gaming

Inter- og intrastellar utforskning: I «Returnal» blir årsak og virkning snudd på hodet.

Fred og salighet! Det er høytid for eventyr i tid og rom. «Mange rare folk og dyr kan man treffe, da», som Wenche Myhre sang akkompagnert av forvitnelig riv røskende bassmunnharpespill. I den ferske Switch-remasteren av GameCube-klassikeren Metroid Prime (2002) samt PC-utgivelsen av den hittil PS5-eksklusive, dritvanskelige rougeliken Returnal (2021) med sin evinnelige syklus av død og påfølgende tvungne gjenoppstandelse i alternative livslinjer, er kraftfulle kvinnelige kosmonauter ute på heroisk tokt i fjerne galakser. 

De sentrale rollene i Returnal spilles av Selene (navnet på den gamle greske mytologiens personifisering av månen: det arketypiske feminine), Helios (solen, det maskuline aspektet) og deg (du). Spillet starter idet romfareren Selene får massiv romskiptrøbbel og deiser bums! i bakken midt på planeten Atropos, oppkalt etter et sjofelt aspekt av skjebnen i den greske mytologien. En mystisk astronautskikkelse dukker opp både her og der – oftere enn mange (vel, i det minste undertegnede) får med seg: Det var iallfall min makker her i sofakroken som påpekte at vedkommende stod og stirret på meg i det fjerne langt der oppå klippen i min virkelighets ludiske ørken. Poff! Så var de søkk vekk.

Pet Shop Boys-låten «Go West»

Alle som en trippy ettermiddag var på besøk hjemme hos bølla si på barneskolen vet at de hadde en svær astronautplakat hengende på rommet sitt. De viste deg videoen til Pet Shop Boys’ «Go West». (19 år senere skrev du et griseslakt av bandets nye album, et tiårs tid senere skjønte du plutselig hvorfor.) Menneskene i videoen svevde rundt på badeballer, frigjort fra gravitasjonen. De gikk gjennom en usynlig dør i himmelen, dukket opp blant stjernene, sang og surfet frigjort gjennom kosmos. Og så fortalte de at pappa en dag hadde sovnet bak rattet på vei hjem fra jobb, at bilen kjørte ut i havet og pappa druknet.