WWE Live kom til Norge, og vi pratet med aktørene utenfor ringen.

The Pussy Grabber Plays lar Trumps ofre komme til orde. Men er det noe vits å sette opp et teater som like gjerne kunne vært en kronikk?

Vi var på Elsker da verdens første drag-gruppe for mennesker med downs gjorde sin internasjonale debut. Det var helt rått.

Bjarte Tjøstheim, ein av humorbransjens mest sympatiske folk, har laga teater om det å vere redd for det meste.

Teaterhausten 2018 spenner breitt.

Verk Produksjoner vekker til live dei kunstneriske manifestene.

Else Kåss Furuseths «Gratulerer» er ei viktig framsyning. Det er ikkje nok å berre seie at den var god. Dette er ei framsyning folk burde gå å sjå.

Nå går det i alle fall bra! Antiteateret tok med seg prisen for årets beste scenekunst, hjem.

«Kasimir og Karoline» på Det Norske Teatret handler om et par som når bunnen på en Oktoberfest. Begjær! Sjalusi! Mørke personlighetstrekk!

En rapport fra en utflukt til Antiteaterets forestilling nr. 14: SNORK (det er navnet, ikke tilbakemeldingen).

Gjenkjennelsesalarm!

Det kan være at jeg trekkes mot det mer dramatiske, det mer destruktive eller ødeleggende, men det beskriver jo bare en flik av virkeligheten, sier Arne Lygre, aktuelle med stykket «La deg være».

La deg være er et eksistensielt drama som undersøker hvordan kriser kan få mennesker til å revurdere hvem de er.

Få førstehåndskjennskap til hvordan holdninger til nakenhet og seksualitet har endret seg gjennom tidene før det er for sent!

Multikunstneren Zachary Oberzan, som NATT&DAG intervjuet i 2013, innrømmer at han har store problemer med å skille virkelighet fra fiksjon.

Jødeforfølgelse kan med fordel kombineres med showdans​​

Kristian Berg Jåtten spilte 12 år gamle Oscar i den mørke forestillingen «La den rette komme inn», og brukte sin egen oppvekst som inspirasjon.

Takket være sin hårfine balanse mellom politikk og humor, unngår Motus å lage moralistisk empatiteater

Oslo Internasjonale Teaterfestival er ikke komplett uten minst én forestilling som faller inn under kategorien «wtf?!» CPR Practice er definitivt en slik forestilling.

Litt tung i hodet etter i går? Om du er villig til å gå inn i en spångbergsk transe, kan den svenske koreografen tilby deg den ultimate kur

Dana Michel maner frem et monster fra de aller mørkeste krokene i den amerikanske underbevisstheten. Forestillingen er tilsiktet ubehagelig, men kanskje ikke like relevant for det norske publikummet.

På sitt beste er His own room en subtilt morsom og kløktig forestilling. På sitt verste er den platt og fordummende.

La Mélancolie des Dragons får oss til å glemme vår scenekunstresignasjon og ønske å flytte inn i teateret for godt.

Ingen grunn til å tråle festivalprogrammet på egenhånd, når NATT&DAG kan gjøre det for deg.

Da Carte Blanche og det spanske stjerneskuddet Marcos Monrau gikk sammen om å lage forestilling om Edvard Munch var det ikke penselstrøk og fargekombinasjoner det handlet om.

Regissør Kjersti Horn hintet i forkant om at «Natten er dagens mor» kunne bli grenseoverskridende. Ble den det?

For regissør, og selvtitulert ond vitenskapsmann, Peer Perez Øian, ligner Hamlet en gjennomsnittlig Blindernstudent: en eksistensielt søkende fyr med depressive trekk, som er veldig sint på samfunnet.