De 13 nyeste sporene fra Ullis Tapes er de hittil mest helhetlige.

Debutalbumet til Eirik Aas er et eksempel på hvordan et overprodusert album kan ende opp mindre autentisk, og blottlegge artistens fravær av karakter.

Tøyen-rapperen har en allsidighet mange kan drømme om.

Å bli sprø har gitt hakket bedre musikalsk uttelling for Grimes enn det gjorde for Kanye.

Squarepusher konstruerer låtene sine som gode actionsekvenser, mener musikkanmelder Eirik Kjøs Usterud. 

Sørstatsrapper Quando Rondos «Qpac» vitner om en 20-åring som er på vei til å finne en unik stemme i mainstreamen. Men bare nesten.

Eklektisk og spennende – rapper/sanger/pop-artist, 070 Shake, lar seg ikke sette i bås.

«Det lille ingenting» er sikker brukbart hvis man kjører bil og/eller tenker på noe annet. Hører man etter er det fullstendig uinteressant.

Drego & Benos «Sorry for the Autotune» gjør klart en gang for alle at Detroit igjen er å regne med som hiphop-by.

På albumet Look Up Sharp forteller Ekko Festival-aktuelle Carla dal Forno historien om et liv som lengter etter intimitet, men som feiler og tar fatt på det ukjente.

Skisser fra et ekteskap: «GIFT» tar med seg det beste fra Aslak Hartbergs musikalske fortid, og pakker det inn i et seks spors konseptalbum om samlivsbrudd.

Hvis det er noen Hanne Kolstø må kjempe mot å høres ut som, er det ikke andre norske poprock-artister, men seg selv.

Nei, overraskende nok: Chain Wallet skifter aldri gir, men det er ikke nødvendigvis en dum ting.

«Blood Bitch» klarer å overføre hver minste lyd og hvert minste hviskende ord på kroppen.

Hva er vi nå? / H.E.V.N. er en nysgjerrighetspirrende smakebit på to artister som oser av potensial til å gjøre Norge litt mer sexy.

Biosphere får omsider en mer menneskelig stemme, og resultatet er formidabelt.