– Hvis psykedelia er mer effektivt mot depresjon enn antidepressiva må det dekkes av helsevesenet

Journalisten Michael Pollan tok LSD, sopp og DMT fra en padde for å lære mer om psykedeliaens terapeutiske effekter.

b
a

PÅ 60-TALLET fant man ut at LSD og annen psykedelia kunne brukes til mye annet enn å gi deg selvtilliten til å danse naken på Woodstock. Psykedelia kunne også forandre liv i positiv retning. Forskning på behandling med psilocybin og LSD tydet på overraskende effektiv behandling mot behandlingsresistente mentale lidelser som angst, alvorlig depresjon og avhengighet. Så kom forbudet.

Tross lovende forskning ble det vanlig å høre skrekkhistorier om psykedelia i aviser og i holdningskampanjer. Amerikanske myndigheter lanserte krigen mot narkotika og forskning på psykedelia stoppet. Blant våpnene var totalforbud, lange fengselsstraffer og aggressiv etterforskning. I USA er det nå klassifisert blant såkalte schedule 1 drugs, i selskap med blant annet heroin, kategorien som gir svært høy straff for bruk og salg.

Les også: 60 år på overtid kan LSD-revolusjonen endelig være her

I det siste har imidlertid holdninger endret seg og forskning på psykedelia er gjenopptatt.

En som har gjort mye for å øke folks bevissthet om psykedelias behandlingspotensiale er amerikanske Michael Pollan. Han har skrevet bestselgeren How to Change Your Mind: What the New Science of Psychedelics Teaches Us About Consciousness, Dying, Addiction, Depression, and Transcendence. Nå er boka ute på norsk under den like kronglete tittelen Psykedelisk renessanse – Hva ny forskning på psykedeliske stoffer lærer oss om depresjon, bevissthet, avhengighet, dødsangst og transcendens (Flux Forlag, 2019).

OM DU HAR tatt opp masse fag på Sonans for å komme inn på psykologi og er redd for at narkotika skal gjøre deg arbeidsløs (igjen) kan du slappe av. Det er nemlig ikke bare å ta masse LSD, dra ut i skogen og komme frisk ut igjen. Om behandlingen skal være effektiv må pasienten følge et omfattende program med terapi og støtte fra såkalte guider, psykologer eller psykiatere som er erfarne psykedeliabrukere. Med andre ord: Fortsett på studiet, men skaff deg riktig type relevant erfaring. Etter noen bli-kjent-timer hjelper guiden pasienten med å finne ut hva terapien skal fokusere på. Guidene er også til stede under det som kan være opp til 10-12 timer lange tripper. Målet er å la pasientens sinn gå dit «det trenger å være», og gi forsiktige dytt i riktig retning om pasienten skulle føle at ting begynner å gå galt.

– Mange opplever bad trips fordi de kjemper imot opplevelsen. I stedet for bør man omfavne den. Ser du et monster, ikke prøv å løp fra det, men gå bort til det og spør hva det kan lære deg.

Denne måten å bli guidet på er ifølge Pollan en av grunnene til at man i kontrollerte tester med psykedelia-assistert terapi ikke har dårlige erfaringer. En psykedeliatripp kan, uansett hvor godt man kommer overens med et monster, være forvirrende. Dagen etter turen møter du derfor guidene igjen og har noe som kalles integration session. Her prøver man sammen å finne ut hvilke deler av trippen man kan bruke videre i livet, hva man har lært og hva man bør gjøre videre.

I tillegg må man ta hensyn til det Timothy Leary på 60-tallet beskrev som set and setting, holdningen du har når du har når du går inn i en trip og det fysiske stedet du er på. Skal du bli kvitt depresjonen din bør du altså ikke ta LSD på vors under fadderuka rett etter at du har slått opp med kjæresten.

TRYGGE OMGIVELSER til tross, tar du nok LSD kommer du til å se mye rart. I boka skriver Pollan om en nikotinavhengig dame som under en psykedelisk trip fløy gjennom flere hundre år med europeisk historie og døde tre ganger. Etterpå innså hun at å ta livet av seg selv med sigaretter er dumt når man har så mange muligheter. Dette er kanskje ikke innsikt man trenger LSD for å forstå, men kombinert med terapi kan det være svært virkningsfullt. Ifølge Pollan sluttet hun på dagen.

– Psykedelia får innsiktene til å virke som dype sannheter i stedet for å virke banale. Røykere vet at nikotin ikke er bra for dem, men de klarer ikke å stoppe. Plutselig tenker de: «nei, dette er virkelig sant, jeg MÅ stoppe». Så klarer de det. William James skrev om den mystiske opplevelsen, som er veldig lik den psykedeliske, og kalte det the noetic quality, altså at innsikten man får underveis ikke oppfattes som meninger, men som sannhet og kunnskap.

Man har fremdeles bare veldig delvis kunnskap om hva som skjer i hjernen under en psykadeliatrip. Vi vet at det er reseptorer i hjernen som er involvert og at hjernens standardnettverk (stedet som forbindes med selvrefleksjon, fortid, fremtid og dagdrømming. journ. anm.) er mindre aktivt under en trip. Men vi vet ikke hva som skjer med reseptorene, eller hvorfor standardnettverket blir mindre aktivt. Pollan understreker at vi ikke vet helt hvordan antidepressiva fungerer heller.

Les også: KOMMENTAR: – Rusmoralistene bør gå i seg selv

HVORFOR PSYKEDELIABEHANDLING viser spesielt stort behandlingspotensial mot nettopp depresjon, angst og avhengighet kan virke merkelig fordi de fremstår som tre ganske ulike lidelser. Pollan mener derimot de har mye til felles. Psykiateren Thomas Insel mener de tre kunne være manifestasjoner av en lignende sykdom og at man må tenke på dem som symptomer i stedet for kilden til problemer. Det ga mye mening for Pollan.

– Alle tre fører til en besatt måte å tenke på. Man er ikke i stand til å bryte ut av tankemønstre, og man grubler konstant. Psykedelia er veldig gode til å endre mentale vaner, og alle disse lidelsene handler om vanemessig tenking. Det er veldig vanskelig å få et perspektiv som bryter denne onde sirkelen.

I boka skriver Pollan om egne opplevelser under guidede turer på psilocybin, LSD og alles favoritt: 5-MeO-DMT, et stoff fra giften til Colorado-padden(!). Det går som det må gå: Han snakker med døde familiemedlemmer, flyr gjennom dataanimerte byer og ser en foss med vakre diamanter komme ut av tissen.

Mange forbinder LSD med folk som hopper ut av vinduet, bad trips og folk som blir gale. Er det ikke veldig farlig å ta psykedelia?
– Det er ingen dødelig dose for hverken psilocybin eller LSD. Psykedelia er heller ikke vanedannende som metamfetamin, kokain og lignende stoffer. Risikoene er psykologiske. For mennesker som er disponert eller i faresonen for å utvikle schizofreni eller andre psykoselidelser, kan psykedelia være utløsende. Men det kan også trigges av å drikke mye alkohol eller av cannabis. Derfor sjekkes medisinsk historie og eventuelle diagnoser hos både pasient og familiemedlemmer nøye før pasienter får psykedeliabehandling.

UVETTIG BRUK av psykedelia på 60-tallet samt eksperimenter i regi av CIA får av Pollan mye av skylden for stoffenes dårlige image. De negative overskriftene tok til slutt livet av den lovende researchen på psykedelia. Men så, på 90- og 2000-tallet begynte folk å gjenoppdage gammel forskning og fikk lov til å gjøre ny.

Pollan mener dette skjer akkurat nå fordi USA etter 9/11 ble mer opptatt av krigen mot terror, og at støtten til krigen mot narkotika ikke lenger er like populær. I tillegg, mener Pollan, vokste folk rett og slett opp. De som ble eksponert for LSD på 60-tallet ble eldre og tok over institusjoner som FDA og EMA, Det europeiske legemiddelbyrå. Pollan nevner også manglende resultater i behandlingen av psykiske lidelser som en viktig årsak. Forekomsten av depresjon, avhengighet, angst og selvmord øker, og vi har ikke spesielt gode måter å behandle dem på. Det har ikke skjedd mye siden 80-tallet, da antidepressiva kom. Behandlere er rett og slett desperate etter nye verktøy.

– Mange av legemidlene vi har er giftige, vanedannende, har alvorlige bivirkninger og behandler bare symptomer. Om man plutselig får medisin som er trygg for kroppen og ser ut til å gi ganske raske resultater når psykiske lidelser øker, er det spennende. Det psykiatriske miljøet har vært veldig interesserte og åpne. De er ikke nødvendigvis overbevist ennå, men de vil se mer forskning.

Les også: Debatt: – Venstresiden er naive overfor politiets maktbruk på rusfeltet

I og med at erfarne guider er så viktige for å få resultater, hvordan skal dette bli en del av helsevesenet i stedet for å bare bli noe for rike som kan betale? Helsetjenester i de fleste vestlige land sliter allerede med ressursmangler.
– Hvis det viser seg at dette er mer effektivt mot depresjon enn antidepressiva må det dekkes av helsevesenet. Det er sånn man demokratiserer det. Man gjør det godkjent som en medisinsk behandlingsform.

Pollan påpeker at psykedelia hverken er patentert eller dyrt å produsere. Det kan ironisk nok gjøre det vanskeligere å innføre fordi farmasøyt-firmaene ikke er interessert i medisin du bare tar én gang og ikke tjener særlig mye penger på.

– Firmaet Compass Pathway tester behandling med psilocybin mot behandlingsresistent depresjon i Europa. Planen deres er å tilby en pakke til helsetjenestene. Det blir mer økonomisk enn ukentlig terapi eller en daglig dose medisiner. Å skalere dette vil bli veldig vanskelig, du trenger jo mange trente guider. Det er ikke sånn at hvilken som helst psykolog kan gjøre dette. De må forstå den psykedeliske opplevelsen, og sannsynligvis ha hatt en selv.

Du skriver også om hvordan psykedelia kan hjelpe til «the betterment of well people»?
– Alle sliter til en viss grad med depresjon, angst og avhengighet, enten det er til skjermen, narkotika eller sukker. Da virker det fornuftig at psykedelia kan hjelpe også disse. Det er ikke nok å bare å gjøre dette tilgjengelig til de med kliniske diagnoser, selv om det bør være første prioritet.

Du sa at du var redd for at du ble fulgt med på etter at boka ble publisert. Det er strenge straffer for bruk og besittelse av psykedelia. Har du hatt problemer med myndighetene?
– Nei. Det var grunn til bekymring siden jeg skriver at jeg gjorde ulovlige ting, så jeg fikk to advokater til å gå nøye gjennom boka. Jeg skriver aldri når eller hvor jeg tok psykedelia. Det gjør det ikke til en nyttig innrømmelse uten den informasjonen.

Det er ikke nok å innrømme at du har gjort det?
– Nei, hvis de ikke tar deg innen 3-5 år kan de ikke straffeforfølge deg. De må også vite hvilken stat det har skjedd i. Generelt sett har ikke psykedelia vært en prioritet, og det er ærlig talt fordi det er hvite og rike folk som bruker dem mest. Hvis afro-amerikanere brukte psykedelia mer ville det blitt slått mye hardere ned på. Det er grusomt å si det, men det er det krigen mot narkotika viser.

Er det mange som tilbyr deg psykedelia?
– Det har vært noen ubehagelige øyeblikk med folk som står i kø på boksigneringer og sier at de har «en liten gave» til meg, også er det små psilocybin-gummibjørner. Jeg tar ikke i mot.

Les også: Smil & Gift møter Jonas Gahr Støre