Ferskdiscen er NATT&DAGs spilleliste og oppdateres hver uke på Spotify. Samtidig skriver vi om tre låter som fortjener ekstra oppmerksomhet.
Verden er blitt et sted fylt av wacky spillelister og utspekulerte algoritmer med mål å lede deg inn i en musikalsk avstumpethet. Vi i NATT&DAG gjør vårt beste for å kjøre den etterhvert utdøende komboen menneskehjerne + peiling for å se hvordan det går. Hver uke plukker vi ut det beste av det som rører seg i musikklivet, helt sjangerblindt, og slenger det inn på Ferskdiscen.
De tre beste skriver vi om:
Skov – The Burg
Muligens er vi farget av fredagens konsertopplevelse, som var som å befinne seg i Østfolds avlukke i Oslo. Skovs prestasjoner på scenen vitner imidlertid om en formidabel formidlingsevne. Tittellåta fra deres ferske EP The Burg sakker ned i tempo sammenlignet med konsertens saxofonsoloer, allsang og moshpit, men viderefører stramme takter, rustne gitarriff, referanser til deLillos og DumDum Boys og (kanskje) noe av det bedre; enkle fattede tekster med eksistensiell undertone. Følg med på disse!
insta: Låta sakker ned i tempo sammenlignet med fredagens konsert med saxofonsoloer, allsang og moshpit, men viderefører stramme takter, rustne gitarriff og referanser til DumDum Boys.
Veslemøy Narvesen – Vi to
Det enkle er i blant det beste. Men når enkeltheter møtes, kan de, om vellykket, dirre i hverandre og forløse noe i friksjonene. I kjærlighetsmantraet av en låt «Vi to», befester dette seg i elementenes forlengelse av hverandre. Pianoinngangen, Narvesens vokal og repeterende vokallinjer åpner låta på organisk vis, men etterfølges snart av elektroniske beats, gitar og strykere. Lange strekk og skarpe kutt – alt i ett forløesende kaos.
insta: Det enkle er i blant det beste, men når enkeltheter møtes, kan de, om vellykket, dirre i hverandre og forløse noe i friksjonene. I kjærlighetsmantraet av en låt «Vi to», befester dette seg i elementenes forlengelse av hverandre.
Fangst – Lang lang vei
Leve nostalgien! Fangst slipper første låt fra deres kommende album. «Lang lang vei» er som et tverrsnitt av nittitallets alternative rockesound, soundtracket til filmatiseringen av Mannen som elsket Yngve og famlende unge menn (på søken). Det er en søt kløe, men den sure svie har vel heller klangbunn i nostalgi og gitarriff.
FØLG SPILLELISTEN FOR UKENTLIGE OPPDATERINGER: