Lekestue

b
a

Forskere og bedrifter forsøker å gjøre arbeidslivet ogsamfunnet til en lek, mer som et dataspill. De kaller det “gamification”.

I BOKEN Reality is Broken skriver spillforskerJane McGonigal om en rullebåndsarbeider som hadde jobbet i samme jobben i fleretiår. Rullebåndsarbeideren ble spurt om hvor han hadde funnet motivasjonen tilå gjøre denne samme jobben i så mange år. Til svar fikk de at han hadde gjortdet til en lek for seg selv. Leken gikk ut på å gjøre de ulikerullebåndsoppgavene så raskt som mulig. Han hadde det gøy og jobbet raskere ennde andre.

– Spill har en fascinerende evne til å motivere, sier masterstudentog app-utvikler Nils Haukås.

– Alle bedrifter kan måle sine ansatte, sette poeng på demog få dem til å konkurrere mot hverandre om bonuser og sosial status. Bak detinn i systemet og du har oppnådd gamification. Det handler om å innføre spilleelementeri kontekster som vanligvis ikke er assosiert med spill.

Haukås har ikke et godt norsk ord for det, men foreslår lekarering. “En fin blanding mellom lek og reparering av kjedeligekontekster.”

Erna er en level 75-politiker som nettopp har prestige-classet.

HAUKÅS HAR UTVIKLETappen “LookingForGroup” som man kan bruke til å finne samarbeidspartnere tilulike prosjekter i arbeids- og organisasjonslivet. Og sammen medstudiekamerater har han startet firmaet Thunki.

– Du starter spillet med å lage deg en helt der du ogsåsynliggjør hvilke evner du har og hvilket nivå du ligger på. Videre kan du lagequests (oppdrag) både for deg selv og andre.

Folk må fremdeles snakke sammen, men Haukås mener dette“spillet” hjelper å synliggjøre muligheter for spontane samarbeid iarbeidslivet.

– I World of Warcraft oppstår spontane samarbeid mellomfremmede for å løse episke oppgaver, og samarbeidet skaper sosiale bånd og enfelles forestilling om at det er muligå løse oppgaven.

Spørsmålet er likevel om denne “modellen” kan overføres til virkeligheten. Slike“leaderboards” med poengsummer kan dessuten være forstyrrende. Eller endaverre: en døråpner for juks og for mye fokus på rent kvantitative størrelser. Haukåssier:

– Faren er at en kan ende opp med å underbygge enmobbekultur eller skape uheldige mengder stress for den enkelte.

Kan gamification overførestil politikken?

– Forskeren Evgueny Morozov advarte mot gamification vedpolitiske valg. Poengene du får for å stemme kan kanskje bli viktigere enndemokratiet i seg selv.

Den norske politiske landskapet kan godt skues gjennom dataspilløyne,mener Haukås.

– Politikerne battler rundt enkeltsaker, danner allianser,kommer hverandre til unnsetning eller samler seg i heksejakt. På mange måter erpolitikk allerede et spill. Men det har forbedringspotensial.

Hvordan da?

– Hvis vi skulle gjort norsk politikk mer om til et spill,så ville jeg fokusert på å gi både velgere og politikere raskeretilbakemeldinger på handlingene deres. Spill gjør dette.

Hvilke “skills” villeErna hatt?

– Heh. For å ta et nerdete motsvar løst inspirert frå WoW ogD&D: Erna er vel en level 75 politiker som nettopp har prestige-classet somstatsminister. Og hun har speccet talent-treet sitt for å tekkes flest muligevelgere. Så spørs det om hun har gått for et persuasion build, bluff buildeller impact build.

Hvordan kunne den blåblåregjeringen ha brukt gamification?

– Gulrøtter og pisk er velkjente og godt etablerte insentiver,som taler et slags spillspråk. Sånt sett vil den nye regjeringen videreføre deneksisterende gamification-praksisen. Men et rent poengfokus med gulrot og piskvil være en blindgate.

Hvordan det?

– Spill er mer enn poeng. De er skreddersydde og balanserte opplevelsersom engasjerer. Et forslag fra meg til regjeringen er å innføre noe a laPetitions.whitehouse.gov, som gir alle med nok underskrifter innenfor et gitttidsrom muligheten til å sette i gang en utredning. Dermed gjør vi staten merinteraktiv.