Undergrunns nyeste er en stolt framvisning av talent, teft og flexing

På Firenze’s Finest skinner Undergrunns evne til samspill – både innad i gjengen og med andre artister.

b
a

Firenze’s Finest er det såkalte debutalbumet til Undergrunn, Oslo-rapgruppa som består av de seks 18-åringene Loverboy, Marstein, Plaza, Pus, Fretex og Rikpappa. Seks medlemmer er fortsatt mye, men med 10 spor og en mer fullkommen produksjon enn det vi har fått servert tidligere, kommer alle koblingene innad i klikken frem denne gangen. Men Undergrunns evne til samspill gjelder ikke bare innad i gjengen. De kaster like gjerne ballen over til etablerte veteraner som KingSkurkOne, nykommere som gruppa Kode.59, og helt til Trondheimsbaserte Gerald Ofori og Xalomon fra VNMS Collective. 

Firenze’s Finest er et album som verken har, eller trenger, en større sammenheng. Det er en stolt og kraftig framvisning av talent, følelser, musikalsk teft og generell flexing.

«UG er tilbake» setter lista høyt for resten av skiva. Synth-arpen, sub-bassen og hi-hatsene ruller inn etter hverandre som på samlebånd, før Loverboy erklærer tydelig at UG er tilbake. Tidligere har de sluppet EPene UG SOMMER i 2018, og UG KLIKK i 2019. Firenze’s Finest beviser at de er hypen verdig.

Undergrunn er en allsidig gjeng. På hypnotiserende «112» får man klang i massevis, en avslappet synthwave-inspirert beat, og nesten gråtende linjer om hvor dritt din klikk er om de ringer 112. «Hele Min Gjeng» med KingSkurkOne er rett og slett en intens stramming av muskler både med tanke på vers og en beat som kunne vært basis for en Chess National Cypher.

LES OGSÅ: På middag hos Voe: – Jeg har alltid elsket kjærlighet

For å runde av albumet er «Svaret» den sterkeste produksjonen på albumet signert Loverboy, med tekst mer ektefølt enn resten av albumet til sammen. Teksten om å prøve å finne fram i eget liv funker som en fin avrunding på et album som prøver å finne det felles uttrykket til gjengen.

Ikke mange andre enn Undergrunn rapper om at å stacke kulturell kapital parallelt med linjer om salg av dop og paracet. Kidsas Tøyen Holding? Bare spør. Den andre låta på albumet, «Kom og Betal», åpner med Marsteins linjer «Alexander McQueen-sko, jeg leser en fin bok». Forfatter-sønnen skinner som ordsmed både her og på den ustrukturerte trippellåta «Nøkkel/Info/Rammer» med Loverboy. Med en lite konvensjonell flow biter hver nye linje den neste i baken, og ordene fosser ut av høyttalerne.

Den utdaterte tanken om at den nye skolen i hiphop har mista det lyriske faller her ganske gjennom.