Hvor har det blitt av Gorillaz? Har de gått seg vill på stranden? spør Lasse Lokøy.
Du må være abonnent for å lese saken
Ved å bruke 1-trinns registrering eller at du oppretter en konto ovenfor, samtykker du til NATT&DAGs personvernerklæring.
Nyeste
musikk
Den Tapte Krigen er en inngangsportal for post-blackmetalens nye fans og en plate med besnærende gufs av sibirkulde, til tross for at lavtrykket litt for ofte løfter oksygenet ut av rommet.
På et tidspunkt mellom debuten i 2008 og oppfølgeren Vi overlevde tretten (!) år senere skal multi-instrumentalisten som kaller seg Roman V ha relokalisert fra det sibirske steppelandet til det mer behagelig tempererte (men like fullt værmessig utfordrede) norske vestlandet.
Flaks for nordmenn med sans for stemningsfull og progressiv svart-heavy. Vipps var landet begunstiget med Bizarrekult, et velkomment tilskudd i sjangeren, attpåtil med gebrokkent avleverte tekster på vårt eget mål.
Deretter banket feinschmecker-labelen Season of Mist på døra, slik at Den tapte krigen – åtte nye låter signert herr V, som har gått fra one-man-show til å fronte et fullt band – er garantert oppmerksomhet i bredere lag og kommer med et anerkjent kvalitetsstempel rett ut av boksen. Det stempelet gjør ikke plata skam på, selv om den bruker vesentlig lenger tid på å vinne oss over enn det forgjengeren gjorde.
On-the-nose og kalkulert
Åpningsspor og førstesingle «Du lovet meg» har klassisk black metal-øs, mollstemt lydbilde og skarp hvesevokal, før fuzzpedaler brått skrus av, de ville hestene
Du må være abonnent for å lese saken
Ved å bruke 1-trinns registrering eller at du oppretter en konto ovenfor, samtykker du til NATT&DAGs personvernerklæring.
Historien har en tendens til å gjenta seg, ADVARER rølpekongen. Han snakker også om øl og hans «pionerende» rolle i norsk musikkhistorie.
Hva er den verste fyllasjuka du har hatt?
– Det var noen hjemmelaga rødvin-greier, men det var vel for tyve år siden.
SÆRLIG!
Noen drøye historier! Kjør!
….
Hva er drøyeste du har vært med på?
– Jeg skjønner at dere vil ha det, men jeg har ikke så jævlig mange.
Det er ikke det vi har hørt.
– Jeg har ikke gjort forbanna mye utagerende greier.
Hva er din «Bjørn Eidsvåg går berserk i hotellbaren»-episode?
…
Ingenting. INGENTING! Kom igjen, Stian!
– Jeg hadde en knock out-opplevelse med minstesønnen min en gang, da jeg kom hjem fra turné. Jeg satt apatisk og prøvde å leke. Dette er ikke det drøyeste, men ihvertfall det jæveligste jeg har vært med på. Jeg satt der oppe og lekte med ham, helt til han gikk ned og spurte mammaen sin om han kunne se pappa på TV istedet.
Å helvete. Det der var faktisk sterk kost.
– Jepp.
Men du har altså aldri våknet opp med Tigeren på badet, uten en tann og alt det der? Akkurat som i Hangover!
– Jo, kanskje noe tilsvarende. Jeg har hatt noen runder hvor jeg har tenkt at nok er nok, som den jeg nettopp fortalte.
LES VIDERE GRATIS
Alt du må gjøre er å registrere deg. Det går raskt og koster ingenting.
Personvernserklæringen vår kan leses her.
Mi scusi, men italienerne evner ikke å lage et rockeband uten å gjøre det til en grell 2023-versjon av et uironisk Spinal Tap.
Vi er i 2017. Et band får skryt for å ta med seg en egenskreven låt til årets italienske X-Factor (det betyr mye for dommerne). Bandet får komme videre til neste runde i bytte mot lovnader om hardt arbeid og at de skal bli mer «samstemte». Et par runder senere har vokalist Damiano festet klistremerker i kryss over brystvortene, mens hendene har tatt tak i en strippestang foran mikrofonen. De krabber seg til finalen. De taper mot Lorenzo Licitras målrettede gange opp en hvit trappeoppgang til himmelen (les: «himmelen») i en smørete versjon av «Who Wants To Live Forever».
Langs den hjerte- og nådeløse veien til TV-toppen har det skjedd noe som skal endre verden for alltid. Frøene er sådd i kalde auditionrunder og klamme publikumsavstemminger. To-tre TV-konkurranser til så skal Måneskin bli verdens største, nye rockeband.
Beggin’ Beggin’ oooh oooh!
Nå er bandet ute med deres fjerde album. Fremdeles er deres cover at «Beggin’» bandets mest strømmede låt – og bandet viser ingen ambisjon om å vippe rekorden av pallen.
Plateselskapet Sony har selv forutsett avisenes dom. Deres egen promoplattform, denne digitale skyttergraven hvor iherdige anmeldere kommer for å dø, leve og strømme uutgitt låtmateriale, gir oss bare 3-4-5 lytt før kunngjøringen fra fronten kommer:
«The access limit for this asset has been exceeded. Please contact support if you have any questions».
Men det vibrerte aldri på pulten til Sonys kundeservice halvveis ut i januar. Anmelderkorpset var for opptatt med å spekulere: Er dette et forsøk på å skadebegrense i forkant av albumslippet? Omtaler de virkelig Måneskin som en «asset»?
Flate riff og ChatGPT-helvete
«Ha ha hahaha ha, I wanna fuck, let’s get to my spot». Ok, ingen skam i å skrive ned de ordene. Det er litt verre å synge dem over flate rockeriff i moll. Enda verre er det om vi ba ChatGPT skrive en sangtekst som du var et italiensk rockeband som spiller overdrevent på sex og fikk EKSAKT det samme i retur.
Plutselig tar Måneskin en skarp høyresving. 1.000 kvinnelige bassister unnskylder ikke linjer som «You can talk between my legs» eller «I hate your face but I like your moms». Poppunkens feministiske lavpunkt «Scotty Doesn’t Know» har aldri kjentes som et bedre alternativ enn nå.
La oss bare håpe Måneskin tøffer seg, og ikke er den åpenbare soon-to-be-me-too-skandalen de altfor svakt forsøker å ikke være. Linjer som
Du må være abonnent for å lese saken
Ved å bruke 1-trinns registrering eller at du oppretter en konto ovenfor, samtykker du til NATT&DAGs personvernerklæring.
