DET BEGYNNER NESTEN å ligne et ugjennomtrengelig forfatterskap. Jenny Hvals musikk har lent seg så tungt på litterære og vanskelige referanser at den avstedkommer anmeldelser med superlativer som «språkanalytisk» og «poststrukturalistisk». En naturlig konsekvens, kanskje, siden Hval også skriver poesi og romaner. Som Rockettothesky og under eget navn, har Hvals fire vidløftige album likevel blitt omfavnet av et publikum større enn de anslagsvis tretti menneskene i verden som genuint bryr seg om språkanalyse og poststrukturalisme. Ifølge The Wire har dessuten «snobberiet», som magasinet spesielt ga spoken word-partiene skylden for, blitt feid for dør. Men vanskelige sjangere og referanser som går […]

Foto: