Albumaktuelle Hammok gidder ikke lage kjøttkake-hardcore. Det blir for enkelt.
Hvorfor skiller Hammok seg ut blant norske hardcore-band? Hvorfor fremstår de som outsidere? Med spastiske låter som går i alle retninger, sterke popelementer og et nasalt lydbilde? Hvorfor virker de som raringene i klassen?
Kan det være fordi de tre favorittartistene de lister opp når de møter NATT&DAG er The Mars Volta, Radiohead og KANYE WEST?
De nevner ingen hardcore-band.
Vel, riktignok nevnes scandirock-legendene The Good, The Bad and The Zugly, men det er etterfulgt av en hånlig latter.
De er på ingen måte en inspirasjon, sier vokalist Tobias Osland.
De er plain rock. Lite visjonære. De er kjøttkake-hardcore.
– Om scandirocken på noe vis har vært en inspirasjon for oss, er det fordi vi er en motreaksjon. Det har inspirert oss til å vite hva vi ikke skal gjøre, sier trommeslager Ferdinand Asheim.
Scandirocken er innsvøpt i «rockehumoren» og handler som regel bare om fest. Bandet gir det et stort meh.
– Du skal liksom shredde mens du står og drikker øl og har en røyk i munnen. Det er pappa-greier. Det er som en Les Paul Facebook-gruppe. Se meg shredde Van Halen mens jeg har på meg en gøyal hatt og promillebriller, sier Tobias Osland og fortsetter:
– Jeg kunne lagd tre Zugly-låter på en time, og det mener jeg. Det er en enkel oppskrift. De lager sikkert tre låter på en time selv også, og det er greit det. Målet deres er ikke å lage låter som skyter deg ut i stratosfæren.
Du må være abonnent for å lese saken
Ved å bruke 1-trinns registrering eller at du oppretter en konto ovenfor, samtykker du til NATT&DAGs personvernerklæring.
