konspirasjonsteorier

Vi lever i konspiratoriske tider, der folk i fullt alvor tror at øglemennesker fra ytre verdensrom styrer verdensøkonomien, mens demokratiske politikere drikker babyblod sammen med Tom Hanks i kjelleren til pizzarestauranter. Men det spiller uansett ingen rolle, siden vi jo alle bare lever i en VR-simulering i The Matrix – så frem til vi våkner opp klisne i podden kan vi like gjerne kose oss med eksentriske, konspirasjonsteoretiske kultfilmer.

Klassisk kult

WINTER KILLS
USA – 1979. Manus & regi: William Richert.
Med: Jeff Bridges, John Huston, Anthony Perkins, Eli Wallach & Elizabeth Taylor. 

«They are the power. Protected by violence and ruled by corruption».

Det er litt spesielt at en film om konspirasjonsteorier ender opp med å stå i sentrum for virkelige konspirasjoner. Winter Kills gjenstår som en av de mer trøblete produksjonene i moderne filmhistorie; der opptakene ble stanset tre ganger, fint få av de medvirkende fikk betalt for jobben og den ene produsenten ble dømt til førti års fengsel – mens den andre ble funnet lenket til en radiator med to pistolkuler i skolten to uker før filmens premiere. Regissøren William Richert hevdet at Winter Kills deretter ble bevisst begravet av distributøren Embassy Pictures, etter påtrykk fra Kennedy-familien. Winter Kills ble knapt sett av noen, noe som er desto mer oppsiktsvekkende med tanke på den prestisjefylte rollelista, men har i senere år blitt gjenoppdaget på hjemmekino. Dette var uansett dømt til å bli et kontroversielt prosjekt; på slutten av syttitallet var folk flest ikke klare for å se en syrlig konspirasjonssatire om attentatet på John F. Kennedy, som insinuerte at presidenten egentlig var en sexavhengig mariunettdukke som rakk å knulle over to tusen kvinner i Det hvite hus før han ble myrdet av en kriminell kabal ledet av hans egen far Joseph Kennedy. Spoiler.

Historien er basert på en kontroversiell roman av Richard Condon (som hadde gjort seg kjent med konspirasjonsklassikeren The Manchurian Candidate). Et surrealistisk sammensurium inspirert av konspirasjonsteoriene spunnet rundt drapet på Kennedy, som får Oliver Stones JFK til å minne om en nøktern dokumentar. I denne alternative versjonen har presidenten fått dekknavnet Timothy Keagan, som ble myrdet av snikskytter i 1960. Sytten år senere oppdager presidentens halvbror Nick (Jeff Bridges) at attentatet egentlig ble begått av leiemorderen Fletcher (Joe Spinell), som minutter før sin død forteller at drapsvåpenet er skjult i en bygning i Philadelphia. Så fort Nick oppdriver dette våpenet blir medhjelperne hans skutt i hjel på åpen gate, før noen stikker av med alle bevis. Nick søker dekning hos sin far Pa (John Huston), en mektig forretningsmogul som lever forskanset på en enorm eiendom isolert i California-ørkenen (åpenbart basert på Joseph P. Kennedy). Som enearving til dette familieimperiet er Nick en privilegert rikmannssønn med begrenset bakkekontakt, og han er veldig lett å manipulere. Pappa tilbyr seg å hjelpe ham med å spore opp info om hvem som drepte president-halvbroren, og sender Nick gjennom en komplisert hinderløype full av kryptiske ledetråder og frustrerende blindspor. På veien blir de fleste Nick kommer i kontakt med drept, mens en assortert utvalg av inkompetente snikmordere jevnlig prøver å kverke ham.