Søndag summarum: Kvinner kan og kvinner vil! Foodora, Carina Dahl og litteraturkritikkens død

Tiden står ikke stille. Tiden går. Hver uke er det noe nytt i media å være sint på.

b
a

Her er ukas viktigste og riktigste saker fra landet i verden der pressefriheten står sterkest.

Litt frysninger?

Ukas Woke


Skjermdump: Instagram

*river av ett og ett kronblad på blomst*

Woke … ikke woke …. woke …. ikke woke … woke … IKKE WOKE!

For noen år siden sa Sylvi Listhaug at her i Norge, så spiser vi svin og drikker alkohol.

Det hun glemte å si, var at nevnte svin helst skal være bestilt fra en restaurant innenfor en 10 kilometers radius, og at den skal være tilsyklet gjennom både dårlige værforhold (veldig norsk) og arbeidsforhold (litt unorsk?). For er det én ting nordmenn elsker er det å få lunken middag servert på døra i stedet for å lage den sjøl.

Men hva med det er det vi liker? Er det selve maten? Det kan det ikke være. Både burger og bibimbap holder seg dårlig gjennom en sykkeltur. Smakene glir liksom over i hverandre og ender opp i ingenting. Temperaturen synker farlig nært ned mot rester-på-benken-nivå. Nei, det må være noe annet.

Kan det være følelsen av å få mat servert av slaver?

Kan det?

Uansett: her i Norge spiser vi ikke bare svin og drikker alkohol. Vi laster ned mat-apper, sveiper oss frem til en passe billig ting servert i wrap eller i «bowl» og vi bestiller. Og vi gir faen i arbeidsvilkår (selv om vi i fjor, da Foodora-syklistene streiket, ved et par anledninger viste tommel opp da vi trasket over Youngstorget, om enn kanskje mer beruset av egen sjeldne livsgnist enn av kamplyst og streikevilje).

For å bøte på den dårlige selvtilliten liker vi å wokescolde selskaper. Kort sagt SKJELLER vi dem ut hvis de gjør noe som ikke er ett hundre prosent det vi synes de bør gjøre i en viss situasjon. I anledning kvinnedagen bød det seg forutsigbart nok en mulighet: Foodora annonserte at de ville øke prisen på mat fra restauranter drevet av kvinner, tilsvarende lønnsforskjellen mellom kvinner og menn i samfunnet.

ØKE PRISEN PÅ MAT LAGET AV KVINNER?????

Mange reagerte på Foodoras kampanje. Var det ikke rart å SKRU OPP prisen på restauranter drevet av kvinner? Økt pris betyr vanligvis lavere etterspørsel. Vil Foodora kvinne-restaurantene vondt, kanskje? HATER de kvinner?

Andre klødde seg i hodet, og tenkte at kanskje hadde vært like greit om Foodora verken skrudde prisen opp eller ned. Ja, rett og slett holdt seg unna kvinnedagen, og holdt seg til det de kan best: tilfredsstille nordmenns bare såvidt undertrykte behov for å utøve dominans.

Men det gikk bra til slutt:

TV-debatt med Fredrik Solvang kl 21:20 … avverget!

Ukas kampsak


Skjermdump: Midtnorskdebatt.no

Yeah!

LES OGSÅ: Vi trillet terning på alt i terningkast-debatten om Tix

Ukas kvinnedag


Kollasje: NRK.no

Kvinner 👏  KAN 👏 og 👏  kvinner 👏 VIL 👏

Ukas seksualisering av toppturer


Skjermdump: Tv2

Sikkert!

Ukas litteratur 1


Skjermdump: Klassekampen

De eneste som har det verre enn kvinnelige restauranteiere og rosakledde Foodora-syklister her til lands er kulturkritikerne. I forrige uke publiserte Klassekampen en lekket mail utsendt av Dagbladets kulturredaksjon til bokanmelderne. Anmelderne skal få bedre betalt, men til gjengjeld må de selv løfte den tynne, sigarettholdende hånden sin til værs og foreslå hva de skal anmelde. Årets verste stemme-vinner Dagbladet ønsker at anmelderiet skal bli mer lest, og derfor bør bøkene de anmelder enten være oppsiktsvekkende gode, oppsiktsvekkende dårlige, eller bare oppsiktsvekkende.

Det svekker hele kritikkens vesen – mener noen. Heidi Bale Amundsen, styreleder i Norsk kritikerlag, uttaler til Klassekampen at dette er «… en vending fra en analytisk og vurderende kritikk mot en mer konsumrettet kritikk». Dagbladets anmelder Cathrine Krøger er uenig. Men det stopper ikke der: ut i fra det vi har klart å skrape frem fra bak betalingsmurene foregår det en opphetet debatt om kritikkens plass i dagens sosiale medier-pregede samfunn – på private sider på sosiale medier.

Hmfp.

Dessverre er vi ikke venn med Vagant-redaktør Audun Lindholm på Facebook, så vi har ikke fått med oss nøyaktig når litteraturkritikken skal avgå ved døden.

Ukas litteratur 2


Skjermdump: Blabla.no

Sa noen kritikkens død? Å nei, da! Den brede samtalen om kunst og kultur, den lever i beste velgående. Forrige uke ble litteraturkritiker Frode Helmich Pedersen tildelt prisen for årets litteraturkritiker som utdeles av norsk kritikerlag. I begrunnelsen står det å lese at Helmich Pedersen «bidreg (…) til å flytte det litterære feltet framover». Hovedinspirasjonen er et tysk «fjernsynsprogram» fra 90-tallet. Litt artig? :)

Men det er sikkert bra det, hvem er vi til å dømme. Vi følger da ikke med. Vi får vår dose kontinental intellektualisme ved å følge Aslak Nores instafeed, og sier oss fornøyd med det.

LES OGSÅ: Sånn burde Erna unnskyldt seg for Molde-saken