Debutfilmen til regissør og manusforfatter Magnus Meyer Arnesen er til tider en troverdig skildring av lidelsene ved heroinavhengighet. Men den er også uengasjerende, selvhøytidelig, selvrettferdig og flat. Den klarer ikke skape levende karakterer, og den klarer heller ikke fortelle oss noe nytt om rusmisbruk. Også er den full av ulidelig megetsigende barnereplikker. Etter en symbolsk drømmerapport hos psykologen, et par obligatoriske droneshots og presentasjon av den forjævlige, «feature-artikkel om psykiske lidelser»-aktige tittelen blir vi innviet i livet til Joachim (Preben Hodneland), en heroinavhengig mann i 20/30-årene. Han lar familien og helsevesenet tro han er clean mens han røyker heroin i […]
Fortsette å lese (gratis)
Hva! Har NATT&DAG også begynt med betalingsmur, nå? Slapp av. Det er helt gratis å lese videre – du må bare registrere deg. Det tar kanskje cirka 20 sekunder, og vi har troa på at du får det til! I bytte får du tilgang til alle artiklene våre, nyhetsbrev med spennende saker, og annonser i sosiale medier som du faktisk vil like å spammes med. Vi er en liten avis, og direkte kontakt med leserne hjelper oss med å utvikle helt riktig innhold til dere. Vi er ikke narcs og kommer aldri til å sende kontaktinformasjonen din videre. Dette blir mellom oss.
Du kan lese vår personvernerklæring her.
Mvh.
Redaksjonen