Vi spurte en av byens fremste Guinness-entusiaster nå som alle skal drikke Guinness: Plyndrer trendjegerne originalenes kultur? Fra tid til...
Okkuperes psykologkontorene av de ressursterke med best livssjanser? Og betyr flere psykologer bare flere diagnoser? Vi ble med stjernepsykologen på bar.
Noen ganger føles det som om alle dør av dårlig psykisk uhelse for tida. De gjør ikke det, men man lurer jo på om vi står overfor en epidemi av partnerdrap, selvmord, angstanfall og nervøse sammenbrudd.
Kanskje er det bare kult å være litt shaky. Og i grunnen er det vel også bedre, reint mellommenneskelig, enn å være en sosial bulldoser som unevrotisk brøyter seg inn i alle sosiale sammenkomster. Men er det et problem? Må vi hjelpes? Trenger vi mer psykisk helsehjelp? Må vi sitte litt ned med en terapeut i enerom for å «snakke ut» om hvordan det går?
Den moderne terapifetisjen og kjendisjournalistikken har merkelige og uforventede overlapp. Selvutlevering og åpenhet er en verdifull valør for liksom å komme i balanse igjen. Mekanismen er også den samme – den talende, utleverende som sitter på den ene siden av bordet, og journalisten eller terapeuten på den andre med pennen i hånden og notatblokka på bordet.
Og midt mellom den lyttende og den talende, ligger frelsen: Åpenheten, selvutleveringen, erkjennelsen, selvrefleksjonen.
«Terapiens triumf er kulturens fall»
Kanskje er det noe slikt professor i sosialpsykologi ved Universitetet i Oslo, Ole Jacob Madsen, tenker på når han snakker om «terapisamfunnet» under boklanseringa si på Tronsmo, en torsdag i april.
«Terapiens triumf er kulturens fall», erklærer han skråsikkert fra en lenestol. Han har nylig sluppet boka Helsestasjonismen og andre essays, en samling brannfakler i den terapeutiske offentligheten. Hvorfor hater han terapien så inderlig? NATT&DAG har tatt turen for å høre hva han har å si.
Etter samtalen skal vi intervjue ham. Det viser seg at intervjuet skal foregå på et langbord på Cafe Amsterdam, omgitt av Madsens venner, kolleger og studenter. Et slags gruppeintervju, kanskje nettopp for å bryte ned terapiterroren som rir det moderne samfunnet. Kanskje vil vi få et renere bildet av ham blant venner, mens han drikker øl og forsiktig spiser en hamburger mellom utsvevende analyser?
Du må være abonnent for å lese saken

Ved å bruke 1-trinns registrering eller at du oppretter en konto ovenfor, samtykker du til NATT&DAGs personvernerklæring.
I et «essay» i Aftenposten tidligere denne uka, gikk lege og skuespiller Anders Danielsen Lie ut mot en noe uklar gruppe meningsbærere han kaller «den rusliberale skravleklassen». Ved å «ikke ønske et samfunn» der folk tar rusmidler for å bli bedre, er Danielsen Lie med på ytterligere stigmatisering av alminnelige medikamentbrukere. Det er nemlig ikke nødvendigvis slik at man kan skille vesentlig mellom et «rusmiddel» og et «medikament». Begges formål når de inntas i behandlingsøyemed er å forbedre situasjonen til vedkommende som tar det, på en eller annen måte. Dersom man tar antidepressiva tar man dette for å dempe en depresjon. […]
LES VIDERE GRATIS
Alt du må gjøre er å registrere deg. Det går raskt og koster ingenting.
Personvernserklæringen vår kan leses her.