Selvfølgelig vant Obama.

Meningsmålinger sørger formye dramatikk og spenning i den amerikanske presidentvalgkampen, men de som virkeligønsker å vite hvem som vinner kikker heller på prediksjonene i politiskemarkeder.

Prisgrafen fra Iowa Electronic Markets på sannsynlighet for seier. Blå markerer Obama# rød er fargen til Romney. Tidsintervall: det siste året.

MANGE NORDMENN FØLGER medpå den amerikanske presidentvalgkampen, blant annet fordi de tilsynelatendealltid er jevne dueller helt inn til mål. Men er det virkelig alltid så intenstog dramatisk som man kan få inntrykk av gjennom meningsmålinger? Meningsmålingerer øyeblikkets barometer, de måler stemningen i velgermassen der og da. Hvordan slo TV-debatten ut påoppslutningen? Tapte Romney stemmer på 47%-uttalelsen? Noen slike hendelserslår ut på målingene, som blant annet den første debatten der Romney tok innersvingenpå den sittende presidenten.

Er man opptatt av hvordandet faktisk kommer til å ende på valgdagen skal man imidlertid være sværtforsiktig med å tolke for mye ut av disse målingene. Mange av sakene somvelgere reagerer på i meningsmålinger er nemlig glemt når de går til urneneuker eller måneder seinere. Velgere har kort hukommelse, og lite fester segpermanent. Til og med store hendelser mister sin virkning på velgere bare defår ta tiden til hjelp. Dette perspektivet kommer imidlertid altfor lite fram,for alle er for opptatt av å analysere og kommentere daglige endringer istyrkeforholdet ned på tiendedels prosentnivå.

I MOTSETNING TIL meningsmålingerviser såkalte prediksjonsmarkeder mye mer stabil oppslutning ompresidentkandidatene underveis i valgkampen. Fordelen med å studerevalgmarkeder i stedet for meningsmålinger, er at mens meningsmålinger gir etnoe nærsynt bilde av hva folk reagerer på her og nå, er deltakerne iprediksjonsmarkeder kun opptatt av hendelser som har en effekt på valgdagen.Hendelser som oppfattes som støy med tanke på det framtidige valget skilles ut,og man står igjen med de som faktisk antas å påvirke valget. Prediksjonsmarkedenehar også historisk vist seg å være mer treffsikre enn meningsmålinger. Det erderfor gode grunner til å se mot disse når man skal vurderepresidentkandidatenes vinnersjanser i det kommende valget.

Men hva er egentlig et prediksjonsmarked?Jo, det er et marked som er opprettet med formål om å forutsi bestemteframtidige hendelser som blant annet resultater i politiske valg. Markedetligner i design på et aksjemarked, og personer inviteres til å delta i kjøp ogsalg av futures-kontrakter (“aksjer”), som i denne sammenhengen er de politiskekandidatene som stiller til valg. Prinsippet er også det samme: Kjøp lavt ogselg høyt, så vil du tjene penger. Den gjeldende prisen viser hvor stor tromarkedet har på den aktuelle kandidaten.

SIDEN 1988 HAR man brukt slikemarkeder i forbindelse med presidentvalg, og de har vært forbausende nøyaktige.De er mer nøyaktige enn andre eksisterende metoder både på kort og lang siktfør valget. De gode prediksjonene forklares med markedets ekstraordinære evnetil å ta opp i seg spredt, relevant informasjon som deltakerne besitter.

Denne informasjonen aggregeres og produserer enkonsensus i form av en markedspris som man verken synes er for høy eller forlav, gitt det man vet på nåværende tidspunkt. Skulle forutsetningene endresunderveis vil også markedsprisen gjøre det samme.

Totalt er det et utallforhold som bestemmer hvordan folk velger å bruke sin stemmerett på valgdagen,og det er også derfor det er så vanskelig å forutsi hendelser som etvalgresultat. Ideen bak prediksjonsmarkeder er at man gir slipp på tanken om åforsøke å identifisere og kontrollere alle faktorer som påvirker utfallet. Istedet lar man selvvalgte eksperter få bruke sine erfaringer og meninger til åtippe resultatet i konkurranse med andre selvvalgte eksperter. Hvilkeninformasjon disse personene benytter seg av vet man ikke, men i tråd medmarkedsteori beskrevet av blant annet Friedrich von Hayek antar man at alltilgjengelig relevant informasjon om valget er priset inn i markedsprisen tilenhver tid.

I SKRIVENDE STUND girprediksjonsmarkedene Obama omtrent 60 prosent sjanse for å vinne flere stemmerenn Romney totalt sett. Men, selvfølgelig er prediksjoner ingenting annet ennkvalifiserte gjetninger. En prediksjon kan ikke være bedre enn dentilgjengelige informasjonen man har til rådighet på det gitte tidspunktet.Uforutsette sjokk som man ikke har tatt høyde for kan endre bildet drastisk foren presidentkandidat. Skandaler knyttet til kandidatens personlige liv,game-changere á la Lehman Brothers-kollapsen, sykdom eller død er noeneksempler på slike sjokk, og det finnes ingen metoder som kan forutsi absoluttalt som kan skje i et samfunn fra i dag og fram til valgdagen. All den tid manikke er allvitende skal man derfor være forsiktig med å komme med alt forbombastiske uttalelser om hvordan den politiske framtiden kommer til å fortoneseg. Med andre ord: Obama vinner presidentvalget.

Les mer om hvorfor Obama vant valget her.

Sveinung Arnesen er valgforsker ved UNIRokkansenteret. Intrade (“The worlds leading prediction market”) opererer nårdette skrives med sannsynlighetene 59,9% (Obama) og 40,0% (Romney). Valgetavgjøres tirsdag 6. november.

X