Hovedpersonen fra åtti- og nittitallserien fylte SEKSTI forbanna år i går, og feiret sikkert med boxfreshe Nikes, frokostblanding og spenstige meldinger fra telefonsvareren – hva vet vi? Vi feiret med å grine over at «Seinfeld» har vært nedlagt siden slutten av nittitallet. :( TRIST SMILEY :(
Fyren har ikke akkurat slitt ræven av seg etter at programmet ble lagt ned i 1998 (et unntak er den tidvis knalle, tidvis ikke fullt så knalle produktplasseringsnettserien Comedians in cars getting coffee) – i det hele tatt har vi – storsamfunnet – måttet finne oss i en samtid helt uten Seinfeld i seksten kjipe jævla møkkaår. (Programmet fins visst på DVD og i repriser, men vi har vel vært i «don’t even own a TV»-leiren ganske lenge, så det vet vi lite om.)
Etter en så lang tid uten denne serien som sa så mye om livet og det å være et menneske i dette livet, nesten på grunn av sin manglende intensjon om å gjøre akkurat det, kunne man begynt å lure… Hvis man var disponert for luring av det virkelig høyverdige slaget kunne man lurt på hvordan selve «Seinfeld» ville sett ut uten Seinfeld. Og uten George og Kramer. Og Elaine. Og Newman og Bookman og Lloyd Braun og hele gjengen.
Uten NOEN mennesker. Kun med den jævlige synthesizer-slap-bassen, de intetsigende bildene av husvegger, Jeromes tomme stue/kjøkken-komboløsning, publikumslatteren. Stillheten. Tomheten.
:(
Det viser seg at dette skrekkscenariet faktisk eksisterer. Den amerikanske «found footage»-kunstneren LJ Frezza har klippet ned hele forbanna programmet til en sirlig collage av nettopp slap-bass, bokslatter og tomhet. Og du verden for en vakker tomhet det er. Tomheten fra tidenes beste tv-program, kan du tro. Via INTERNETT – et slags nettverk av sammenkoblede datamaskiner verden over – kan du se vidunderet på din egen datamaskin-skjerm, telefon eller eventuelt et fjernsynsapparat om du har det.
God fornøyelse:
a