eurodance

NÅR VILDE TUVS «Ensom Cowgirl» starter hører man lyden av en fest som er langt borte, men som sakte kommer nærmere. Arrangementet begynner flytende, nesten som det henger i rommet. Men etterhvert som mektige synth-arpeggioer og nådeløse trommer sakte innføres, er arrangementet med ett i fokus. Du er ikke lenger uteforstående, men festens midtpunkt. Lignende effekt finner du i «Space Debris» av Erick Ellectrick, der han skriker  i noe som kan være enten smerte, ekstase – eller begge deler, midt i de brente restene av en danselåt. Dette er de norske representantene for post-eurodance, den nye bevegelsen vi ser hos […]