Rusreformen står i fare – men du kan redde den

Rusreformen trues av skremselspropaganda, feilinformasjon og skiftende allianser i Stortinget, skriver Mikkel Ihle-Tande

b
a

Mikkel Ihle Tande (f. 1995) er leder i Tryggere Ungdom, Foreningen Tryggere Ruspolitikks ungdomsorganisasjon.

19. DESEMBER 2019 var en gledens dag for alle som mener dagens ruspolitikk er inhuman og feilslått, som den utvilsomt er. Rusreformutvalget leverte en NOU (Norsk offentlig utredning) der de slår fast at grunnlaget for straff, nemlig at den skal være til større nytte enn skade, ikke er oppfylt for bruk og besittelse av narkotika til egen bruk. Nå er derimot utsikten for reformen langt mer usikker. 

TRE UKER ETTER at rusreformutvalget leverte sin NOU, trakk Frp seg fra regjeringen, som dermed ikke lenger har flertallet som var sikret av Granavolden-plattformen. Det finnes fortsatt håp om at Frp vil støtte regjeringens rusreform, men jeg ville ikke satset pensjonen min på det. Vi snakker tross alt om partiet til Anders Anundsen, justisministeren som på Folkeopplysningen i 2016 uttalte at «forskningen jeg sitter på, sier noe annet». Altså noe annet enn forskningen på cannabis alle andre kan google seg frem til, sier: at alkohol er farligere. Og Sylvi Listhaug mener som kjent at folk skal kunne røyke og drikke så mye de vil, men om man ikke ønsker kreft og velger grønt fyll i røyken, skal man straffes.

Å både være et frihetsparti og et «lov og orden»-parti samtidig er ikke lett uten å fremstå hyklerske. De liberale kreftene i partiet, ikke minst FpU, må nå kjenne sin besøkelsestid. For det er vanskelig å komme på et grovere eksempel på uforholdsmessig inngripen i enkeltmenneskers privatliv enn å sende statens voldsmonopol etter rusavhengige med hensikt å straffe og disiplinere dem.

STORE RESSURSER brukes på å spre løgner og skremselspropaganda fra reformens motstandere. Et eksempel er «Foreldreoppropet mot narkotika», som like gjerne kunne hett «Gamle og bekymrede mennesker støtter narkotikapolitiet og avholdsbevegelsen». I en SoMe-kampanje for oppropet sier Jan Bøhler, den gang Ap-politiker, at det blir «fritt fram for narkotika blant barn og unge» dersom rusreformutvalgets forslag vedtas. All den tid forslaget innebærer beslaglagt narkotika, pliktig rådgivning hos kommunen og involvering av barnevernet der det er nødvendig, er Bøhlers påstand pølsevev. For hver av de tre timene Bøhler daglig bruker på trening, rekker politiet å straffe en østkantungdom, ofte etter å ha blitt ransaket i full offentlighet. Da er veien kort til miljøer der slikt ikke gir tapt status, nemlig kriminelle gjenger.

Rune Swahn fra Norsk Narkotikapolitiforening var, ikke overraskende, den eneste av rusreformutvalgets ti medlemmer som tok dissens. Politiet er nok den institusjonen som har investert mest i narrativet om at det er forebyggende og moralsk rett å straffe narkotikabrukere. Et av de «forebyggende» virkemidlene politiet og enkelte politikere ønsker å beholde, er ruskontrakter. Ungdom gis valget mellom å bevise avhold fra cannabis ved å over flere måneder tisse foran en fremmed (ofte av motsatt kjønn), eller å få et stigmatiserende rulleblad som begrenser tilgangen til utdannelse og jobb i fremtiden. En rapport fra KoRus Øst viser at mange unge opplever urinprøvene som krenkende og invaderende. I tillegg begynner enkelte å bruke farligere rusmidler som ikke vises på prøvene, eksempelvis GHB, alkohol og syntetisk cannabis.

JEG TROR IKKE det er en god idé å innføre obligatoriske urinprøver på politihøgskolen for dem som er mistenkt for å ikke bruke kondom på knulletorsdag, selv om det kanskje kunne forebygget klamydia. Det ville vært krenkende og invaderende. Nå er det på tide at vi også vektlegger ungdom som bruker narkotika sin rett til privatliv og psykiske helse over en utdatert nullvisjon. Når selv Jan-Erik Bresil, leder i Norsk Narkotikapolitiforening, i sin masteroppgave konkluderer med at det ikke finnes evidens for at ruskontraktene virker, er det på tide å innse at slaget er tapt.


Mikkel Ihle Tande. Foto: Pernille Sandberg

LES OGSÅ: Rusreformkonferansen 2019 minutt for minutt

ARBEIDERPARTIET VIRKER kanskje som en mer sannsynlig skytsengel for rusreformen, men er notorisk vage i sitt nylig publiserte forslag til partiprogram. Riktignok ønsker de en rusreform, men formuleringen «Rusavhengige skal som hovedregel ikke møtes med straff for bruk», er urovekkende. Forhåpentligvis er Jan Bøhlers overgang til Senterpartiet et frampek om at Ap lander på riktig side av historien, og sikrer støtte til rusreformen på landsmøtet i april 2021. AUF har vært forbilledlig klare om behovet for en rusreform, og vil få en nøkkelrolle. 

Tryggere Ungdom ble opprettet blant annet for å organisere og gi en politisk stemme til unge personer som ønsker en annen tilnærming til forebygging enn straffeforfølgelse. Det viktigste du kan gjøre for å sikre rusreformen, er å snakke med venner, bekjente og familie om hvorfor reformen er viktig. Prioritér dem med tilknytning til Ap eller Frp.

Våren 2021 skal Stortinget stemme over lovendringene som kan bidra til å dra samfunnet et stort steg i retning av å oppfylle idealet om menneskerettigheter for alle. For fortsatt er det slik at en person som bruker heroin mot traumene etter seksuelle overgrep i barndommen, kan få kroppens hulrom «ransaket» av autoriteter i læruniform. Fortsatt straffeforfølges barn og ungdom i Oslo som er mørke i huden, langt oftere enn hvite til tross for at de bruker halvparten så mye narkotika. Fortsatt unngår enkelte narkotikabrukere å ringe ambulanse av frykt for straff og stigma. Vil du hjelpe oss med å redde rusreformen før det er for sent?

LES OGSÅ: Slik er de nye rusvanene våre under korona

Illustrasjon: Herman Breda Enkerud