Duoen prøver en pils og en middag til under to hundre på Grønland.
Med elendig personlig økonomi, et uregulert leiemarked som spiser alle ikke-nepo babies til middag og kun en spalte i en gateavis som eneste faste inntektskilde, har Ketsjup valgt å undersøke hvor i Oslo du kan få et godt måltid for en billig penge. Med seg på besøket tar han med seg sin faste følgesvenn og ledsager Sennep.
Beslutningen faller umiddelbart på å besøke «institusjonen» Punjab Tandoori på Grønland. Restauranten har siden 1990 servert tradisjonelle indiske retter for under hundrelappen og er viden kjent som et av de fremste stedene for en lutfattig student.
– Holder stedet mål i 2023? spør Ketsjup mens de rusler langs Grønlandsleiret.
Lite rammet av inflasjonen
– Jeg så i mine grundige forhåndsundersøkelser et avisoppslag fra 2005 hvor dagens rett kostet bare 59 norske kroner. Jeg brukte en inflasjonskalkulator fra Smartepenger.no og den sa at dagens nå skal koste 92 kroner. Med dagens varekostnader kan det kanskje være litt høyere, spekulerer Sennep.
– Det er den samme familien som også driver den litt mer forfina restauranten Theka oppe på Olaf Ryes plass. De har beina godt plantet i to ulike segmenter: Kostbar indisk til bemidla løkka-folk og mer folkelig middagsmat her nede på Grønland, sier Ketsjup.
Punjabs store uteservering ligger midt i Bylivsgata Grønland, et midlertidig tiltak og tilrettelegging for økt byliv med opphold og aktivitet langs hele Grønland. Bort skal bilene, inn skal folk, grøntarealer og generell hygge. Idet Ketsjup og Sennep setter seg er det selvsagt en biljævel som sniker seg gjennom gågate-passasjen. Begge i spisefølget hater bilen i byen, men mest fordi ingen av dem har råd til den slags luksus. De later som de spytter i retning av bilen før de entrer restauranten.
Skiltet utenfor døra melder at det ikke skal koste deg mer enn 99 kroner for dagens bestående av hovedrett, salat og nan.
– Det er ikke mange steder du får en fullverdig middag for hundrelappen lenger, sier Sennep.
– Og bæreposen har jo blitt så dyr!!! sier Ketsjup.
Uskrevne regler
Begge to har med jevne mellomrom besøkt Punjab tidligere og kan derfor
de uskrevne reglene: Stå i kø foran kantinedisken, ha bestillingen din klar, ikke still spørsmål, vent rett ved kassa for å plukke opp maten din – det tar vanligvis maksimalt fem minutter.
– Dette er akkurat som i Seinfeld, hikster Sennep med en Westerdals-aktig latter.
Sennep er dog opptatt med å finne riktig sted for fotografering og tripper ut av restauranten for å finne et bord på uteserveringen. Det gjør at Ketsjup står igjen alene og ser at alle andre i senlunsjkøen får maten deres før dem.
– Garlic Chicken og dagens! gjaller det fra mannen bak kassa.
Ketsjup plukker opp maten og skyter inn et lite spørsmål om hva som egentlig er dagens rett. Servitøren (?) bak sleivene unngår øyekontakt mens han fullstendig uinteressert mumler «Curry. Kylling».
– Med så lave priser må det være et voldsomt volum av retter som må ut. De har ikke tid til pjatt, noe jeg respekterer, sier Ketsjup mens de setter seg.
Byjungel
– For et styr asså! Unnskyld meg for at jeg er streng, men dette er bare et helt forferdelig sted. Jeg skjønner ingenting, meddeler hun til bordet sitt.
Allerede før første tygg setter en eldre dame og følge seg ved nabobordet. De har sannsynligvis ikke besøkt restauranten tidligere. Vepsen har begynt å bli hissig og småfugler hopper rundt for å plukke opp smulene av nan på bakken. Det uler i sirener fra politihuset og enda flere biler forsøker å snike seg gjennom den «avstengte» gata. De grønne arealene Oslo kommune har plantet isolerer gaten til en egen verden. De to sitter midt
i et mikrokosmos av dyreliv, byliv og sinte gamle damer.
– Jeg har aldri vært så nære naturen midt i byen, sier Sennep henfallen.
Sennep går for å hente ølen de bestilte og idet han reiser seg kommer en gigantisk måke og forsyner seg grovt fra restene bordet bak ryggen til Ketsjup – nok en statist i den kaotiske iscenesettelsen. Sennep er tørst og ølen kommer straks til bordet. De ble fristet av Punjab pils på tapp, brygget av Grünerløkka Brygghus.
– Humle i ølen og humler i lufta, humrer Ketsjup.
Selve rettene har enkle smaker. Salaten er litt dvask etter å ha stått klar på kantinedisken i uante minutter, men
litt myntechutney og raita på toppen kamuflerer det hele. De to er enige om at sausene kanskje ikke er så kremete som mange forestiller seg, men de er fortsatt velsmakende nok.
Store og myksprø flak med nan brukes til å sope opp de siste sausrestene på tallerken. En pils og en middag for under to hundre kroner er ikke en nevneverdig budsjettoverskridelse, blir de enige om.
– Selv i tøffe tider er det viktig å unne seg noe godt. Jeg synes sju kroner over inflasjonstallene for en dagens er innenfor rimelighetens grenser.