De beste filmene du bør se på nettkino.no

Nå har du endelig tid til å se deg opp på alle filmene du ikke rakk å se på kino. Vi har plukket ut de beste.

b
a

Det er ikke godt å si når vi kan begynne å gå på kino og konserter igjen. Brakkesyke og andre live-strømminger av konserter har riktignok hjulpet litt på lønna til artister som er avhengig av konserter for å kunne overleve, men hva med norske filmskapere? Hvordan skal de tjene penger?

Strømmetjensten nettkino.no ble nylig opprettet for å gi deg sjansen til å se og støtte norsk og nordisk film du kanskje har gått glipp av de siste årene.

Det er ingen fast avgift i måneden, du betaler kun for å leie enkeltfilmer. Og det er mye bra å velge mellom. Vi har valgt ut de beste norske filmene fra nettkino.no som du endelig har tid til å få med deg – eller som du bør se på nytt.

Les også: Brakkesyke 2020 er online-festivalen som holder konsert-Norge åpent

Barneraneren (2016)

barneraneren

En av de nominerte til Osloprisen for Årets beste film i 2016, var Barneraneren, en iscensatt dokumentar med bare amatørskuespillere.

Da vi nominerte filmen skrev vi blant annet at filmen «tar for seg virkelige hendelser fra 2013, da 19 tenåringer i alderen 15 til 20 år, flesteparten av dem fra Groruddalen i Oslo, ble tiltalt for å ha ranet andre barn. Ved å true med kniv eller juling hadde barneranerne tatt mobiltelefoner fra totalt 24 ofre, solgt dem videre, og delt pengene mellom seg.

Barneraneren er en lavmælt, enkel og til tider elegant utført film. Den viser tiden etter rettssaken, slik den oppleves for tre av de totalt 15 ungdommene som ble dømt i saken. Noah, Tim og Hachid spiller seg selv, og vi får hele historien fortalt fra deres perspektiv. Guttene er selvfølgelig fulle av unnskyldninger og forsøk på å rettferdiggjøre det de har gjort. Og akkurat her ligger elegansen. Ved at vi aldri får se noen ordentlig rekonstruksjon av det som må ha vært ganske brutale handlinger mot yngre barn, tvinges vi som publikum til å tenke selv.»

Filmen koster bare 59 kr å leie, og det er det verdt.

Sensommer (2016)

Samme året nominerte vi også Henrik Martin Dahlsbakkens drama Sensommer, et erotisk ladd kammerdrama hvor det unge paret Markus og Isabel får motorstopp i nærheten av en divas franske villa.

Vår anmelder mente Sensommer var «subversivt ladd, med overdrevne detaljer og en parodisk «franskhet». Den kan minne om enkelte av de skitne småborgerskildringene til François Ozon – en regissør like sjangerbevisst og produktiv som Dahlsbakken».

Filmen ser du her.

Røverdatter (2018)

I 2018 vant dokumentaren Røverdatter, om regissør Sofie Hagans forhold til sin kriminelle og narkomane far Osloprisen for Årets beste film. I nominasjonen skrev vi blant annet at,

​«Røverdatter ikke bare er en imponerende god regidebut og en av årets beste filmer, den er et etterlengtet godt innlegg i debatten om rusavhengighet, hvor håpløst det kan være å få behandling og hvordan rus påvirker forholdet mellom foreldre og barn. Den bør sees av alle, men spesielt dem som jobber og lever med personer med rusproblemer.​»

Filmens pris? Kun 59 kroner!

Håp (2019)

En av de mest leste anmeldelsene våre så langt i år er slakten av kreft-dramaet Håp. Filmen fikk nesten utelukkende gode anmeldelser, men vår anmelder mente blant annet at filmen var «navlebeskuende, selvrettferdig og forelsket i seg selv».

Om du har 125 kr til overs kan du se filmen og gjøre deg opp din egen mening.

Mongoland (2001)

Foto: Rushprint

Det er også muligheter til å dykke litt lengre tilbake i det rikholdige og svært varierende arkivet som er norsk filmhistorie. Blant filmene som har holdt seg relativt bra, er Mongoland. Det er vanskelig å tenke seg et samfunn uten Pia Tjelta og Kristoffer Joner, men før denne filmen var det en trist realitet. For kun 39 kroner kan du dra tilbake til Norge anno 2001 og se om det egentlig har blitt noe bedre de siste 19 årene.

Exit (2018)

En annen Osloprisen-nominert film er Karen Winthers dokumentar Exit, hvor hun drar gjennom Europa og USA for å snakke med mennesker som har brutt ut av ekstreme og voldelige organisasjoner.

Winter var selv med i den ny-nazistiske organisasjonen Boot Boys, og vår anmelder mente at Exit «ender opp med å være langt mer intimt enn når bebrillede VICE-reportere prøver på det samme, og Exit er en helt soleklar nominasjon til Årets film 2018».​

Exit ser du her.

Fountain of Youth (2017)

Ekstremisme er teamet også i Paul Tunges spillefilm, Fountain of Youth, hvor vi følger Olav, en slags Breivik-aktig konsulent som blir stadig mer radikalisert i sin ensomhet. Filmen er kanskje den beste norske spillefilmen om radikalisering vi har sett, og fortjener et langt større publikum enn den fikk da den gikk på kino. Det kan du bidra til nå.

Se den for 59 kroner her.

Om du vil se noe annet en norsk film, er disse gode alternativer:

The Square (2017) – Ruben Østlunds satire på kunstscenen og Sverige generelt, er en av de klart beste filmene som er laget i Skandinavia på flere år.

24 uker (2017) – Anne Zohra Berracheds drama om dilemmaene som oppstår når man plutselig oppdager at det er noe alvorlig galt med fosteret sitt, konkurrerte om Gullbjørnen i 2016, og er blant de bedre filmene fra Tyskland de siste årene.

High Life (2018) – En smart drama/thriller om koloniseringen av verdensrommet fra Claire Denis, hvor dødsdømte sendes ut i verdensrommet på et svært vanskelig oppdrag. Mer skal vi ikke avsløre.

Les også: Guide: Den beste virus-underholdningen