Hvor:
Louises gate 30
Åpningstider:
Mandag til søndag kl. 18.00 – 07.30
KØEN ER LANG. Flere av kvinnene har ventet i mange timer allerede.
Lenken av mennesker strekker seg bortover, vekk fra inngangspartiet og langs mursteinsbygget. Noen av de frammøtte kjenner hverandre fra før, andre ikke. Til tross for at de prater seg imellom er stemningen presset. Noen av dem vet hva de kan forvente seg, andre kjenner uvissheten slå knute på magen. Bygget kvinnene står utenfor er et sted de færreste nordmenn kommer til å sette fot i – fordi de aldri ville måtte trenge det.
Det eneste som ymter på byggets formål er det oransje skiltet til Kirkens Bymisjon som henger på den blasse mursteinsveggen tilhørende Akuttovernattingen.
De fleste av kvinnene har reservert plass – en seng for natten. Men for noen vet de enda ikke om de kommer til å slippe inn. Og skulle de bli avvist finnes det ikke et annet alternativ.
Åpne grenser og lukkede dører
DA NYE LAND ble med i EU, var det ikke bare bobiler og ferierende familier som jublet – mobile migranter fikk også brått reise fritt, mange i søken etter arbeid. Flere dro avgårde med lovnader om gull og grønne skoger i et forjettet land, andre på flukt fra personlige mareritt. Men åpningen av grensene var for mange et tveegget sverd. Så langt er deres eneste krav å få kunne slippe inn i landet – ikke ha det trygt, arbeid, eller et sted å sove. Rettigheter, som en sengeplass, blir liggende igjen på andre siden av grensa.
Vi har et boligmarked i Norge som ikke ligger til rette for kortvarige billige opphold. I statens øyne skal man være én av to ting: Student, kjøpekraftig eller i stand til å betale vanvittige leiepriser. For selv det å sove utendørs er ikke lov. Med et soveforbud i det offentlige rom (innført i 2013 av byrådet i Oslo), og uten lovpålagte krav på andre muligheter, har de mobile migrantene falt mellom sprekkene.
Den eneste føringen per dags dato er at det skal måtte bli 10 minusgrader før det regnes som helseskadelig å sove utendørs. Ifølge staten er altså 9 kuldegrader akseptabelt. Ikke for nordmenn vel og merke, men for fattige tilreisende EØS-borgere.
Invitert, men forlatt av staten, er derfor disse menneskene helt avhengig av arbeidet til Kirkens Bymisjon, og andre idelle aktører.
Vil du glede en som gruer seg til jul? Julen er vanskelig for mange. Din gave gir varme måltider og et godt sted å være til en som trenger det. Vipps et valgfritt beløp til 2101. Les mer hos Kirkens Bymisjon.
Trygt på innsiden
EN KVINNE REKKER frem legitimasjonen sin og 15 kroner – prisen for en seng. Hun kan reservere i opptil fem dager av gangen, det kan de alle. Etter det kan hun reservere på nytt om hun ønsker å beholde rommet.
Innsjekkingspunktet er bare bemannet av en eller to ansatte utrustet med en PC. Mer enn det trengs ikke – det er ingen som presser, ingen som har dårlig tid, ingen som skaper trøbbel. Utveksling av legitimasjon, tikroninger og femmere går smidig.
Blant menneskene er det hovedsakelig kvinner – i alle aldre. Noen krokete og slitne, andre yngre. Akuttovernattingen huser primært dem, men har også rom til noen få par. For enslige menn har Røde Kors et tilbud på andre siden av byen. Sammen utgjør disse to overnattingstilbudene det eneste alternativet for romer og andre mobile migranter i Oslo.
Blant menneskene er det er ingen barn å se. De er etterlatt i hjemlandet med øvrig familie.
LES OGSÅ: En dag på Møtestedet
FORBI INNSJEKKEN ER det en lang hvit korridor som leder til soverommene. Dørene røde, og på hver og en av dem er det et bilde – tegninger og foto av dyr. På den ene døren er en vinkende panda klistret opp. En sterk kontrast til de sterile veggene. Hvert rom huser fire senger og et bad. Det eneste beviset på at enkelte rom allerede er reservert er en enslig vannflaske, eller et par med bortkomne sokker. De fleste gjestene får alle eiendelene sine med seg i sekken på ryggen.
I enden av gangen står en av de frivillige og koker opp grønnsakssuppe. Den er inkludert i inngangsprisen og gis til hvem enn som vil ha.
Lokalets andreetasje er lik den under, men med et lite alter plassert mellom de to nederste dørene. På veggen henger det et kors, og på et bord ligger det en liten stabel med bibler. Et bilde av Jesus står lent opp mot veggen. Ved siden av bildet ligger det en skål. I den er det noen kronestykker – donert av gjestene som allerede har lite fra før av.
Faktaboks
- Romer er den riktige betegnelsen på folkegruppa tidligere kalt romfolk eller sigøynere. Det bøyes rom/romen i entall og romer/romene i flertall. Adjektivet er romsk.
- Antisiganisme er rasismen mot romer. Begrepet ble først brukt av den franske historikeren Henriette Asséo, og består av ordene “anti” som betyr mot, og “tsigane” som betyr “sigøyner” på fransk. Termen “antisiganisme” ble først tatt i bruk av Europarådet i 2005.
- Det skilles mellom norske romer og tilreisende romer. Romene har vært i Norge siden 1800-tallet, og i dag bor det fremdeles norske romer, med norske statsborgerskap, her. Tilreisende romer er en del av bølgen med mobile migranter.
- Romene utgjør 10-12 millioner mennesker. De fleste befinner seg i Sentral-Europa og på Balkan.
Den aksepterte rasismen
RASISMEN MOT FATTIGE tilreisende, og spesielt romene, er så integrert i samfunnet vårt at det er lett å overse. Aldri ville en nordmann være forventet å finne seg i å måtte sove ute i 9 minusgrader. Det ville vært ansett som en katastrofe. For romene og andre fattige tilreisende EØS-borgere er dette en blek og knallhard virkelighet.
Denne rasismen mot romer kalles antisiganisme.
Selv de norske romene, med norsk statsborgerskap, opplever antisiganisme. Til tross for at romene er en anerkjent nasjonal minoritet, har myter og antagelser om romene florert i samfunnet i mange år. Det gjør de fremdeles den dag i dag, selv etter ihuga arbeid fra Kirkens Bymisjon om å opplyse nordmenn. Sagn om ligaer og mafiaer av “tiggere”, tyveri og annen kriminalitet står sterkt. Det er en smertelig ond sirkel. En sirkel som gjør det vanskelig å få seg jobb, og vel så vanskelig å møte aksept i samfunnet. For folkeopinionen er hard: 57 prosent av nordmenn oppgir at de ikke ønsker en rom til nabo. 37 prosent er negative til at et familiemedlem gifter seg med en rom. I det “inkluderende” landet Norge har en tredjedel av romer opplevd vold. Over halvparten har blitt verbalt trakassert. Og problemet er vel så stort for de fattig tilreisende – de en ser tiggende på gata, og som de fleste unngår øyekontakt med om de kan.
Romene er en folkegruppe som blir avstraffet for sin posisjon i samfunnet – en posisjon de holdes fastlåst til i en sirkel av fordommer og antagelser. Det er en akseptert rasisme.
Vil du glede en som gruer seg til jul? Julen er vanskelig for mange. Din gave gir varme måltider og et godt sted å være til en som trenger det. Vipps et valgfritt beløp til 2101. Les mer hos Kirkens Bymisjon.
Loddtrekningen hvor alle taper
ETTERSOM SISTE KVINNE sjekker inn for kvelden blir det klart at alle fikk sikret seg sengeplass denne gangen. Energien bobler, til tross for at gjestene er trøtte, sultne og slitne. Men ettersom kuldegradene setter inn, vil det stadig komme flere.
Kirkens Bymisjons Akuttovernatting har 80 senger, men behovet er langt større. I november og desember er det ikke uvanlig å avvise opp mot 30 personer hver natt.
Når det står på som verst blir de ansatte nødt til å delegere de ledige sengeplassene ved hjelp av loddtrekning. Et vondt og sårt øyeblikk for de håpefulle gjestene, såvel som de velmenende ansatte. Ved hjelp av en stor oransje lue, og en rekke lapper, må de gjenværende gjestene trekke lodd. Hver kveld de slipper dette er en seier, men med begrensede ressurser og et stadig økende trykk av gjester, ser de ansatte sjeldent annen utvei under de harde vintermånedene.
LES OGSÅ: En formiddag på Sporet
DER DEN JEVNE nordmann ville skreket og hylt over prospektet om å sove ute i kulda, har Akuttovernattingen så og si aldri hatt behov for å tilkalle vektere. De avviste gjestene utagerer ikke. For dette er mennesker som har opplevd så mye urett at motgang er den nye normalen. En varm, tørr og trygg natts søvn er på ingen måte en garanti.
Med alle gjestene på rommene sine, senker stillheten seg over Louises Gate 30. Innen 07:30 må de alle være ute igjen – klare for en ny dag med prøvelser. Likevel er det sjeldent de ansatte må kaste noen ut, for innen huset låser dørene neste morgen, har de fleste av gjestene allerede stått opp og dratt på det av arbeid de har greid å sikre seg.
Enten det er tigging, eller om de er heldige: En underbetalt strøjobb.
Vil du glede en som gruer seg til jul? Julen er vanskelig for mange. Din gave gir varme måltider og et godt sted å være til en som trenger det. Vipps et valgfritt beløp til 2101. Les mer hos Kirkens Bymisjon.
Ved publisering ble de norske romene omtalt som å ha etablert seg i Norge på femtitallet. Saken er nå oppdatert for å presisere at romene har vært i Norge helt siden 1800-tallet.