– Leger og helsepersonell må begynne å ta psykiske bivirkninger av p-piller på alvor.

– Helseministerens forslag er et steg i riktig retning, men retorikken vitner om et manglende skille mellom de tunge brukerne og de som bruker rusmidler rekreasjonelt, skriver Jon Olsen.

– Å lete fram programmet fra Hjorths far sin begravelse beviser ingenting annet enn en manglende forståelse for det skjønnlitterære arbeidet, skriver forfatter Roskva Koritzinsky.

– Jeg ble klippet bort fra programmet, og det er jeg glad for, skriver Ingrid Kleiva Møller.

Fra generalsekretæren i en organisasjon som direkte finansieres med 14 millioner over statsbudsjettet, og som er gitt i oppgave å koordinere for andre organisasjoner og derfor kaller seg «rusfeltets samarbeidsorgan» kunne man forventet bedre.

For eit par veker sidan var eg på Øyafestivalen og såg, mellom anna Su$hi x Kobe. Det har eg tenkt litt over i ettertid, skriver Kristina Leganger Iversen.

En milleniumsverdig dassideal?

Når det blir dokumentert at syntetiske rusmidler brukes på norske festivaler, vil et naturlig steg videre være å legge til rette for testing, slik det gjøres i andre europeiske land.

Tilgjengelig kunnskap om MDMA har endret seg, men lovverket henger etter, mener Jon Olsen og Sturla Haugsgjerd.

– Ideen om at narkotika forsvinner fra lokalsamfunnene om festivalen opphører er selvfølgelig komplett urealistisk, selv om man kvitter seg med de japanske pensjonistene, skriver Jon Olsen.

Politiets hasj-smugling starter en spennende debatt, mener Jon Olsen.

– Mest av alt er den forutsigbare testosterondominerte bookingen til Musikkfest Oslo gjespefremkallende, skriver musikkredaktør Karima Furuseth i NATT&DAG.

– Hvis politiet forventet å finne hasj til personlig forbruk, virker russebuss-aksjonen voldsom og overdrevet, skriver sosiolog Skule Wigenstad.

– Film- og fjernsynsvitenskap skal legges ned, men foreleseren som sverger til Hurtigruta slik andre sverger til Game of Thrones er verdt å kjempe for, skriver NATT&DAG-anmelder Kristine Tingvik Aas

Jeg tenkte at terapi var løsningen på problemene mine, eller i alle fall at terapeuten kunne sette arbeidsløsheten min i perspektiv. Psykologen sa jeg burde reise til syden, kjøpe ny kjole, drikke vin og kjenne på hvor deilig det er å være til.

Når journalister mener det er like interessant å lese om hvor hardt de har jobbet med en sak som det er å lese selve saken, bør det blinke noen #varsellamper hos Aftenposten.

– Hvis man blir fortalt at man er uønsket på stedet er det helt greit å drapstrue dørvakten. Man bør i det minste utøve litt vold, skriver anonym dørvakt.

Global narkotikapolitikk har altfor lenge blitt formet for brukerne, ikke med dem. Men 2016 kan bli et vendepunkt.

– Et av samfunnets mest inngripende vedtak må begrunnes bedre, skriver jusstudent Pernille Jovall. Hun mener norske fengsler isolerer fanger for lett.

Kaos rundt poppers-forbudet i England vitner om at politikerne vet for lite om narkotika, skriver Jon Olsen.

Hurtigmatkjeden Los Tacos i Bergen har satt opp et utendørs skilt som kan tolkes som en referanse til cannabiskulturen. Er det så farlig?

– Norske forfatteres motstand mot ordet «hen» vitner om en mangel på respekt for folk som er annerledes, skriver Torgeir Holljen Thon.

– Romanen min ble lest på én måte da den framstod som en original, og på en annen når man vet at det er en «kopi», skriver Audun Mortensen.

Audun Mortensens argumentasjon holder ikke, mener advokatfullmektig Hedda Baumann Heier.

– Mange norske filmer har garantert endt opp med høyere terningkast fordi anmelderen har møtt involverte filmarbeidere, skriver Sveinung Wålengen.

– Ikke alt i byen passer best på glanset papir i turistannonser. Men kreativitet kan ikke alltid vedtas ovenfra og ned,  skriver samfunnsgeografi-student Sigurd Oland Nedrelid.

Justisdepartementet v/ justisminister Anders Anundsen krever plutselig at Juss-Buss skal holde kjeft om politikken hans om de vil fortsette å motta tilskudd, skriver Hanne Hareide Skårberg, daglig leder i Juss-Buss.

Cannabis ikke bare er litt, men mye tryggere enn alkohol. Hvorfor leder samfunnet oss til å drikke i stedet?, skriver Ester Nafstad i Normal Norge.

Hvis det er ett sted unge jenter skal slippe å møte hersketeknikker er det nettopp i en forsamling der alle kaller seg feminister, skriver Runa Fjellanger.

– Vårt behov for rus er like naturlig som det er problematisk. Det er besettelser og avhengighet vi vil unngå, skriver Jon Olsen.

Aftenpostens nyhetsredaktør Håkon Borud er ikke enig i at Aftenposten er dobbeltmoralske i sin dekning av både spiseforstyrrelser og slanketips.

– Mens nyhetsredaksjonen dekker alvorlige saker om spiseforstyrrelser er forbrukerredaksjonen i Aftenposten opptatt med å telle kalorier i brødskiver, skriver Kaja Kirsebom.

Den avtroppende etterretningssjefen Kjell Grandhagen vil ha masse overvåkning med få argumenter som ikke er piss.

Journalisters spørsmål om debattantenes eget forhold til rusmidler bidrar til å holde rusdebatten treg, lavmælt og ineffektiv.

Skal virkelig folk som oppbevarer og selger hasj, sitte lengre i fengsel enn drapsmenn?

Torggatas utvikling de siste årene er et så typisk eksempel på gentrifisering at fortellingen nærmest blir en klisjé, skriver Stian Nicolajsen.

– Når de populærkulturelle representantene for hvit middelklassefeminisme får høre at de tråkker feil, ender det ofte med at man går i forsvarsposisjon, skriver Elise Dybvig.

Kommentar: Graciela (8) kan ha startet legaliseringsprosessen i Mexico.

– Lysne har heldigvis en direkte feil forståelse av reglene, skriver Kine Irgens om voldsdommen fra Kristiansand tingrett.

– Det er uprofesjonelt av Kine Irgens å påstå at JURK vil at all vold «skal straffes hardt, uansett», når dette ikke er tilfellet, skriver Ingrid Vik Lysne.

– Løvenskiold-brødrene har skodd seg på studentenes drømmer, skriver studenter ved Westerdals Annika Sander og Eirik Riis Mossefinn.

– Poenget er at man skal ta hensyn til den konteksten der voldshandlingen har skjedd, skriver Kine Irgens.