Kramer vs Kierkegaard

Den beste introduksjonen til Kierkegaard skjer gjennom tv-serien Seinfeld.

b
a

Ex.phil. kan være en prøvelse. Med litt innsikt i årets jubilant, Søren Kierkegaard, er du i alle fall sikret en ståkarakter.

SØREN AABYE KIERKEGAARD (1813–1855) regnes som den første store eksistensialistiske filosofen. Det vil si at han mente spørsmålet om hva det vil si å være menneske, er viktigere enn å undersøke tilværelsens natur.

Han kunne med andre ord også fått problemer på ex.phil.

Kierkegaard framstiller fire livsholdninger eller «stadier på livets vei»:

(1) spissborgeren
(2) estetikeren
(3) etikeren
(4) den religiøse

(Det finnes også et liten berghylle mellom 2 og 3, ironikeren, men den dropper vi her.)

Spissborgeren er lavkasten hos Kierkegaard, og den kategorien han har minst til overs for. Spissborgeren skaper seg et korrekt og konformt liv, men unndrar seg menneskets egentlige oppgave. Det er et «menneske som ikke har sett seg selv», sier Kierkegaard.

I SINE LYSTERS VOLD. På trinn to – det estetiske stadium – lever man i øyeblikket og søker hele tiden å oppnå nytelse i form av spenning og annen stimuli. Estetikeren følger sine lyster og unnlater å ta på seg ansvar i frykt for å miste friheten.

Før eller siden vil imidlertid denne livsstilen oppleves som meningsløs og tom, postulerer Kierkegaard, med utgangspunkt i sin egen biografi. Da tar noen spranget over til det etiske stadium, som preges av forpliktelser, verv og «en følelse av sammenheng i tilværelsen».

Men også det pliktoppfyllende livet kan utarte. I boka Begrebet Angest knyttet Kierkegaard angsten til valgene vi hele tiden står overfor. Hver dag: Skal jeg gjøre ditt eller datt? Følge sånn eller slik? Ringe Knut eller Kari? Kåre eller Rigmor? Det er til å bli gal av.

DET UROLIGE HJERTET. For å overskride menneskets lodd som et grunnleggende rådløst og velgende vesen, introduserer derfor Kierkegaard et fjerde nivå: Det religiøse stadium, som karakteriseres av fromhet og trofast lydighet. En fast klippe i tilværelsens flimmer. Eller som Augustin, en annen du lærer om på ex.phil, sier: «Du har skapt oss til deg, Gud, og vårt hjerte er urolig inntil det finner hvile i deg».

Hiter det imidlertid bare noen ytterst få som våger å ta bukkespranget. Kierkegaard mente selv at han var blant dem.

Men dette blir kanskje for teoretisk?

SERIE OM INGENTING? Vel, den beste introduseringen til Kierkegaard skjer uansett gjennom tv-serien Seinfeld og karakteren Kramer.

Kramer er et godt eksempel på en estet. Han er bestandig på jakt etter det han synes er spennende, og det han synes er spennende, skifter hele tiden.

Hva vet vi ellers om ham? Vi har grunn til å anta at faren var fraværende (nevnes aldri), at mora er gæren (vi møter henne kort ved et par tilfeller). At han i tillegg har et ekstremt betent forhold til fornavnet sitt (som han nekter å oppgi), og er livredd for klovner, gir totalt sett grunn til å tro at vi har med en ulykkelig barndom å gjøre. Vi vet også at han har et ganske alvorlig gambling problem.

Kierkegaard, lenge hensatt til estetens hattehylle, ville kjent seg igjen. Han hadde også en trøblete barndom, og det vi nå kaller en «utagerende studietid».

INGEN GJENNOMFØRINGSKRAFT. Den estetiske fasen kan karakteriseres som en flukt fra kjedsomhet. Å kjede seg er noe Kramer aldri gjør. Han har alltid et prosjekt, og han står aldri stille. Men like sikkert som at han har noe stort på gang, droppes det med én gang det møter motstand, eller krever strukturert planlegging eller kapital.

Ingenting blir noe av. Aldri.

– En parfyme som lukter som stranden
– En restaurant der du kan «make your own pizza»
– BH-er for menn
– Bare spise nylagte egg
– Leve i dusjen
– Bare gå i nytromlede klær
– Slutte med underbukse
– Kun sove tjue minutter av gangen
– Innrede leiligheten som et talk show
– Pante flasker i Michigan (pga. høyere panteverdi).

Alt strander nesten før det begynte.

Det samme gjelder for alter egoene han kort setter ut i livet (H. E. Pennypacker, Dr.Van Nostrand), før han like raskt går lei. Han reder livet sitt som en flink bonde forvalter jordlappene: etter vekselbruk konseptet.

KAPPLØP MED KJEDSOMHETEN. Politisk er han valgkampstrategens våte drøm – den evige opportunist, alltid beredt til å skifte side: kommunist når han er sammen med kabeloperatør Mickey, knallhard gründerkapitalist i tospann med Frank Costanza. Slik holder han kanskje kjedsomheten på en armlengdes avstand.

Stikkordene er en rastløs energi og evnen til å sno seg unna forpliktelser. Paradoksalt nok er likevel Kramer den med flest venner av alle i serien. I alle fall tilsynelatende. Han har stadig japanere, cubanere, russere, mexicanere og gud vet hva på besøk, og i motsetning til de andre pleier han kontakt med både The Soup Nazi og Newman.

I praksis er de bare midler for å oppnå ting, og Kramer merker det ikke engang når Elaine – som han ellers ser hver dag – har vært bortreist en hel måned. (Her kan du som ex.phil-student trekke inn Immanuel Kant sitt kategoriske imperativ, den såkalte humanitetsformuleringen.)

THE GAME. Helt riktig, Kramer er en player, noe esteter, Kierkegaard intet unntak, gjerne er. Med glupsk blikk tråler de markedet etter innfallsmetoden. Og de er gjerne flinke. Uten større viderverdigheter forfører Kramer blant annet både en nonne og en lesbe i løpet av et par påfølgende sesonger.

Hvordan han avslutter disse forholdene, får vi aldri riktig vite, men mye taler for at den erobrede har oppdaget noe hun bare er glad for å kunne lukke døren til.

Kierkegaard skriver i Lillien på Marken om esteten som «evighetens barn, men uten evighetens alvor». Kramer drives av begjær, men har i likhet med liljene aldri lagt ned et eneste ærlig dagsverk.Til hans hell virker han likevel utstyrt med en skytsengel som legger ting tilrette for ham. Sånn sett har han kanskje ikke det incitamentet som skal til for å få ræva i gir og hoppe oppover i livets gardintrapp – i første omgang til det etiske nivå.

Joda, Kramer flørter med etikken i én episode. Men boikotten av Kenny Rogers Roasters er kun praktisk motivert, ikke prinsipielt: Han får ikke sove for alt neonlyset over gaten, men med én gang han bytter leilighet med Jerry og får igjen nattesøvnen, klarer han ikke dy seg da Newman frister med grillede kyllinglår.

ENDT SONING. Kan så Kramer ta spranget? Kan Kramer bli en vanlig ansvarlig samfunnsborger når han er ferdig med fengselsoppholdet han idømmes i siste episode av serien?

Om så skal skje, må han gå lei av ungkarstilværelsen. Det er likevel vanskelig se for seg en gressklippende Kramer i et pent og pyntelig fortadshus. Noe vi med litt velvilje kan gjøre med de andre tre, fengselsvennene Jerry, Elaine og George.

Dae r det fjerde nivået mer sannsynlig – det religiøse. Kanskje Kramer har et større kall? Kan han være kallet til Jerusalem, Mekka eller en fjelltopp iTibet?

Eller er han eslet for enda større oppgaver?

Kan han bidra til å utvikle den eksistensialistiske filosofen?

Sikkert er det iallfall at Kramer har en hel del til felles med Søren Kierkegaard.

Lær om flere filosofer her.