NATT&DAGs nye finske spaltist tar et oppgjør med lathetskulturen blant norske forfattere. Hvordan vet du at en forfatter er norsk,...
Den trettende sesongen av Hver gang vi møtes går endelig mot slutten. Hvorfor er det noe å glede seg over?
Det kan virke harmløst at en gjeng etablerte og kjempeetablerte artister i alle aldre skal fylle beste sendetid på TV2 med klam gråting og grenseløs framsnakking. I realiteten er det et alvorlig sykdomstegn med samme diagnose som resten av underholdingskulturen: Latskapens hendige resirkulering.
Det populære musikkprogrammet begynte allerede i 2012. Det var slikt sett tidlig ute som en av de mange fenomene på tv- og lydflater som er rammet av vår kulturs snart blodig søte kløe etter å se det vi allerede kjenner en gang til med ørsmå endringer. Vi er vitne til en latskap som rammer dobbelt: både produsentene og konsumentene.
Vi bruker gamle helters kostymer for å fortelle en ny, og nesten lik, historie, med frykt for risikoen ved å skape noe nytt. I film- og serieverden står det illest til, men også musikken lider. Vi bruker gamle hooks i poplåter, fordi vi vet de fungerer, fordi vi vet de allerede spiller på assosiasjoner og minner. Gjenkjennelighetens snarvei er like fristende som den er innbringende, men til slutt leder den til tørr og uthult plagiatkultur.
De unges fall
Hver gang vi møtes er en del av samme problem. Programmet kretser rundt allerede etablerte artister, som igjen covrer allerede etablerte artister og allerede etablerte låter på et allerede etablert program. Mest irriterende er det at
LES VIDERE GRATIS
Alt du må gjøre er å registrere deg. Det går raskt og koster ingenting.
Personvernserklæringen vår kan leses her.
Ironien er komplett når selvhjelpsbøkene Bedre på livet og Boken om din fremtid bare leder oss inn i videre fortapelse og håpløshet.
Er 2023 året vi alle skal gå i dypet av oss selv for virkelig å blomstre som engasjerte influencere på sosiale medier?
Før årets første nyttårsløfter ble brutt, kom to bøker som for alvor gir skyts til å følge drømmen om å bli et bedre menneske i 2023. Bedre på livet av Belinda Jakobsen og Isabelle Engelhart Corneliussen, og Boken om din fremtid av Sophie-Elise Isachsen.
Et godt menneske, vet vi alle, kjennetegnes først og fremst av sitt behov for å være synlig, brautende og påtrengende – helst på sosiale medier. Slik kan det i det minste virke, om man følger oppskriften til disse tre forfatterne. Som Jakobsen så fint skriver det selv: «Ved å gå i dypet av meg selv, og ved å lure hjernen min en smule, hadde jeg gått fra å avskrive at jeg hadde noe som helst på sosiale medier å gjøre, til å sitre av iver og ekstase.»
Disse bøkene, i all deres platthet, er selve roten til flere av problemene de selv ønsker å løse.
Ved å gå i dypet av meg selv, og ved å lure hjernen min en smule, hadde jeg gått fra å avskrive at jeg hadde noe som helst på sosiale medier å gjøre, til å sitre av iver og ekstase
Belinda Jakobsen
Veien ut av middelmådighet
Bedre på livet er skrevet med to klart adskilte forfatterstemmer, hvor Isabelle Engelhart Corneliussen virker som guru og fagperson, mens Belinda Jakobsen forteller om sin overgang fra meningstap og tomhet i sofaen, til suksess på Instagram og bosted i Spania. Corneliussen jobber som livsmestringscoach, mens Jakobsen er planteinfluencer. Sammen har de podkasten Becoming som skal hjelpe lytteren med «å få det bedre enn middelmådig». Dette er også utgangspunktet for boka Bedre på livet.
Sophie-Elises formål er på sin side å hjelpe leseren med å endre tankemønster, slik at man kommer ut av vanen om å fortelle seg selv giftige og destruktive fortellinger. Fint det, men er ikke Sophie-Elise selv, med sitt glossy influencer-liv, selve opphavet til flere av de destruktive fortellingene mange tenåringer forteller seg selv? Skal vi virkelig tillate henne å feste grep om tenåringers livsstilsvalg i enda større grad?
Meg meg meg meg
LES VIDERE GRATIS
Alt du må gjøre er å registrere deg. Det går raskt og koster ingenting.
Personvernserklæringen vår kan leses her.
I dag publiserte NATT&DAG kommentaren NRKs nye arkivavtale er uakseptabel. Her er NRKs tilsvar. NRK ønsker å dele mest mulig av arkivinnholdet vårt som er en viktig del av norsk kulturarv. I dag har vi rundt 150 000 programmer tilgjengelig. Antallet øker for hver dag og vi jobber med å digitalisere og gjøre alt publisert innhold tilgjengelig for publikum, både eldre og nyere innhold. Det betyr at NRK bruker mye ressurser på å gjøre alt nytt innhold tilgjengelig for publikum. Vi klarte imidlertid ikke å få til en avtale med Norwaco som gir oss rettigheter til å publisere alt vi […]
LES VIDERE GRATIS
Alt du må gjøre er å registrere deg. Det går raskt og koster ingenting.
Personvernserklæringen vår kan leses her.
I 1988 sendte NRK et program som het «Blått lys for Norge». Programmet var en merkelig blanding av fakta og fiksjon. «Blått lys for Norge» tok form av et program fra fremtiden – nærmere bestemt 1996 – da A/S Norge var svekket av sviktende oljepriser, avhengighet av råvareeksport, liten omstillingsevne, tafatte politikere, lite forskning og få kvalifiserte teknologer. I den fiktive dokumentaren prøver forskere å svare på spørsmålet: hvor gikk det galt? Blant dem, en viss 28 år gammel statsviter med navn Jonas Gahr Støre. Han var en av forskerne bak rapporten «Scenarioer for år 2000», som programmet tok utgangspunkt […]
LES VIDERE GRATIS
Alt du må gjøre er å registrere deg. Det går raskt og koster ingenting.
Personvernserklæringen vår kan leses her.
DU MERKET DET sikkert ikke, men 26. februar skjedde det noe som kommer til å endre verden. Etter flere år med rykter og forhåpningsfulle nettartikler i tech-magasiner, ble Spotify endelig lansert på det indiske markedet. Det er et tydelig symbol på at verdensveven faktisk har begynt med det den skulle: veve verden tettere sammen. I november ble strømmetjenesten lansert i Nord-Afrika og Midtøsten, mens stadig flere land i Sørøst-Asia også har fått tilgang de siste par årene. Samtidig er afrikansk musikk, spesielt fra land som Nigeria, Ghana og Sør-Afrika på vei opp. WizKid er en global superstjerne, og i hiphop […]
LES VIDERE GRATIS
Alt du må gjøre er å registrere deg. Det går raskt og koster ingenting.
Personvernserklæringen vår kan leses her.
Hvor mange flere inderlige elevrådsledere orker vi? Som krever at akkurat deres stemmer må bli hørt? Hvor mange flere innlegg av overspente, hormonelle gutter som skriver i vodkabattery-fylla og klager over at de aldri får sex selv om de er snille gutter? Av bråmodne jenter som likevel tenker at det er naturlig at allmuen får ta del i at de hater lekser? Dagbladet la ned sitt kommentarfelt tidligere i år, men stadig gjør de virkelige haterne, de mest energiske av karmataperne, en innsats. Jeg snakker ikke om folk som kommenterer enkeltsaker på en lite konstruktiv måte i sosiale medier. Det […]
LES VIDERE GRATIS
Alt du må gjøre er å registrere deg. Det går raskt og koster ingenting.
Personvernserklæringen vår kan leses her.