Akkurat som med elbilens opptog sniker snegler, sirisser, ormer og bøllete biller seg lydløst inn på nordmenns asjetter og debatter i rasende tempo. Hvorfor skal du bry deg, og hva er verdt å tenke på?
Mer fra NATT&DAGs guide til å spise insekter:
– Krypdyrknasking: Alt du trenger å vite
– 1,2 trillioner grunner til å tenke seg om før du spiser insekter
Med økende planetære hetetokter har jakten etter botemidler blitt mer og mer intens. Og med årene har, en av mange, dømmende fingre blitt rettet mot matvanene våre.
Jevnt og trutt har mediene de siste årene deklamert at de har funnet løsningen – klimakrisens hellige gral, proteinets messias og vegetarianerenes moralske akilleshæl: insekter. Fylt av alle vitaminer og proteiner, klimavennlige og langt mer humant enn oppdrett av gårdsdyr har dommen vært positiv hos de lærde. Likevel har det aldri fått medfart her til lands.
Gang på gang har «start-ups» introdusert burgere med siriss-mel, eller brød lagd på melormer. Gang på gang har de gått konkurs.
Til tross for stadig bekreftende forskning, og det faktum at mennesker har spist insekter siden vi først satt foten på kloden, er den jevne nordmann livredd krypene. Og siden EU først godkjente den gule melormen til matkonsum i 2021 har nordmenn satt seg på bakbena. Likefullt har EU i år godkjent ytterligere to insektprodukter til bruk i menneskemat. Per dags dato er det tørkede, fryste eller pulveriserte larver av gul melorm, europeisk vandregresshoppe i fryst, tørket eller pulverform, hussiriss i fryst, tørket eller pulverform, og larver av liten melbille i fryst, paste, tørket eller pulverform som er godkjent til matkonsum, og Ola og Kari Nordmann er i harnisk. De har konfrontrert dagligvarekjedene, bjeffet på fjesboka og startet underskriftskampanjen «Nei til insekter i maten vår» som i skrivende stund har 9000 (skikkelig sinna!) underskrifter.
Det betyr derimot ikke at de blir tatt inn i den norsk-kulinariske-byråkratiske folden. Insekter regnes som såkalt «ny mat». Og det er opp til staten avgjøre, etter en risikovurdering, om maten skal kunne godkjennes og omsettes. Det bryr selvsagt ikke Facebookbruker over 40 seg om.
Den byråkratiske hinderløypa har gjort lite for å berolige motstanderne. Folkeopinionen til insektene er generell lav. Allerede før 2021 kunne produsenter søke om å selge produkter med insekter. Og gang på gang har «start-ups» introdusert burgere med siriss-mel, eller brød lagd på melormer. Gang på gang har de gått konkurs.
Fra poteten du friterer, til høna du også friterer – alt har insekter i seg. De utgjør så å si starten av alle næringskjeder. Store deler av verden har for vane å spise insekter, men mens franskmennene slurper i seg snegler og kaller det «fine dining» tviholder vi på Grandiosaen vår. Hvorfor er vi så forbanna motvillige til å spise insekter? Er det egentlig noe stress? Hva vil det si om vi starter med insektsoppdrett i stor skala? Og hvor kan du få tak i insekter i dag?
Mer fra NATT&DAGs guide til å spise insekter:
– Krypdyrknasking: Alt du trenger å vite
– 1,2 trillioner grunner til å tenke seg om før du spiser insekter