Kommentar: Actis leser om cannabis slik fanden leser bibelen

Hvis Actis mener alvor når de sier de vil bidra til en mer nyansert debatt om cannabis, bør man kunne forvente at de også ville ta med forskning som kunne virket overraskende på deres meningsfeller – men slikt finnes ikke i notatet.

b
a

Det er gledelig at Actis tar til motmæle og hevder de er opptatt av å begrense skadene rusmidler påfører både brukerne og omgivelsene. Men skadereduksjon er ikke inkludert i deres vedtekter, der det understrekes at forebygging skal være det første og viktigste virkemiddelet i ruspolitikken, og at organisasjonens mål er et narkotikafritt samfunn.

Gerhardsen mener deres standpunkter bygger på etablert og tydelig forskning, og tidlig i deres omtalte cannabisnotat oppgis det at organisasjonen «ønsker en faktabasert diskusjon også her i Norge. Individenes valg og samfunnets rusmiddelpolitikk må baseres på forskning og fakta, ikke ideologi og ønsketenkning.»

Dette er en sannhet med modifikasjoner. Her er noen mer konkrete eksempler:

For å vise at «forskningen på feltet viser at det er en klar sammenheng mellom tilgjengelighet og bruk og skadevirkninger» peker Actis blant annet på boken Drug policy and the public good som eksempel på forskningslitteratur som støtter opp om deres synspunkter. Actis var også representert i panelet da boken ble lansert i Norge i 2010, der hovedforfatter Thomas Babor ifølge tidsskriftet Rus og Samfunns uttalte følgende:

«Vi ser også at vår verste frykt for effekten av dekriminalisering av besittelse ikke ser ut til å ha slåtttil, fortalte han: Bruken blant yngre mennesker har ikke økt som en følge av dekriminalisering. Narkotikabruken gikk ikke ned generelt i Tsjekkia etter at besittelse ble rekriminalisert, og da man dekriminaliserte besittelse i Portugal, gikk narkotikabruk og problemer snarere ned enn opp, går det fram av rapporten. Nederlands coffee shop-system ser heller ikke ut til å påvirke brukerfrekvensene i betydelig grad, går det fram av rapporten.»

Men Actis ser ut til å høre det de vil høre. Babors fremstilling av dekriminaliseringens effekter finnes ikke i Actis-notatet, der de derimot påstår er at «Lovforbudet i Norge fører til mindre sosial aksept for cannabis. Vi vet at venners og families holdninger har stor betydning for ungdoms rusbruk. Det er all grunn til å tro at fjerning av forbudet vil gi økt bruk.»

Gerhardsens tilsvar viderefører det som er essensen av min kritikk, nemlig at Actis leser forskningslitteratur som fanden leser bibelen. I likhet med cannabisnotatet plukkes det konsekvent ut «worst-case» effekter, anslag og risikovurderinger, som tilslører og underslår momenter som ikke passer med deres ønskede politiske retning. Ved elementær research ville man lett funnetfrem til viktige nyanser.

Hvis Actis mener alvor når de sier de vil bidra til en mer nyansert debatt om cannabis bør man kunne forvente at de også ville ta med forskning som kunne virket overraskende på deres meningsfeller – men slikt finnes ikke i notatet. For eksempel den nyere forskningen som viser at medisinske marijuanalover, som øker tilgjengeligheten av legal cannabis for voksne individ – ikke har økt bruken blant ungdom i samme område. Flere store studier antyder det samme.

Det finnes også et utvalg anerkjente studier som assosierer økt cannabis-tilgang med en reduksjon i overdosedødsfall fra opiatbruk, en reduksjon i selvmord blant unge menn og en generell nedgang i kriminalitet. Man kan undres hvorfor slike nyanser går tapt i et notat som gir inntrykk av å dekke hele forskningen på feltet. Hva er problemet med positive funn?

Et eksempel på stråmannargumentasjon er påstandene om at få fengsles for cannabis i Norge. Gerhardsen presiserer nå at dette gjelder bruk og besittelse til eget bruk, men utelater å nevne at forbudet også er med på å opprettholde en større illegal sektor som rekrutterer folk inn i kriminelle karrierer. Actis underslår dette argumentet ved å si at det også smugles alkohol den dag i dag, men kunne neppe hevdet at smuglevolumet ville forblitt som i dag om landet hadde innført et alkoholforbud. Gerhardsen har også gitt inntrykk av at størrelsen på kriminell sektor vil forbli den samme uavhengig av om cannabis blir lovlig, siden mafiaen bare vil bevege seg inn i andre felter som søppel, helsevesen og jernmalm(!).

Økt tilgang på cannabis vil derfor, i Actis’ syn, øke bruken dramatisk – men det å redusere profittmulighetene i illegale markeder vil ha null effekt på kriminaliteten. Som et aktuelt moteksempel har norske forskere nylig bidratt i å analysere effektene av medisinske marijuanalover i delstater som grenser mot Mexico, og funnet at dette både reduserte aktiviteten i kriminelle karteller og reduserte vold.

Cannabisnotatet har også klare krisemaksimerende strategier; Når farene ved cannabis gjennomgås fokuserer notatet blant annet på svekket immunforsvar i luftveier, kreftfremkallende stoffer i cannabisrøyk, samt muligheter for KOLS og bronkitt. Samtidig utvises det utelukkende skepsis mot alternative inntaksformer som nå blir stadig mer populære på legale markeder i USA. Her har spiselig cannabis og damping(som ikke innebærer forbrenning) vokst frem som populære inntaksformer, blant annet fordi de anses som mindre skadelige. Dette nevnes ikke.

Notatet inneholder illustrasjoner av slike produkter, men da utelukkende som en advarsel for hva en regulering vil innebære. Årsakene til at cannabisen blir mer konsentrert utelates også: Rapporter fra alkoholforbudet i USA viste at forbudet umiddelbart førte til kraftige kutt i alkoholkonsumet (med gradvis økning utover i forbudstiden) – men at disse kuttene særlig gjaldt de svakeste formene for alkohol – som øl. Produsenter og distributører av illegale rusmidler vil naturlig nok ønske å produsere de kraftigste variantene de kan, for slik å tjene mest mulig penger på minst mulig volum, og forbudet bidrar slik sett til en fremvekst av de samme konsentrerte variantene som Actis hevder er mer skadelige enn de tidligere variantene.

Cannabisforskning er et komplisert felt, og det blir brått uredelig å skape inntrykk av at man sitter med en fasit. Fremfor å vise til kommentarfelter og meningsallierte når man kritiseres for stråmannargumentasjon, anbefaler jeg Actis å bruke mer tid på å lese forskning som kan utfordre deres synspunkter. Det er legitimt å ha negative holdninger til cannabis, men noble oppfordringer om at ruspolitikk må baseres på forskning og fakta fremfor ideologi og ønsketenkning krever en høy grad av vitenskapelig redelighet som Actis ikke lever opp til i dag.

Les også: 

Kommentar: Ingen skjult agenda fra Actis

Kommentar: Actis’ cannabisnotat smaker av propaganda

Professor ved Politihøgskolen om Actis-notatet: – Klassisk stråmanndialog

Sveinung Rotevatn: – Jesus ville vært for sprøyterom og heroinassistert behandling