FOTO: PRESSEBILDE/GETTY IMAGES

De nye introverte 

Little Simz blir kalt for vår generasjons rapper. Betyr det at det nå er de introverte sin tur til å ta over rapscenen?

Kanskje vi alle egentlig lever i Simbiatu «Simbi» Abisola Abiola Ajikawo sin simulering. Det er i hvert fall ingen tvil om at Little Simz, som hun er bedre kjent som, dukker opp overalt. 

I Marvel-filmen “Venom: Let There Be Carnage” fra 2021 er hun med i en nattklubbscene, og fremfører sin låt “Venom” – en feministisk høysang om mental helse. Samme år gikk låta viralt på TikTok. I sesong tre av det britiske krimdramaet “Top Boy” spiller hun rollen Shelley, en aleneforsørger på leting etter et bedre liv. 

Hennes tre første studioalbum ble rost opp i skyene av kritikere. Selv Kendrick Lamar er uttalt fan. 

Teknisk er det ikke mange rappere som kan måle seg med henne for tiden. Musikken er glup, kreativ, overskuddspreget og brutal. Hun utstråler selvtillit. Utad virker det som om Little Simz har heftig main character energy. Men da hun slapp sitt fjerde album i 2021, handlet det først og fremst om å sette ord på introverte følelser. 

“Sometimes I Might Be Introvert” er et bakronym (et akronym dannet av allerede eksisterende ord) for Simbi – en vri på fornavnet hennes. Albumet ble nominert til årets britiske album, og viser frem Little Simz på sitt mest personlige. 

“I denne industrien forventes det gjerne at du er en ekstrovert person hele tiden, men det er ikke alltid tilfellet. Tematisk handler albumet om å være en slik introvert person som har alle disse ville tankene og ideene, som jeg føler jeg ikke klarer å uttrykke – med mindre det er gjennom kunst”, forklarte hun i et intervju med The Guardian. 

For en artist som har vært så kjent for å verne om privatlivet var dette albumet en overraskelse.

Når man hører på musikken til Little Simz, er det særlig én ting man biter merke i: Produksjonen er usedvanlig crisp. Ofte storslått, og krydret med lekne detaljer. På “Sometimes I Might Be Introvert” tar hun i bruk store, symfoniske grep, orkestre og dramatiske blåsere. Det er filmatisk musikk. En stor del av æren for dette skal gis til produsenten Inflo, som har produsert hennes to siste album. 

Dean Josiah Cover, som han egentlig heter, er en låtskriver, produsent og multiinstrumentalist, og står bak RnB-kollektivet Sault. 

De siste ti årene har han skrevet og produsert musikk for en rekke store artister fra rundt omkring i verden – helt uten å havne i medienes søkelys. I år fikk han derimot creden han fortjener da han vant prisen for årets produsent under Brit Awards. 

Han har blitt kalt for en ung Quincy Jones for måten han eksperimenterer med og pusher grensene for hvordan RnB kan låte, og han har jobbet med band som Jungle og The Kooks, samt artister som Michael Kiwanuka, Tom Odell og og Cleo Sol. Da Adele gikk i studio for å spille inn sitt fjerde album “30” sammen med Max Martin, tok de med seg Inflo. 

Til NME, sa Little Simz dette om produsenten: “Kjemien vår er uovertruffen. Vi forstår hverandre virkelig i studio. Når du skal lage et album må det være et høyt nivå av tillit, for det er ikke en enkel reise. Han stoler på mine ører, og jeg stoler på hans. Og vi pusher hverandre. Vi er begge fryktløse, og det er ingen grenser for hva vi kan prøve på”. 

Hiphop har historisk sett vært de ekstrovertes arena. Et sted hvor det har handlet om å være størst i kjeften og tøffest i trynet. Med fremveksten av rappere som utfordrer  – ikke bare sjangerkonvensjoner, men også hiphopkultur og hva det vil si å være en rapper – så er Little Simz absolutt en av de feteste. 

Little Simz spiller på Øyafestivalen lørdag 13. august.

X