Fem på Oslo S om Alice Munro

I går ble den kanadiske novelleforfatteren Alice Munro tildelt nobelprisen i litteratur, til mildt sagt stor begeistring fra Akersgatas nørde-elite. I et forsøk påå demokratisere dekningen av årets vinner tok vi turen ned til Oslo S for å finne ut av hva folk egentlig synes om kanadisk samtidslitteratur:

Afzal, taxisjåfør:

Hva synes du om at Alice Munro ble tildelt årets nobelpris i litteratur?

–Det var en veldig velkommen tildeling. Hun er en fabelaktig forfatter som har rendyrket novellekunsten på sin helt særegne måte.

Hva kan prisen bety for novellen som sjanger?

–Novellen som sjanger tror jeg kan være i flytsonen for tiden, blant annet på grunn av det digitale. Noveller i e-bok er en av de sjangrene som vokser. Sånt sett tror jeg det er bra. Hun skriver lange noveller, eller korte romaner – avhengig av hvordan du ser på det.

Lars:

Hva synes du om at Alice Munro ble tildelt årets nobelpris i litteratur?

–Jeg synes det er fantastisk moro at hun får prisen. Hun er en udiskutabel verdensstjerne. Hun har et veldig presist språk. Det er sårbart når situasjonen er sårbar. Det er krevende og interessant å komme så nær innpå.

Det er sårbart når situasjonen er sårbar

Hva fenger deg med Munro?

–Det er noe stillferdig og tilforlatelig ved Munros noveller. Hun kan formidle en innsikt som om det bare var en av mange ting hun tenkte på mens hun ryddet tallerkener inn i et kjøkkenskap. Jeg vet ikke hvordan hun får til å skape et univers som er så fullt av muligheter, ved hjelp av så enkle midler.

Marthe, pølseselger:

Alice Munro ble i går tildelt nobelprisen i litteratur# hva er ditt forhold til den kanadiske novelleforfatteren?

–Munro er en livsklok og menneskeklok forfatter, en av dem som klarer å bruke sine geografiske nære omgivelser og sin egen tid for å omskape dette til tidløs litteratur. Hun skriver om tingene inne i oss på en slik måte at det kommer ut, hun bruker hverdagssituasjoner, familien, tragedier og gleder i sin litteratur, små og store bevegelser i livet som hun gjør til stor litteratur.

Hvorfor var det Munros tur akkurat i år?

–Mange av de senere års nobelpriser har gått til forfattere som skriver om ekstreme erfaringer, eksil og diktatur, som Herta Muller. Munro har kanskje vært for tilsynelatende normal. Man har kanskje ikke sett kompleksiteten i det hun skriver, de dype erkjennelsene hun gjør, hvor innsiktsfull hun er.

Kai-Morten:

Hva synes du om at Alice Munro ble tildelt årets nobelpris i litteratur?

–Helt fortjent. Jeg tror ikke jeg vet om noen i dag som skriver mer innsiktsfullt om menneskers psykologi i ulike hverdagssituasjoner, som har så dyp forståelse for ulike måter å være i verden på, enn Alice Munro.

Hun skriver fortettet

Hvordan da?

–Hun skriver om folk på en måte som gjør veldig sterkt inntrykk, med en dyp innlevelse og empati, men også med en rå skarphet i observasjonene. Hun er språklig presis, og om hun ikke er formmessig nyskapende, er hun veldig kompleks. Det ser man hvis man leser henne sakte. Og hun skriver fortettet.

Kristoffer, Narvesen-ansatt:

Hva synes du om at Alice Munro ble tilde…

–“Vår meister i novellekunst” var den korte grunngjevinga Peter Englund og Svenska Akademien gav for å gi Munro Nobelprisen. Tittelen på den siste novellesamlinga hennar er ei endå kortare grunngjeving: “Dear Life”, “Kjære livet”. Det blir hennar siste bok, har Munro sagt. Eg opnar den difor med høgtid på siste side og les den aller siste setninga: “Vi seier om visse ting at dei ikkje kan tilgivast, eller at vi aldri kan tilgi oss sjølv. Men vi gjer – vi gjer det heile tida”. Skriv forfattaren. For eit testamente å etterlate seg. For eit håp.

X