Problemet med å kopiere 100 gecs er at spastisk sjangerhopping krever musikalsk ekspertise. Hvis ikke tipper det over i å være ren gimmick.

MELDING: Vestkant-rappar AVGVSTVS kleinar det til for seg sjølv som traprapper, men skin over elektroniske beats.

Sterk debut fra den norsk-islandske elektronikaduoen.

ANMELDELSE: Mon Anomi er et prosjekt som får gjort mye på bare seks låter.

Det er ikke alltid det kommer noe godt ut av å være direkte inspirert av The Shape of Jazz To Come, men Closeness er svært vellykket.

Trondheimsrapperne i Bulmboys har slått seg sammen med Gerald Ofori og blitt VNMS. Allerede er de så komfortable i eget uttrykk at de både skaper forventninger og uredd bryter dem.

Ikke overraskende har karanteneplater blitt en greie i løpet av året som har gått.

På Firenze’s Finest skinner Undergrunns evne til samspill – både innad i gjengen og med andre artister.

«Inner Song» er fint, flinkt og forglemmelig. Mesteparten av det, i alle fall.

Åttitallsreferanser og endetidsstemning på den riktige måten.

Jonas V har rukket å bli en slags rapveteran, men debutalbumet har latt vente på seg helt til nå. UN666UTT er en ti låter lang kulminasjon av Jonas Vs utvikling i løpet av 2010-tallet, og er dermed god musikk, selv om skiva ikke byr på mange overraskelser.

Etter laaaang ventetid er Lil Uzi Vert-albumet her, og selvfølgelig rapper han som om han Naruto-løper over Dødsstjernen med tårer strømmende ned ansiktet.

På To Tanesha går dancehall-legenden i retning R&B, til blandet resultat.

Siri Byrkjedals Songs for a Restless World bidrar verken til klimakampen eller popmusikken.

Helt Okay!

Anmeldelse: Tory Lanez Chixtape 5 er … helt ok!

Jacquees er på sitt beste når han lager soveroms-R&B.

Anmeldelse: Liturgys nyeste album er ekstremt mye. Det er også ekstremt bra.

Lars Vaular er fortsatt blant landets fremste tekstforfattere. 

I første del av James Ferraros sci-fi-albumserie går verden under til lyden av dundrende paukeslag, industriell metallklang og trance-elementer.

Vin og rap-albumet er så tidstypisk at det nesten avføder 2018-nostalgi allerede i mai 2018. Nettopp derfor kommer folk til å høre på det også om ti år.

På Cezinandos «Noen ganger og andre» har det upolerte blitt erstattet med storslått popsensibilitet – og det funker veldig bra.

Den beste låta på The Weeknds Starboy setter resten av albumet i et dårlig lys.

Aasen tar helg er en plate som roper GOD HELG gjennom hele uka.