En time hos terapeuten om fråtseri og følelser

b
a

Et religiøst ordtak sier at man trer inn i fråtseriet nårman krever mer nytelse fra en ting enn det den var skapt for – å bli elsketbetingelsesløst av en boks med Tress-is, for eksempel. I femten år har terapeutEllen Anker-Nilssen arrangert kurset “Mat og Følelser” for personer som slitermed overspising. Hun har også vært trimtyrannen Kari Jaquessons snille-betjent pårealityserien Tjukkholmen, der hun samtalte med deltagerne om følelsene bakfettet. Nå samtaler hun med NATT&DAG om cirka det samme.

Heisan, Ellen. Hedonisme blir gjerne illustrert med romersketykksakers spise- og drikkeorgier. Den gang signaliserte fedme velstand. I denvestlige verden i dag er det stikk motsatt. Lav fettprosent virker å være legemliggjørelsenav personlig suksess. Hvorfor tar man mat så personlig?

– Det viktig å bemerke at det er noe veldig likt med de tomåtene å forholde seg til mat på – nemlig kroppsfokuseringen. Du bruker kroppfor å signalisere fordelaktige kvaliteter. Det er nettopp denne “tingliggjøringen”av kroppen jeg er opptatt av. I dag er mat og kropp redusert til tall. Du måleropp mat, måler BMI og teller kalorier. Det er en objektivering av det å leve,mener jeg.

Jo mer du fråtser, jo mindre føler du.

Over- eller tvangsspising er den spiseforstyrrelsen somrammer flest mennesker i Norge i dag. Nyter man maten når man overspiser?

– Nei. Overhodet ikke. Det er gjerne et utslag av emosjoneltstress. For eksempel at du er rasende på noen, uten å tørre å vise sinne. Ellerat du ikke har sørget seg ferdig etter et tap. I stedet for å kjenne på defølelsene, så dytter du innpå med mat. Det kan være en ubevisst mekanisme, duregistrerer ikke engang at det skjer. Det eneste som gjelder er å skyvefølelsene unna. Akkurat som med alkohol, dop eller overtrening. Konsekvensen erat jo mer du fråtser, jo mindre føler du.

Så det blir nesten det motsatte av nytelse, at du ikke følernoe som helst?

– Ja, egentlig. Så overtar kanskje følelsen av at magensprenger, og det blir til en form for smerte. Du kan nesten sammenligne det medselvskading. Du spiser for å slippe den psykiske smerten. Du erstatter den meden kroppslig følelse som der og da virker mer håndterlig.

Du er opptatt av “litt er nok”-prinsippet. Kan ikke noe av sansningenforsvinne når nytelsen kontrolleres?

– Problemet er at du tillater seg å være styrt utenifra.Mange lar seg diktere av forsider og eksperter, i stedet for spørre seg selv:“hva er det som passer meg?”. Av og til vet du at det er godt å trøste seglitt, og da bør du heller gjøre det. For hvis du er klar over at det er det du drivermed – at du trøster seg med en bolle eller et kakestykke – da klarer du også åslutte. Da er det ikke en besettelse.

Enkelte blir maniske av å gå ned i vekt. Christine Koht måttelegge på seg igjen for å ikke fly helt av skaftet.

– Det kan være en enorm tilfredsstillelse i å nå de målene duhar satt seg. Men det er viktig å nyte disse personlige fremgangene for egendel. Jeg anbefaler ofte å holde den jobben du gjør med seg selv hemmelig forandre.

Virkelig? Damebladene/Dagbladet sier at man bør informeregud og Hvermansen, sånn at hele ens offentlige verdighet står på spill?

– Jeg sier det stikk motsatte, jeg altså. Det er ikke bra atalle andre følger med. Enten du går ned eller opp skal alle ha en kommentar. Vihar ikke godt av det. Kroppen inngår i vårt private liv. Dersom du skeier ut enkveld, så er det ditt eget valg. Ingen har noe med det å gjøre.

Man bør kunne fråtse hvis man vil?

– Absolutt. Dårlig samvittighet kommer når du gjør tingubevisst, hvis du for eksempel har sagt at du ikke skal spise noe hele kvelden,og så glipper. Dersom du planlegger å spise både dessert og konfekt, og drikkeet visst antall drinker, så får du ikke dårlig samvittighet dagen etter. Fordi duhadde planlagt å skeie ut på forhånd. Og jo mindre dårlig samvittighet du har,desto lettere er det å gjennomføre ting.

Hvorfor er det flere kvinner som overspiser? Er vi meremosjonelt forderva?

– Jeg tror det har noe med seksualitet å gjøre. Skamfølelsen.Dette med å gi slipp og holde igjen. Det har noe av den samme kjernen. Hvis duer veldig misfornøyd med kroppen sin, så trenger du ofte å bli bedre kjent medden. Personer som har vært tykke, eller har følt seg tykke, i mange år, mister oftehelt kontakt med kroppen. Ikke tør de å se seg i speilet, ikke klarer de åkjenne på det gode ved å ligge i et badekar eller smøre seg inn med lotion. Dehar gjort seg ikke-eksisterende fra hodet og ned. Nytelsen er totaltfraværende. Du må gå i dialog med kroppen sånn som den er. Du må lære deg ånyte igjen: musikk, forestillinger, opplevelser, sex. Du må tørre å kaste segut i alt det andre som er nytelse.

Ellen Anker-Nilssen har skrevet boka Når mat blir enbesettelse (2003).