Osloprisen: – Like gjerne byråkrati som LSD-rus

Jurymedlem Torgny Amdam mener det finnes mange måter å gjøre seg fortjent til Osloprisen Årets Navn.

b
a

Osloprisen Årets navn er NATT&DAGs hederspris for lang og tro tjeneste. I år er det leserne som nominerer kandidatene. Vi ser etter en som investerer tid, krefter, vilje og talent i byen Oslo. En som gjør byen bedre. En som ville etterlatt seg et stort, sort hull. En som bygger, brenner, bretter og bereder – foran, over, under eller bak scenen. Altfor mange av de “stille heltene”  går ubemerket hen. Vi vil se dere nominere disse også. De som går stille i dørene, men alltid er der. Deretter vil en utvalgt jury avgjøre vinneren blant blant kandidater.

Nominer din kandidat her!

I juryen sitter blant annet artist, låtskriver og produsent Torgny Amdam.

Hvilke egenskaper bør vinneren av osloprisen 2013 ha?

– Det kan være mye forskjellig, alt fra no compromise stayerevne til gla’ekshibisjonistisk, ukritisk kjærleikspredning. Eller en combo? Det kan handle om politisk gravalvor og kampsak, til og med noe så knusktørt og nødvendig som byråkratisk ryggrad, eller kanskje noe mer narkotisk og dekadent, egenskaper som kun kan oppstå i LSD-rus, og så videre.

Hva er det beste med Oslo?

– Det er mye som skjer på kulturfronten. Mye action innenfor et lite geografisk område.

Og det verste?

– Brugata stasjon i Storgata. Et av de stedene i nordeuropa med dårligst energi. Drømmer tidvis om at musikkoslogryta lå i sentrum vest.

Hvorfor tror du at du er valgt ut til å sitte i Oslopris-juryen?

– Det vet jeg ikke helt. Men hyggelig å bli spurt! Jeg har vokst opp sammen med Oslo og forhåpentligvis har ingen av oss stivnet i sannheter om hva som er kult, bra, riktig, eller god smak. Jeg husker Oslo for veldig lenge siden, da moren min tok meg med på sound of music på parkteatret som var kino, da ringen kino lå på Carl Berners plass, da Blitz var farlig, da osloloser ble kastet ned steintrapper av oslo-losiske dørvakter, da det var karneval i hele byen, da Unni Rustad fikk titsa sine skrapt opp mot brosteinen utenfor rådhuset av politiet, da tanja hansen belærte meg om mandingos i sjappa hun dreiv nede ved pretty price, da det var amerikanske ex strippers med innsydd metallplate i neseveggen og ikke thaidamer som jobbet i massasjestudionene, da frogner var kulturdannet, da svenskene bodde i sverige og pakistanerne på løkka, da voldsløkka var et både større og mindre klassediskursivt felt enn i dag, da nydalen var industriruiner og en forblåst pølsebod, da det ble omsatt 50 brukerdoser heroin på ender’n daglig, da taggerne hang på benchen på nasjo, da jaeger var marilyn, da polet på bislett var Schjønsby dagligvarer, hvor jeg jobbet, hvor jeg deala tonnevis med sukker til brennekåte gubber, hvor gamle damer bøffa dasspapir med frakkene sine, der rune på melka stod opp for meg da sjefen ikke ville gi meg en raise.

Årets beste:
Fest: Noble Dancer på auditoriet på kunstnerenes hus. Hedonistisk gulv på “nytt” sted med bra kjønnsfordeling og snappy musikk.
Lesning: Ihvertfall Montaignes essays, heftig 2013 vibes.
Måltid: Den sjokoladeplaten jeg hoggde i meg på vei hjem fra et nach.
Kjøp: Acne jeans og Nike sneakers.