Smykker i forkledning

b
a

Endelig er et tidligere tomrom fylt: savnet etter barndommens svunne leker, som legoklossene, sprettballen, Rubiks kube og ikke minst dyrene. Nærmere bestemt de tidløse, små plastdyrene som alle hadde noen eksemplarer av i sin lekesamling, men som ingen riktig visste hvor kom fra. Nå er de altså tilbake. Denne gangen i smykkeform.

Miss Disguise hadde ingen store planer om å bli smykkedesigner. Lekefetisjen drev henne inn i det. («Jeg vokste aldri helt fra ideen om at leketøysbutikker var morsomt.») Ideen om smykkene kom på en liten visitt til en stor leketøysbutikk i de nevnte plastikkdyrenes hjemland, Tyskland.

-Der kom jeg på at jeg hadde lyst til å lage smykker med disse dyra og kjøpte med meg 10 forskjellige dyr fra det vanvittige utvalget, som hun forteller selv.
Men smykkene fikk hun ikke ha for seg selv. Etter kort tid med heavy eksponering av smykkene på byen, fikk hun overraskende mengder med tilbakemeldinger fra både uteliggere og de hippeste hipstere av begge kjønn. Hun hadde truffet en nerve hos folket uten helt å være klar over det selv. Og dermed var Miss Disguise sin smykkeproduksjon et faktum. Nå har hun sin egen lille “fabrikk” i et kaldt, vått og sjarmerende loft som hun driver med assistenten “Ping Pong”. Her finnes en fascinerende samling med over 60 forskjellige dyresmykker og andre “nostalgiske leker”-smykker. Hun beskriver målgruppen som vanlige folk med et favorittdyr de vil smykke seg med.

– Jeg merker godt at mange har en oppheng i ett spesielt dyr, som de skal ha alt av.

Hånden strekkes også ut til andre med den samme fascinasjonen for leker eller rett og slett de som vil ha et personlig smykke. Basert på oppmerksomheten og alle spesialbestillingene viser dette seg å være mange. Kun basert på jungeltelegrafen har «Miss Disguise» oppnådd eksponering både i Elle og på Senkveld, men uten å røpe sin egentlige identitet.

– Hvorfor ønsker du egentlig å være anonym?

– Det er veldig mange designere som bruker sitt eget navn som designer, men for meg er det stikk motsatt. Jeg vil ikke bli gjenkjent. Det er mye mer spennende å kunne sitte på t-banen og se ei jente som bruker smykket mitt, Kult å kunne titte på henne uten at hun har noen idé om at jeg har laget det.

– Men hvorfor ansiktsminke?

Det begynte med at jeg hadde sommerjobb på Spasibar, der de hadde en utkledningskonkurranse. Da jeg vant denne fikk jeg det for meg at jeg skulle kle meg ut på hver eneste vakt, noe jeg gjorde. Det var utrolig deilig å ha den anonymiteten ovenfor fulle kunder. Det har ført til at jeg generelt føler meg mye friere ved å være in disguise.

Kamuflasjebekledningen ble fort også en del av levebrødet. Ansiktsmaling er sesongbasert med festivalsommeren og Halloween som absolutte topper, men det er nok av oppdrag året rundt. Forståelig nok er det ekstra stor oppslutning hos den yngre garde og fra diverse barnearrangementer, men bestillingene kommer også fra band og andre likesinnede som vil utrykke noe visuelt. Miss Disguise er som konsept temmelig unikt. Det er deilig å se noen som endelig har noe nytt å tilføre den alternative, norske motescenen. Hun flommer over av ideer for nye smykker og har ingen planer om å gi seg, men ambisjonene er fint lite overdådige:

– Målet mitt er å kunne gjøre det jeg syns er gøy, sier hun selv.

Så enkelt, så greit. Slikt liker vi.Har man lyst så kan man selv tolke dyresmykkene som en motpol til pels eller de mye omtalte accessory-hundene. Vil man absolutt bruke en hund som et smykke, heng heller plastversjonen rundt halsen enn å skvise en levende sminkedukke under armen. Smykkene er glimrende ikke bare for dyreelskerne, men også for oss som til vanlig ikke har noe særlig til overs for dyr. Vi som syns at dyr er pene og se på, men som irriterer oss over alt maset som kommer med de levende versjonene. Nå kan vi derfor samles og alle være enige: Plastikkdyr er ålreite dyr!

Smykkene til Miss Disguise selges blant annet på Sjarm og Shoebar, men kan også bestilles direkte av Miss Disguise på www.missdisguise.com

[Gallery not found]