– Hvem i helvete sitter DER nå?, spør Ketsjup idet han vandrer oppover gatene på Grünerløkka sammen med sin trofaste kompanjong Sennep.
Svaret er ikke overraskende: Purunge byfugler, stupfulle på utvanna pils som smaker vann tilsatt jern. Og, faktisk, en grånende kvartett som ser ut som avdanka finanshaier. Et sikkert tegn på utfordrende økonomiske tider, det. Eller at enkelte gniene jævler nekter å gjøre byen til det den fortjener å være.
Dyrtid til tross, Oslofolk bruker store summer på dyre spisesteder som gir seg ut for å være nabolagskaféer. Men har klassisk rikmannskost noe å by på? Ketsjup og Sennep dro på Bristol Grill for å se hva en klassisk middag kan være i 2023.
Det er endelig på tide å diskutere insekter igjen! Akkurat som med elbilens opptog sniker snegler, sirisser, ormer og bøllete biller seg lydløst inn på nordmenns asjetter og debatter i rasende tempo. Hvorfor skal du bry deg, og hva er verdt å tenke på?
Dette var innledningen til guiden i mars-utgaven av avisa. Ønsker du å lese om hvor, og hvordan, du kan få tak i insekt- og insektprodukter selv kan du gjøre det HER. Om du vil heller vil gruble over de moralske spørsmålene bak insektoppdrett kan du gjøre det HER.
Med økende planetære hetetokter har jakten etter botemidler blitt mer og mer intens. Og med årene har, en av mange, dømmende fingre blitt rettet mot matvanene våre.
Jevnt og trutt har mediene de siste årene deklamert at de har funnet løsningen – klimakrisens hellige gral, proteinets messias og vegetarianerenes moralske akilleshæl: insekter. Fylt av alle vitaminer og proteiner, klimavennlige og langt mer humant enn oppdrett av gårdsdyr har dommen vært positiv hos de lærde. Likevel har det aldri fått medfart her til lands.
Gang på gang har «start-ups» introdusert burgere med siriss-mel, eller brød lagd på melormer. Gang på gang har de gått konkurs.
Flere og flere insektprodukter blir godkjent av EU, og presset om å legge om dietten vår blir stadig større. For alt vi vet står vi overfor fremveksten av en ny industri her til lands: Insektsoppdretten. Og med det følger det noen relevante og banale spørsmål som, så langt, ikke har blitt stilt – fordi de er litt kleine å stille.
Når en bille står opp en bille-morgen, og tar på sine bille-briller, drikker sin bille-kaffe og kjører til sin bille-jobb: Hva opplever han da? Ikke godt å si.
Det er få spørsmål som føles mer barnslig å ytre enn «hva er et insektliv verdt?». Men sånne «banale» spørsmål er det er kanskje på tide med nå som man står på terskelen til en legalisert storoppdrett av krypa. De har tross alt ikke blitt nevnt før. Den eksisterende debatten har hovedsakelig dreid seg rundt forslitte ikke-spørsmål og blind lovprisning. Tilsynelatende med illsinte boomers på den ene siden og nyfrelste hippier på den andre.
Heldigvis er vi klare til å dra på oss aliminumsfoliehatten og heve røsten – i form av etiske, praktiske og tullete spørsmål.
Et insektstikk til kritikerne
For ørtende gang har mediene (denne gangen er det saktens vår tur) annonsert det store skiftet – at insektburgere og -brød er klare til å fylle butikkhyllene. Samtidig kan vi vente oss at den rare ungen i din sønns barnehage, som spiser meitemark i friminuttene, om få strakser blir å anse som klimaradikal istedenfor litt treig.