De aller fleste av oss kunne trengt noen timer hos psykolog, og noen er heldige nok til å få det. Forhåpentligvis skjer det mye positiv endring når vi først går i terapi, men noe vil aldri forandre seg. Mennesker er rare og skaper ubehagelige og rare situasjoner nesten uansett hvor de er, så hvorfor skulle det ikke også skje i et lukket rom med en terapeut? Hvordan er det egentlig å være psykolog? Hva tenker de om oss? Vi spurte en psykolog spørsmålene vi alltid har villet få svar på. Hva er det verste du har opplevd på jobb eller […]
LES VIDERE GRATIS
Alt du må gjøre er å registrere deg. Det går raskt og koster ingenting.
Okkuperes psykologkontorene av de ressursterke med best livssjanser? Og betyr flere psykologer bare flere diagnoser? Vi ble med stjernepsykologen på bar.
Noen ganger føles det som om alle dør av dårlig psykisk uhelse for tida. De gjør ikke det, men man lurer jo på om vi står overfor en epidemi av partnerdrap, selvmord, angstanfall og nervøse sammenbrudd.
Kanskje er det bare kult å være litt shaky. Og i grunnen er det vel også bedre, reint mellommenneskelig, enn å være en sosial bulldoser som unevrotisk brøyter seg inn i alle sosiale sammenkomster. Men er det et problem? Må vi hjelpes? Trenger vi mer psykisk helsehjelp? Må vi sitte litt ned med en terapeut i enerom for å «snakke ut» om hvordan det går?
Den moderne terapifetisjen og kjendisjournalistikken har merkelige og uforventede overlapp. Selvutlevering og åpenhet er en verdifull valør for liksom å komme i balanse igjen. Mekanismen er også den samme – den talende, utleverende som sitter på den ene siden av bordet, og journalisten eller terapeuten på den andre med pennen i hånden og notatblokka på bordet.
Og midt mellom den lyttende og den talende, ligger frelsen: Åpenheten, selvutleveringen, erkjennelsen, selvrefleksjonen.
«Terapiens triumf er kulturens fall»
Kanskje er det noe slikt professor i sosialpsykologi ved Universitetet i Oslo, Ole Jacob Madsen, tenker på når han snakker om «terapisamfunnet» under boklanseringa si på Tronsmo, en torsdag i april.
«Terapiens triumf er kulturens fall», erklærer han skråsikkert fra en lenestol. Han har nylig sluppet boka Helsestasjonismen og andre essays, en samling brannfakler i den terapeutiske offentligheten. Hvorfor hater han terapien så inderlig? NATT&DAG har tatt turen for å høre hva han har å si.
Etter samtalen skal vi intervjue ham. Det viser seg at intervjuet skal foregå på et langbord på Cafe Amsterdam, omgitt av Madsens venner, kolleger og studenter. Et slags gruppeintervju, kanskje nettopp for å bryte ned terapiterroren som rir det moderne samfunnet. Kanskje vil vi få et renere bildet av ham blant venner, mens han drikker øl og forsiktig spiser en hamburger mellom utsvevende analyser?
Ikke abonnent? Med NATT&DAG-abo får du tilgang til alle våre saker, men også hyggelige priser på alle våre fester, konserter på Parkteatret, filmvisninger på Vega og mye mer.
Du kommer til å spare penger om du liker å leve livet.
I en kommentar på nattogdag.no (først publisert på Manifest sine nettsider) forteller Toril Hjorthol om hvordan hun opplevde en depresjon etter å ha fullført utdannelsen. Hun oppsøkte psykolog og fikk beskjed om å «reise til syden, kjøpe ny kjole, drikke vin og kjenne på hvor deilig det er å være til». Hun mener beskjeden om å «shoppe bort angsten» vitner om et skremmende menneskesyn. Hvor vanlig er Hjorthols psykolog-opplevelse? Google-søkeresultater (variasjoner over «dårlig psykolog») antyder en avgrunn av negative terapi-erfaringer. «[…]ble henvist for spiseforstyrrelser, og fikk høre at jeg vil bli mye penere med litt kjøtt på beina», skriver en bruker […]
LES VIDERE GRATIS
Alt du må gjøre er å registrere deg. Det går raskt og koster ingenting.