Norske mediers dekning av valget i USA er like deler preget av amerikansk mainstream-media sin forkjærlighet for «moderate kandidater», og en manglende forståelse for USA, både som samfunn og som politisk system, skriver Tarjei Ellingsen Røsvoll.

Det er nedslående å se hvor mange personer som identifiserer seg med venstresiden som sluker nyliberalistisk propaganda rått, skriver Anders Eiebakke.

Leder i NRK Arkiv svarer på kritikken.

NRKs nye avtale med opphavsrettighetsorganisasjonen Norwaco tillater at kun 8000 timer arkivmateriale ligger ute samtidig. Det er et mulig brudd på NRK-plakaten, skriver Yngve Sikko.

Mye tyder på at vi har endt opp med et snevrere spillerom for kvinner i popmusikken. Om Astrid S «trenger» tid, et album eller flere hits er uvesentlig.

For noen er det fortsatt viktigere å fordømme enn å redde liv, skriver Ina Roll Spinnangr, leder i Foreningen Tryggere Ruspolitikk.

Hvis du vil redde verden fra en klimakatastrofe og bevare artsmangfoldet, ser EUs lederskap ut til å være avgjørende, skriver Sten Inge Jørgensen.

Klassekampen-redaktør Mari Skurdal er redd for at vi får en rusreform som fører til økt rusmisbruk. Men argumentene hennes er basert på en vranglesing av Rusreformutvalgets rapport kombinert med en naiv holdning til politiets maktbruk, skriver Tarjei Ellingsen Røsvoll.

De mektige i Norge har kommet i en posisjon hvor de kan heve seg over enhver kritikk ved å nekte å stille opp. Er det et sunt debattklima? Nei, det er et sykt et, skriver Erle Marie Sørheim. 

Vi vet at økt tilgjengelighet fører til økt bruk, og det signalet avkriminalisering av narkotiske stoffer sender vil utvilsomt føre til at flere bruker stoffene, skriver leder i KrFU, Martine Tønnessen. 

Denne «klimakrisen» vi har hørt så mye om det siste året, er skapt for at forskere og miljøaktivister skal tilegne seg mer makt og penger, skriver Emil T. Aasheim (FpU).

Rusreformen er allerede i gang, og den skal hales og dras over målstreken, skriver Carl-Erik Grimstad, stortingsrepresentant og helsepolitisk talsperson i Venstre.

Rusreformen er på trappene, men hvilken reform vil det bli? Foreløpig finnes det få signaler å gå etter, skriver Jon F. Olsen.

Bunaden uttrykker ikke bare nasjonalromantikk, det er også et ekskluderende og svært dyrt luksusprodukt, skriver talsperson i Grønn Ungdom, Teodor Bruu.

Christopher Pahle mener at de som tar Resett i forsvar, ikke er klar over hva siden faktisk driver med.

Undergrunnen er borte, de eneste som later som den finnes er folk som prøver å tjene penger på den.

Det handler ikke om hvem som har klødd hvem sin rygg. Det handler om å være åpen om forhold som kan reise spørsmål om noen har klødd noens rygg, skriver Mina Ghabel Lunde. 

Vil nordmenn klare å slutte med sin fordømmelse av hasjrøykere, eller er vi avhengige, spør Jon Olsen.

TV2 er bekymret for at stadig flere strømmer Premier League-fotball ulovlig. I stedet burde de være bekymret for at de ødelegger både verden og fotballen.

Hvor er dere, Pernille Sørensen, Sigrid Bonde Tusvik og Cecilie Steinmann Ness? Det er få profilerte kvinnelige initiativtakere for klubbkvelder på de små humorscenene i Norge, skriver Lars Berrum.

Legalisering kan være løsningen på at unge kommer inn i et illegalt marked med miljøer som dyrker fram voldelig, grenseløs atferd, skriver Thomas Kjøsnes og Arild Knutsen fra Foreningen for human narkotikapolitikk.

– Hvorfor avviser norske politikere konkrete tiltak på prinsipielt grunnlag, når det er snakk om tiltak som kan redde liv?

Om ruspolitikken absolutt må ha en fiende bør dette være skadene fra rusmiddelbruk, ikke menneskene som bruker rus. Politiets nylige uttalelser viser at det er noe de nekter å forstå.

– Vi har ikke flere liv å miste, og de av oss med rusavhengighet godtar ikke lenger å leve som annenrangs borgere, skriver Sturla Haugsgjerd.

Står det så bra til på Nissebjerget at vi nå har rom til å bruke en hel valgkamp på å diskutere følelsen av Norge?

– Utestengelsen av transpersoner forsvares med at transkvinner i en periode av livet har erfart mannlige privilegier, og derfor ikke bør aksepteres som verdige deltagere i feministiske foraer, skriver Ingrid Frivold.

Dagens sanksjoneringssystem mot utelivsbransjen en slapp kamp mot diskriminering, og vi må bruke alkoholloven mer aktivt, skriver Venstres Ola Elvestuen.

Lagdommer og tidligere politimester Rune B. Hansen mener strafferammen for sovevoldtekt er for streng. Feil fokus, mener Cecilia Johansen.

– «Er det mulig at jeg har noe å bidra med?», spør lagdommer Rune B. Hansen.

Lagdommer og tidligere politimester Rune B. Hansen spør om «sovevoldtekter» burde behandles likt som overfallsvoldtekter. Svaret er ja, skriver Cecilia Johansen.

I et debattinnlegg beskyldes Harald Eia for å være en mobber, og at han med sin Mandagsklubben-rant mot språket i datterens lærebok i KRLE lærer de oppvoksende generasjoner å mobbe.

Før man kan «bekjempe» falske nyheter må man vite hva det er.

…dersom det er effektivt. Tarjei Røsvoll svarer Anders Danielsen Lie.

– Yahya Hassan og Èdouard Louis kunne neppe har skrevet sine bøker uten å ha erfart hendelsene de beskriver, skriver Ida Wammer

– Ytringer er ikke injurierende om man kan føre sannhetsbevis for påstandene – alle fakta vi har lagt på bordet er godt dokumentert, skriver de anonyme bloggerne CasperDiNapoli og Einar Williamsen.

Vi trenger en gransking av rusfeltet, skriver NATT&DAGs ruskommentator Jon Olsen.

«Bibelbeltet» sikter til mer enn den faktiske kristendommen – det handler om en egen mentalitet: Mer tradisjonelle holdninger til likestilling, lavere aksept for homofili og annerledeshet, skriver Vilde Imeland.

– Når ble det greit at ungdomsskolekronikkene tok steget fra «Si ;D» til de allmenne debattsidene, spør Boll Bedd.

– Vesten har støttet kurdere i krig, men latt være å gi full anerkjennelse til irakisk Kurdistan – kurdernes eneste reelle håp om selvstendighet, skriver Eirik B. Elvevold.

– Oslo arkitekturtriennale oppfordrer arkitekter til å imitere installasjonskunst og samfunnsgeografi i stedet for å gjøre det de er gode på, skriver arkitekt Marie Hallandvik Hortemo.

– Leger og helsepersonell må begynne å ta psykiske bivirkninger av p-piller på alvor.