Kommentar: Stygge røykpakker for helsas skyld

Nikotinets popularitet er ikke et spørsmål om design.

b
a

Helseminister Bent Høie vil re-designe landets røykpakker og snusbokser. Emballasjene skal nå bli så stygge som mulig, og dette skal visst hjelpe på helsa. Målet er ifølge Høie å hindre at barn og unge begynner med tobakk. Kreftforeningens leder Anne Lise Ryel jubler over Høies tiltak. På sin blogg skriver hun «Det er etisk uforsvarlig å påvirke barn og unge til å begynne å røyke eller snuse. Derfor er Kreftforeningen svært glad for at regjeringen nå endelig foreslår reklamefrie tobakkspakker i Norge

TOBAKKSREKLAME HAR VÆRT forbudt i Norge gjennom lov om vern mot tobakksskader helt siden 1975. Er det virkelig slik at de tidligere røykpakkene, som både har vært dekket med advarsler og gjemt bort i sorte skap i butikkene, har påvirket barn og unge til å begynne å røyke? Kreftforeningen anbefaler heller ikke e-sigaretter, som ifølge Ryel kan være en innfallsport for ungdom til å begynne å røyke.

Ryel er tidligere jurist, og hennes syn deles ikke av forskningsleder Karl Erik Lund ved SIRUS (Statens institutt for rusmiddelforskning). Lund mener at det nå er etablert sikre holdepunkter for at e-sigaretter er et godt hjelpemiddel for å redusere den øvrige bruken av vanlige sigaretter. Lund har forsket på hvordan folk ruser seg på nikotin i 25 år, og har trolig oversikt over de ubehagelige realitetene som preger denne gruppen. Storrøykere av sigaretter dør unge, og snus er et mindre skadelig alternativ som hjelper mange med å stumpe røyken. E-sigaretter er et nytt produkt med et skadenivå som er tilsvarende til snus, men som også når frem til en ny målgruppe av nikotinbrukere som helst vil blåse store skyer og innta sin nikotin i gassform.

SAMMENLIGNET MED SIGARETTER er de fleste andre inntaksformer for nikotin direkte helsefremmende. Et forskerteam fra LSE i London laget i 2014 en tabell som sammenlignet skadevirkninger fra nikotin gjennom ulike inntaksformer. Studien slo fast at sigaretter er den farligste måten å innta nikotin, og betegnet snus og ENDS (e-sigaretter) som langt mindre skadelige alternativer.

For Høie og Ryel er ikke de sosiale realitetene som inkluderes i slik kvalitativ forskning relevante for deres symboltunge budskap. Deres drøm om et nikotinfritt Norge fremstår like klar som før. Men de politiske signalene har vært sterke lenge, og nikotinbrukere er nå meget klar over at staten mener de bør holde opp. Effekten av å repetere dette budskapet blir svekket, og statlige råd om nikotinbruk blir igjen redusert til et ekko av moralsk jamring basert på politiske symboler.

FOR POLITISK RETORIKK som fortrenger realiteter er ren symbolpolitikk. Det som sender uheldige politiske signaler her, er at forskningsbasert kunnskap skyves til side for Helseministerens symbolpolitiske ambisjoner. I disse dager diskuteres det også hvorvidt instituttet for rusforskning (SIRUS), skal underlegges FHI – et institutt forskningsleder Lund nylig kritiserte for å utarbeide en snus-rapport egnet for å spre unødig frykt. Om det skulle skje, vil statlig informasjon om rusmidler aldri fortjene tillit igjen, så lenge ministere sikter mot den helnaive politiske drømmen om et rusfritt samfunn. Nikotinets popularitet er ikke et spørsmål om design.

LES OGSÅ: Rullings forgår – nikotinet består

LES OGSÅ: Storbritannias første tv-reklame for e-sigg får kritikk for å spille på sex