferien hvor du dro 12 timer med fly, bare for å møte en monotont ropende kar i tangatruse på stranda som solgte deg rom i kokosnøtter.
Hvil i fred, Aku Aku (selv om vi vet du nå skal gjenoppstå på Påskeøya!).
Franks †
Du ble dessverre ikke gamle karen. Til tross for at du hadde en av Oslos beste signatturretter – hvit fisk med cajun smørsaus. Lokalisasjonen var riktig, midt i Fredensborgsveien, vis-a-vis den nyoppstartede storsuksessen Coffee & Cigarettes. Om alt gikk til helvete, kunne man i det minste bli et godt b-lag – et sted for de som ikke fikk plass over gata? Men slik gikk det ikke med Franks sine to etasjer og mellom-to-stoler-aktige satsning. Var det et kegt sted? Var det et brunt sted? Var idéen noe midt i mellom? Og skulle man uttale det Fraaanks på engelsk eller Franks, som en karslig arbeiderklassepub? Det var det dessverre ingen som fant helt ut av, før du plutselig en dag var borte.
Det er alltid litt ekstra vondt med barseldød. Hvil i fred, Franks!
Pappy Victors †
Pappy Victors fikk en hjerteskjærende død. Den familiedrevne puben kjempet i motbakke, helt til siste slutt. Familien la ned hele sitt hjerte for å få den lille Torshov-baren til å overleve. De betalte husleien med penger fra egen lomme, penger som de arvet fra en nylig avdød bestemor! Men så gikk det ikke slik det skulle likevel. Vi kondolerer.
Kjære Pappy, Torshov har i deg mistet en ekte nabolagsbar, et sted man slapp å høre støyen fra tv-en og et sted du kunne komme akkurat som du er.
Dangerous Club †
Det er med en blanding av vemod og lettelse vi registrerer at denne trange og øredøvende cocktailbaren har stengt. Dangerous Club var aldri et sted noen kom for å snakke, men for å bli revet med i en slags klam og alkoholisert psykose av det uproposjonalt store lydanlegget, og det nærmest sekterisk kule klientellet.
Ja, hvem har vel ikke følt seg noen nummer for liten i Dangerous Clubs inngangsport, mens man registrerer de uanstrengte positurene som sitter henslengt i båsene med overlegne blikk. Dangerous Club samlet byens hippeste i sin duse belysning. Selv om vi nå slipper å rope våre bestillinger, vil vi alltid savne den helt unike atmosfæren.
Hvil i fred, Dangerous Club – du ga opplevelser vi aldri vil glemme.
Krøsset †
Det er vanskelig å huske deg som noe annet enn et ikke-sted som alltid endte opp med by:Larms dårligste bookinger. Ja, sånn må det kanskje gå når et av landets mest sjelløse utelivskonsern skal drive konsertscene: Det blir gubbete, dårlig eller bare glemt i en tåke av tåpelig nostalgi og drømmen om en «levende kulturby».
Men allikevel: Et sted for middelmådige konserter er stadig bedre enn ingen konserter. Vi minnes Krøsset med sorg, men helt uten savn – hvor snodig det enn måtte føles.