Hvor:
Kontor i andreetasjen på Oslo S og oppsøkende arbeid i nærområdet
Åpningstider:
Man til tors kl. 09.00 – 22.30
Fre kl. 09.00 – 15.00 og 18.00 – 01.30
Lør kl 18.00 – 01.00
DE SITTER I et lite rom – ikke bredere enn to-tre meter.
En gammel mann sitter for seg selv. Utmattet. Noen stoler bortenfor sover en mann tungt. For seg selv, et stykke unna, låner en ung jente en telefon. Hun snakker lavt, og vendt vekk fra de andre. Spredt, sitter ytterligere fem personer. Det de alle har til felles, enten de fant veien selv, eller ble plukket opp på Oslo S, er at de står i hver sin en krise – både store og små av natur.
En av de ansatte, fra Kirkens Bymisjon ved Sporet, går nedover gangen og setter seg ned ved siden av den gamle mannen. De utveksler noen ord. Han, såvel som de andre, kommer til i ro og mak få den hjelpen de trenger. Enten det er i form av råd, trøst, en stol å hvile på eller kanskje det viktigste: Å bare bli sett.
Vil du glede en som gruer seg til jul? Julen er vanskelig for mange. Din gave gir varme måltider og t godt sted å være til en som trenger det. Vipps et valgfritt beløp til 2101. Les mer hos Kirkens Bymisjon.
Ingen problem for små, ingen for store
AV OG TIL er livet såpass tungt at man ikke aner hvor man skal starte Googlesøket sitt engang. Uansett hvem man er, og hvilke problemer man har, kan det bli overveldende. Da trenger man noen å snakke med.
Hvert døgn huser sentralbanestasjonen 170.000 mennesker, noe som gjør det til landets travleste knutepunkt. For majoriteten er det bare et av mange stopp på veien hjem eller til jobb. For andre er det et sted for shopping og spising. Men gjemt bak de hektiske omgivelsene er det flere som går usett. Blant menneskehavet er det mange som bare er – personer som eksisterer i bakteppet av den kontinuerlige folkestrømmen. Hver og en av dem med sin egen historie.
LES OGSÅ: En kveld på Akuttovernattingen
OMSTENDIGHETENE SOM FØRER dem til Oslo S kan være mange: Ensomhet, økonomi, sykdom, frykt eller bare kulda. For flere av dem er fellesnevneren at de ikke vet hvor de skal gå. De er rådville. Og de er ikke bare av “en spesiell type”. For smerte diskriminerer ikke – den kan ramme alle. Det er gamle med demens, folk som har mista jobben og det kan være unge som ikke har andre steder å gjøre av seg. Det er kort fortalt alle som har det tungt.
Som et resultat ble Sporet etablert gjennom et samarbeid mellom Banenor og Kirkens Bymisjon. Målsetningen var, og er, å fremme trygghet, helse og trivsel på Oslo S. Derfor har Sporet vokst frem som en trygg havn for de som skulle ønske det. For de som har hatt en tøff uke, og de som har hatt et tøft liv. Det er en fysisk og psykisk rasteplass for de som skulle trenge det – uansett hvorfor.
For mange er det viktigste følelsen av å bli sett.
Stasjonens øyne og øre
DET KOKER FORAN timetabellen på Oslo S. Det gjør det som regel alltid. I stormen av mennesker, syn, lukter og inntrykk er det vanskelig å legge merke til noe som helst.
Med jakker og gensere markert med Kirkens Bymisjon-logo, og navnet “Sporet”, går de frivillige og faste ansatte i par på Oslo S. De ser etter de som så langt har forblitt usett. Signalene de er på utkikk etter kan være mange. Som regel er det mennesker som ikke er på vei noe sted. De ansatte og frivillige på “Sporet” er flinke til å plukke opp signalene på at noen trenger hjelp. For dem kan ting som måten mennesker sitter på avsløre mye: F.eks hvorvidt de venter på neste tog, eller om de sitter for å bli. Andre ganger trengs ikke detektivarbeidet, for av og til er smerte synlig på kroppen.
Men det er opp til vedkommende om de ønsker hjelp eller ikke. Noen tar imot tilbudet, andre takker nei. Og begge deler er greit.
For mange er det viktigste følelsen av å bli sett.
DE SOM ØNSKER en lengre prat, eller bare å komme seg vekk fra støyen, kan få sette seg på Sporet. Opp en liten rulletrapp, i andreetasjen på Oslo S, plassert mellom kaffesjapper og fotballpuber ligger lokalene til Kirkens Bymisjon, og rommet som kalles Glassrommet (fordi den leder til en glassvegg som skiller det og de ansattes kontor). Der er man alltid velkommen. Det er hvileplassen for de som trenger å samle seg og der tilbyr de ansatte det en skulle trenge. Råd, trøst eller bare en stol å sitte på.
LES OGSÅ: En dag på Møtestedet
Gjesteboka
SPORET KALLER SEG selv for et «videre-sted», og ikke et «være-sted».
For selv om man er hjertelig velkommen, er det ikke et sted man skal oppholde seg over lengre tid, men heller en rasteplass med verktøyene for å videreføre. De ansatte har god oversikt over hvilken hjelp og hvilke apparater, de som kommer innom, trenger på veien videre. Enten det skulle være å komme i kontakt med NAV, psykisk helsehjelp, et sted med mat og dusj eller bare tilby generelle velmenende råd. De ansatte og frivillige ved Sporet er veiviserne for mange i noen av livets tyngste stunder.
Daglig ser Glassrommet opptil 20 personer, foruten de den oppsøkende patruljen på Oslo S skulle komme over. Noen kjenner de ansatte og frivillige igjen. Andre forblir anonyme. Det å slippe å forklare hvem man er, er for mange en lettelse.
Blant disse 20 menneskene er det personer med problemer som kan oppleves overveldende og uløselige. Mens andre frykter å ta plass, eller være til bry, med det de selv anser som trivialiteter. Mange av dem føler seg ensomme i det de skulle stå ovenfor. Og selv om Sporet ikke kan løse alt, er dets eksistens i alle fall et levende bevis på at en aldri er alene, som illustrert av gjesteboka deres.
PÅ VEI UT fra Glassrommet, tilbake til verden og Oslo S, ligger det en tykk bok. Det er Sporets gjestebok, der de som besøker den trygge korridoren kan skrive inn sine historier, tanker og følelser. Et fysisk bevis på at en aldri er alene i det en føler, og et fortrolig sted å dele smerten sin.
Boka som ligger der nå er den ellevte.
De ti foregående bøkene har blitt fylt fra omslag til omslag, hvor hver side er fullstappet av både små og store fortellinger, hver som en like viktige, og alle verdt oppmerksomheten Sporet viet dem.
Vil du glede en som gruer seg til jul? Julen er vanskelig for mange. Din gave gir varme måltider og et godt sted å være til en som trenger det. Vipps et valgfritt beløp til 2101. Les mer hos Kirkens Bymisjon.