Kjøttfritt kosthold: Et dødelig prosjektil inn i den bedagelige middagssamtalen

Problemet med å være vegetarianer er først og fremst sosialt.

b
a

Vilde Sagstad Imeland
Debattjournalist i NATT&DAG

Det er fredag kveld og du er på middag hos venner. Det hoies idet et par hjemmelagede steinovnspizzaer senkes ned på bordplata. Folk kaster seg over maten (fennikelsalami, iberico-skinke og speket hjortehjerte, jøss, så artig!). Kvelden er i ferd med å nå et gastronomisk høydepunkt idet noen plutselig legger merke til at du har latt være å forsyne deg. Hva er galt? Er du ikke sulten?

– Jo, men jeg spiser ikke kjøtt.

[Stillhet]

Venninna di skvetter til, og søler hjemmelaget rømme- og urtedressing på gulvet. Verten bruker et øyeblikk på å summe seg, før han sier:

– Ehhh… Kan jeg spørre hvorfor?

Din nye tilværelse viser seg å være et dødelig prosjektil inn i den bedagelige middagssamtalen.

I et opplyst øyeblikk har du lest på nettsiden til Helsedirektoratet at det gjennomsnittlige kjøttforbruket i Norge har doblet seg, fra 38 kilo per person i 1959, til 80 kilo i 2012. Videre har du lest, på forskning.no at å kutte ut kjøtt er det klart beste klimatiltaket når det kommer til å redusere utslipp fra jordbruket.

Du har latt deg overbevise av tallenes tale, og uten særlig dramatikk, bestemt deg for å bli vegetarianer. I løpet av de første ukene har du faktisk blitt positivt overrasket. Du føler deg like frisk og opplagt som alltid. Du bruker bønner i tacoen, og velger veggisburgeren på Munchies. På internett kryr det av billige og spennende oppskrifter. Det nye, kjøttfrie livet har i grunnen vist seg ikke å være noe problem.

Før nå.

Din nye tilværelse viser seg å være et dødelig prosjektil inn i den bedagelige middagssamtalen. Du må ikke bare forklare, men rettferdiggjøre ditt moralske standpunkt.

Det nye, kjøttfrie livet har i grunnen vist seg ikke å være noe problem.

– Spiser du fisk?

I likhet med veldig mange andre som ikke spiser kjøtt har du foreløpig valgt å beholde fisk i kostholdet.

– Da kan du ikke kalle deg vegetarianer. Fisk er en minst like stor miljøtrussel som kjøtt. Hva med scampi? Vet du at scampi er det verste av ting man kan spise? Og vet du at tunfisken er i ferd med å bli utryddet på grunn av den store etterspørselen?

Fra lett konversasjon om planer for sommerferien, eller hvorvidt Kampen for tilværelsen er en serie man bør se på eller ikke, er det nå carte blanche for et tredjegrads avhør.

– Visste du at det det er bedre for klimaet å gi penger til regnskogfondet enn å ikke spise kjøtt? Gir du penger til regnskogfondet? Hvor handler du klær? Hennes & Mauritz? Da har du egentlig ikke noe du skulle ha sagt om miljø. De klærne er jo laget for å være engangs. For ikke å snakke om de uverdige forhold for de som arbeider på klesfabrikkene.

Fra lett konversasjon om planer for sommerferien, eller hvorvidt Kampen for tilværelsen er en serie man bør se på eller ikke, er det nå carte blanche for et tredjegrads avhør.

De fleste som har prøvd ut en kjøttfri tilværelse har sannsynligvis befunnet seg i lignende diskusjoner. Hvorfor vekker dette valget så stor oppsikt?

Fordi det å velge bort kjøtt av grunner som hensyn til miljø og bærekraft, eller dyrevelferd er et imperativ. Det er en implisitt oppfordring til mennesker rundt en om å gjøre det samme. Man velger bort kjøtt, og markerer motstand overfor noe man ikke vil akseptere. Man vil gjøre noe som er godt ved å slutte å bidra til noe man mener er vondt. Både hensynet til dyrevelferd og til bærekraft er at de er moralsk funderte begrunnelser.

I det man sier til en kjøttspisende forsamling at man ikke spiser kjøtt, har man implisitt felt en moralsk dom. I møte med en person som har tatt et moralsk valg, blir man konfrontert med sine egne moralske prinsipper. Å si «så bra!» til noen som har sluttet å spise kjøtt hvis du selv ikke har noen planer om å gjøre det samme, virker lite gjennomtenkt . Løsningen blir dermed å flytte fokus bort ifra en selv, ved å avkle vegetarianerens moralske univers.

En vegetarianers moralske univers må granskes med lupe. Hvor dypt stikker egentlig engasjementet?

Det er vanskelig å argumentere for at det å velge bort kjøtt er negativt. Likevel kan man, i møte med andre, få følelsen av at det nettopp er et voldsomt kontroversielt valg. En vegetarianers moralske univers må granskes med lupe. Hvor dypt stikker egentlig engasjementet? I lys av dette kan man forstå at kjøttfri mandag har slått an. Det er intet prinsipp, og sier ingenting om hvor mye kjøtt man ellers spiser, og truer ingen. Prinsippfasthet er truende.

Det er grenser for hvor mange ganger man holder ut å forsvare sine prinsipper med nebb og klør, når prinsippene handler om noe som objektivt sett er bra. Vi spise mindre kjøtt. Men det sitter langt inne å la seg inspirere av noen som truer ens eget moralske univers.