I LIKHET MED falske nyheter, Astrazeneca-frykt og Funkygine kan det virke som om også konspirasjonsteorier er overalt for tiden. De har tilsynelatende også nådd feeden til unge nordmenn. I en undersøkelse av nordmenn mellom 20 og 30 sine medievaner, utført av Opinion på oppdrag fra NATT&DAG, nevner mellom 3 og 6 % av de spurte at de tror på tre navngitte konspirasjonsteorier. 3 % av norske unge tror at valgfusk fratok Trump valgseieren, 6 % tror at Covid-19 er menneskeskapt og bevisst spredt og 5 % at Antifa var med på stormingen av den amerikanske kongressen.
Tallene fører til flere spørsmål, for eksempel: Er det egentlig flere som tror på konspirasjonsteorier «nå» enn «før»? Har internett påvirket antallet? Og hvor farlig er disse overbevisningene?
La oss starte fra begynnelsen. Er det grunn til å at tro at flere tror på konspirasjonsteorier nå enn før? Nei, mener den amerikanske konspirasjons-forskeren Joseph Uscinski, som er professor ved University i Miami og dukker opp som kilde i de fleste saker om konspirasjonsteorier i USA. Skal man tro Uscinski er vi faktisk ganske langt unna en konspirasjonstopp, i alle fall i USA. I forskningsrapporten American Conspiracy Theories (2014), hevder han og medforfatter Joseph M. Parent nemlig at konspirasjonsteorier var mest utbredt i 1890- og 1950-årene, og at tendensen til konspiratorisk tenkning blant amerikanere har sunket siden 60-tallet. Mye har skjedd de siste årene, absolutt, men ikke når det gjelder konspirasjonsfronten, skal man tro Uscinski. I en episode av The Lawfare Podcast fra 8. april i år hevder han at nivået fremdeles er omtrent som før.
Men hvordan står det til i Norge?
Religionshistoriker og professor ved Institutt for arkeologi og religionsvitenskap på NTNU, Asbjørn Dyrendal, har forsket og skrevet mye om konspirasjonsteorier, og sittet i styringsgruppen, formidlingsutvalget og tiltaksgruppen for COST-prosjektet Comparative Analysis of Conspiracy Theory, samt ledet forskningsgruppen KONSPISK om konspirasjonsteori i skolen. Han har kanskje noen svar?
Overdriver mediene hvor mange som tror på konspirasjonsteorier nå, og hvor farlig det egentlig er?
– Jeg er tilbøyelig til å være langt på vei enig med Uscinski i svært mye av det han sier. Derimot er spørsmålet om farlighet langt mer komplisert. Tidlig i karrieren var jeg nok mer skeptisk til skadevirkningene i stabile demokrati, men etter å ha holdt på i noen tiår ser jeg data som tyder på at vi bør være mer vaktsomme.
Om nordmenn er mer tilbøyelige til å tro på konspirasjonsteorier enn tidligere, vet man ifølge Dyrendal rett og slett ikke nok om. Han peker for eksempel på at konspirasjonsteorier i perioder har vært veldige vanlige forklaringer på fenomener i det norske samfunnet. Men hva med internett, da? Skulle ikke feeden vår gjøre oss mer konspiratoriske?
Heller ikke her er det ifølge Dyrendal lett å konkludere.
– Det kan slå begge veier. Det vi vet om internett er at spredning skjer fortere. Vi har grunn til å tro at det påvirker konspirasjonstro, men det påvirker også skepsis til og bevissthet om konspirasjonsteorier.
Apropos spredning. Undersøkelsen fra Opinion viser at amerikansk kulturimperialisme gjør seg gjeldende også når det gjelder konspirasjonsteorier, en tendens Dyrendal også bekrefter: nordmenn har historisk sett tatt etter amerikanere og resten av verden når det kommer til konspirasjoner. Men hva med norske konspirasjonsteorier? Finnes de, eller klarer vi ikke finne på våre egne i dette nisseluelandet?
I rapporten Conspiracy Theories and the Nordic Countries, hvor Dyrendal har bidratt, nevnes konspirasjonsteorier om islam og jøder som spesielt populære i norden, men det nevnes få som er spesifikke for Norge. En av få, er at «den norske ulvestammen er fremavlet eller importert av mer urbane miljøvernere». Dyrendal nevner også diskusjonen om hvordan hovedflyplassen endte opp på Gardermoen, som var tema for true crime-serien «Mannen som falt» fra i fjor.
Vi vet også lite om hvilke norske konspirasjonsteorier, om noen, som er populære for tiden.
– Jeg har ingen nyere data som er på et representativt utvalg. Men sannsynligvis er det korona-konspi. Som troen på at korona egentlig er oppskrytt av autoritære eller diktatoriske myndigheter som er positivt korrelert med meninger om at koronaviruset er biologisk våpen skapt av fæle folk.
Er det noen tydelige forskjeller mellom hva unge og voksne nordmenn tror på?
– Veldig forenklet: Folk er mer opptatt av det som angår dem selv. Forskjellene er sjelden store, men unge er gjerne litt mer opptatt av teorier som er relevante for ungdom (f.eks ungdomskultur), mens eldre er litt mer opptatt av teorier som handler om «kulturen vår». Vi har ikke forskning på hvordan dette ser ut i Norge. Konspirasjonsteorier om grupper med lite makt i samfunnet, men feks annen religion, er av dem som i enkelte internasjonale undersøkelser er mer populære blant eldre enn yngre?
Er det grunner til å tro at konspirasjonstenkning blant unge nordmenn vil øke de neste årene?
– Jada. For eksempel på grunn av all marginaliseringen og kriseerfaringen gjennom koronapandemien. Det er også grunner til å mistenke at det ikke vil spille så stor rolle, i og med at det lille vi har av data ikke peker ut konspirasjonstenkning som spesielt økende i den sammenhengen.
En dag vil vi kanskje tenke tilbake på 2021 som året vi bekymret oss for mye over konspirasjonsteorier, eller kanskje året rett før alle innså at QAnon faktisk hadde noe for seg. Skal man tro forskere og media er det altså vanskelig å tallfeste konkrete endringer i antallet mennesker som tror på konspirasjoner, eller om internett faktisk har overbevist flere om at konspirasjonsteorier som pizzagate er ekte. Men ting er i alle fall helt sikkert, og det er at vi må stenge 5g-nettet før Nancy Pelosi får tilgang på hjernene våre.