Smil & Gift møter Vegard «Trygdesnylter» Skjervheim

Han skrev én ussel kronikk i Dagbladet om hvordan han snylter på staten, og endte med å få boktilbud kastet etter seg, bli fotfulgt av landets mektigste journalister, og ha jentene for sine føtter. Hva skjedde?

b
a

FRA ARKIVET: Denne saken er fra 2012.

SMIL Hvordan føles det å være Norges nest mest forhatte mann?

GIFT Det må ha vært ganske deilig å kaste den destruktive brannfakkelen, eventuelt gjødselbomben, i den ellers så oppbyggelige norske samfunnsdebatten?
– Selvsagt var det gøy. Alt etterspillet har først og fremst vært utrolig underholdende for meg. Jeg forventet jo at det kom til å bli en del respons, men så mye som det etter hvert ble hadde jeg ikke forutsett. Men  jeg bryr meg lite om mesteparten av kritikken, den kommer for det meste fra folk som ikke har forstått hva jeg prøver å si med kronikken.

GIFT Men vær litt ærlig nå. Er du bare en destruktiv, oppmerksomhetssyk liten lathans, eller et patologisk symptom på hvordan det står til med det norske samfunnet?
– Jeg er definitivt et symptom på noe samfunnsmessig. Hovedproblemstillingen i kronikken dreier seg om spriket mellom hva det er mulig å oppnå i det norske informasjonssamfunnet hvis man er talentfull, og hva som for de fleste er realistisk å sikte mot. Svært mange unge er hellig overbevist om at de ikke bare er talentfulle, men en gave til verden. Jeg er selv overbevist om at jeg er en gave til verden. Men så glemte man å fortelle at det ikke er mulig at alle kan være så talentfulle, det er ikke realistisk for enhver kremmersønn å gå rundt og håpe på en karriere som filosof, folk flest er jo ikke spesielt talentfulle. Dette er et samfunnsproblem jeg er overbevist om at er på vei til å slå ut i full kreftblomst. For hver generasjon som kommer er det stadig flere som tror at de kan skape sine karrierer ut fra et kreativt utgangspunkt. Kreativ selvrealisering handler nok dessuten for veldig mange om et ønske om anerkjennelse.

«Folk flest er jo ikke spesielt talentfulle.»

SMIL Du er som utelivstrynene anno 2012, som åpent sier: «Jeg vil bli kjendis, men ikke gjøre noen ting»!
– Jeg snakker om en gruppe mennesker der det økonomiske ikkeer hovedmotivasjonen for hva man velger å bruke livet sitt på, det eranerkjennelse. At jeg overhodet ikke finnes materialistisk er noe av grunnentil at jeg har kunnet overleve på NAV. For økonomisk er det ingen dans rundtmaistangen.

SMIL Men hvis du sitter med en følelse av å ha feilet i forhold til idealene om selvrealisering og anerkjennelse som du ser i samfunnet rundt deg, hvorfor ikke prøve å lage et alternativ, i stedet for å resignere?

GIFT Du er systemets råtne nedfallsfrukt!
– Jeg synes det er viktig å understreke at da jeg først søkte støtte fra NAV, var det ikke slik at jeg valgte at nå skal jeg jammen benytte meg av systemet, jeg følte på det tidspunktet at jeg ikke hadde stort flere strenger å spille på. Siden det har jeg på mange måter tidvis søkt meg utenfor, jeg har søkt så mye usikkerhet, kaos og utrygghet som mulig. Uten at jeg nødvendigvis har lyst til å gå inn på alle de tingene på detaljert nivå.

SMIL Det nye du satte lys på med kronikken din er at de som «naver» ikke bare er folk fra Arendal og Somalia, men også representanter for det middelklasseoppdratte, belastede «Kultur-Oslo», som vil ha mer tid til å holde på med diverse velferdsstat-parasittiske kreative geskjefter, og la svenskene ta seg av de tjenesteytende yrkene.

GIFT Men driver jo bare dank?
– Nei, sånn er det jo til en viss grad for meg også. For min egen del håper jeg å se tilbake på denne perioden og tenke at jeg har tilegnet meg mye nyttig. Samtidig er det vanskelig å kombinere effektiv vekst med den mentale sjokkopplevelsen jeg på et tidspunkt gikk gjennom, som kom av det nevnte spriket mellom realisme og hva man tror man er. Jeg har ikke blitt utpreget driftig som et resultat. Det er veldig få som har fokusert eller tatt tak i, eller i det hele tatt sett at det poenget var til stede i kronikken. Mennesker påføres skade her, stakkars.

«Jeg blir ikke fornøyd før jeg utelukkende nevnes med beundring overalt og dessuten har en flyplass oppkalt etter meg.»

SMIL Så hvordan havnet du på NAV i utgangspunktet?
– Det var etter en tid da jeg hadde levd et utrolig stille og velstrukturert liv, jeg hadde alt på stell og hadde forkastet alle ambisjoner. Jeg hadde to deltidsjobber for å tjene penger, var forlovet med en sykepleiestudent og skulle bli lærer, kjøpte møbler og pyntet bokhyllene medspennende, konstruktive bøker. Men så ble jeg nødt til å forkaste det livet, det gikk ikke lenger. Jeg ble så deprimert. Så prøvde jeg å studere, begynte på litteraturvitenskap. Men skaden var på sett og vis allerede skjedd. Jeg hadde mistet motivasjonen og troen på at man får noe igjen for det arbeidet man legger i ting. Jeg hadde jobbet hardt med livet mitt og som et resultat blitt deprimert. Og det er et veldig viktig poeng, når man kommer til det punktet der man blir desillusjonert og får den smellen, så kan det gjøre alvorlig skade. Den motivasjonsbristen som jeg kommer inn på i kronikken får veldig seriøse konsekvenser for dem det gjelder.

SMIL Men nå er du blitt rikskjendis for 15 minutter, du blir nedringt av Norges mektigste journalister og får boktilbud fra anerkjente forlag kastet etter deg.

GIFT Er du fornøyd nå?
– Jeg blir ikke fornøyd før jeg utelukkende nevnes med beundring overalt og dessuten har en flyplass oppkalt etter meg.

SMIL Hva tenker du om reaksjonene du fikk på kronikken? Dagbladet valgte å trykke tilsvar fra «en bankmann» og en «anarkojihadist» … Typisk norsk samfunnsdebatt å hente frem et synspunkt fra hvert sitt ytterpunkt og la de gjensidig bekrefte hverandre og lar det være med det.
– Det var selvfølgelig helt bevisst fra Dagbladets side. Det var dessuten bare fint for meg at kronikken av han bankmannen var det første som ble trykket, den fikk meg jo til å fremstå som en ydmyk disippel med sår rygg etter en uke i kullgruvene i sammenligning. Maken til uredelige debattgrep har jeg ikke sett siden det kostet hundre kroner å bestikke en stortingspolitiker. Et frådende angrep på alle som ikke bare «tok seg sammen», uten tanke for annet enn kapitalens saftige kjøttbein. Bikkje. Det der er noe av grunnen til at jeg skrev kronikken, at så mange tror at det er så enkelt å ta seg sammen og bare gjøre noe. Jeg hadde lyst til å være ærlig på at jeg ikke synes det er fullt så enkelt.

«Jeg føler meg trygg på at minst en jente er blitt avstandsforelsket i meg.»

SMIL Hva slags henvendelser har du fått fra lesere? Trusler? Kjærlighetsbrev, som ABB?

GIFT Får en bekjennende trygdesnylter pult?
– Jeg føler meg trygg på at minst en jente er blitt avstandsforelsket i meg. Og flere kvinnelige bekjente og venner har en noe mer flørtende tone enn før, det er det ingen tvil om.

GIFT Tror du det skyldes den plutselige «berømmelsen» eller ærligheten din?
– Enten ærligheten, at jeg har hatt navnet i avisen, eller at jeg har vist at jeg er flink? Eller en kombinasjon. Mest at jeg er synlig vil jeg tippe.

SMIL Har du blitt gira på å skrive mer fremover nå da?
– Det har vært veldig mye styr med denne kronikken, jeg har hatt de mest hektiske arbeidsukene i mitt liv nå, så jeg har måttet lande litt. Jeg holder på å skrive en ny kronikk, men jeg vet ikke når den kommer til å bli ferdig.

SMIL Hva handler den om?
– Jeg har lyst til å skrive en kronikk som er mer prinsipiell og som vil ta tak i en fellesnevner i alle tilsvarene jeg har fått. Det å «fortjene» er kjernen i stort sett alt som er blitt sagt rundt denne saken. Folk har forskjellige begrunnelser, men det koker hele tiden ned til hvorvidt jeg, og andre som er i liknende situasjon, fortjener å få hjelp eller ikke. Det var mange andre retninger man kunne tatt debatten med utgangspunkt i kronikken. For eksempel kunne man tatt en debatt om hva velferdssystemet skal omfatte, man kunne rettet pekefingre angående de problemene vi har, vi kunne forsøkt å tenke løsningsorientert. Men det gjorde man ikke. Det viktigste var at jeg har hvertfall ikke fortjent noen skattepenger, jeg som har smør på fingrene og sukker i munnviken.

GIFT Du har bakgrunn som en ydmyk erkekristen sauebonde-sønn fra Voss. Hvorfor kom du til Oslo egentlig?
– Jeg er opprinnelig oppvokst i Follo, men flyttet til Voss som seksåring. Det er derfor jeg snakker så rart, jeg har laget min egen hybrid av østlandsk og vossdialekt, noe som for enkelte oppfattes noe komisk. Moren min er meget religiøs, men hun har ikke alltid vært det. Som ung var hun en løsfugl med løse tanker. Men så var hun heldig å finne Kristus mens hun ryddet en gang da jeg var syv eller åtte år. Etter det ble så mye tull. Men faren min er ikke kristen, tror jeg. Han har aldri hatt lyst til å si til oss hva han mener om noen ting egentlig.

SMIL Er du i familie med filosofen Hans Skjervheim? Han var jo også fra Voss.

GIFT Pffff. Etternavnet ditt var sikkert inngangen din tilkronikksidene.
– Han er fra gården der bestefaren min vokste opp. Jeg er ikke sikker på det nøyaktige slektsforløpet, men vi er da alle mennesker.

SMIL Kronikken din slo alle kommentarrekorder på db.no. Du startet selv skribentkarrieren som ivrig kommentator på VG debatt, var det der du lærte hvordan du skulle trykke på alle knappene til nettdebattantene?
– Jeg har mye erfaring som skriftlig debattant, og jeg gledet meg til å gå til angrep på folk med denne kronikken. Jeg var mest aktiv i debattforum i den perioden jeg beskrev tidligere, da jeg var jævlig frustrert, og følte at jeg var kommet på feil sted. VGD var en outlet for at jeg kunne utvikle meg i en retning som ikke hadde noe å gjøre med det som var livet mitt da. Så fant jeg ut at debattering er noe jeg er rimelig god til, og jeg opparbeidet meg raskt en status innen det forumet.

«Alle politikere som har uttalt seg personlig om denne saken har dummet seg loddrett ut.»

GIFT Hehe. Du var som nettdebattantenes Patrick Bateman! Eller en mindre rasistisk Fjordmann?
– Det kan ikke undervurderes den læringen man får av å konkretisere tankene sine så mye som et debattforum krever. Jeg har møtt mange av mine beste venner gjennom VGD.

SMIL Får du fremdeles penger fra NAV? Eller skjedde det noe etterat du ble anmeldt av den SP-politikeren?
– Jeg får fortsatt penger. Min sykdomshistorie er så godt dokumentert at det ikke er noen vits å sette spørsmålstegn ved at jeg skal få støtte. Alle politikere som har uttalt seg personlig om denne saken har dummet seg loddrett ut. En annen ting er at det tyder på en ekstrem mistillit til det systemet de selv er med på å forvalte. Selv NAV-direktøren uttalte at han var «provosert», og det er oppsiktsvekkende at du har så lav tillit til den jobben du gjør, når jobben din går ut på å gi støtte til mennesker som trenger det.

GIFT Mange trodde vi i N&D hadde sendt deg ut som en muldvarp til Dagbladet for å skrive en aprilspøk. Du kan jo kanskje benytte denneanledningen til avkrefte det ryktet.
– Ja.

SMIL Du har skrevet kanskje fem-seks frilanssaker for oss, og vi var også på et tidspunkt i dialog med NAV om du kunne få en praksisplass her. Men du møtte jo aldri opp. Hva var grunnen til det?

GIFT Er heller ikke N&D bra nok for deg?
– Det har ingenting med at jeg føler meg for god for N&D. Jeg prøvde å få det til å fungere, men der igjen gikk jeg på en smell. Det har blitt såpass rotete hos meg at jeg innser at jeg har problemer med å forholde meg til noe som er planlagt og fastsatt. Nå prøver jeg å veie opp med å massere dere på fest.

GIFT Hvor mye får du i måneden fra NAV egentlig, og hva bruker dupengene til?
– 9600 i måneden. Jeg har husleie på 5050, så da er det ikke så mye igjen. Ellers går pengene til en kombinasjon av næring og rus. Det kommer an på hvilket stadium jeg er i livet. Hvis det er lite som skjer er det veldig mye penger som går til rus, men som nå, da er det veldig lett å holde rusmisbruket til et minimum. Bosituasjonen min er skikkelig trygdesnyltersk omdagen. Jeg bor med en kompis i et tolv kvadratmeter stort rom, og deler en 120cm-seng. Vi har bodd sånn i tre måneder. Det er egentlig ganske hyggelig, så det er ikke sikkert jeg kommer til å flytte ut med det første.

SMIL Hva tjente du på kronikken a?
– Ingenting. Du blir bare betalt hvis du skriver på oppfordring. Og jeg har egentlig ikke lov til å tjene penger. Eller, jeg har lov, men da blir jeg sett på som arbeidsfør igjen, og blir trukket penger. Timelønnen min vil bli typ tjue kroner. Det er et helt usaklig system. Det er en total mangel på vilje til å motivere folk til å arbeide. Hvis en gjør noe så blir man ikke belønnet, man går i null.

GIFT Så NAV-systemet legger egentlig opp til at man må gjøre noe kriminelt ved siden av for å spe på?
– Du kan jo egentlig ikke svare på det, for hvis du begynner å si at dersom folk har dårlig råd så tyr de til kriminelle handlinger, så vil du jo automatisk bli stemplet som en person som er tilbøyelig til å ty tilkriminelle handlinger selv. Men det er jo logisk, når det kreves at man skal leve på en sum som ikke gir noe frihet eller verdighet, at man da søker andre måter å tjene penger på, og det letteste er jo da for mange å ty til kriminellehandlinger.

SMIL Du skrev en anmeldelse av en avrusningsklinikk i N&D for to år siden, og vi vet du har noen sterke meninger om heroinpolitikken i Norge.
– Det er ingen hemmelighet at jeg har hatt rusproblemer, mer spesifikt problemer med heroin, og var på avrusing i 2010. Jeg har brederfaring med temaet, det å slutte med rus og hvordan det fungerer, og jeg har møtt veldig mange unge mennesker med problemer. Jeg har lenge hatt lyst til å skrive om hvor skadelig det er med mangel på informasjon, og ikke minst feilinformasjon. Bildet som blir fremstilt i media er så feilaktig i forhold til hvordan heroinavhengighet faktisk fungerer. Jeg er helt sikker på at færre hadde blitt avhengige dersom flere visste hva de skulle gjøre.

SMIL Hva går misforståelsene ut på?
– En av de tingene jeg vil ta opp mer spesifikt er legemiddelet Subutex, som man kan få hvis man er rusmisbruker, og kan dokumentere langvarige problemer med heroin. De som virkelig kunne hatt utbytte av Subutex, er de som ikke har vært avhengig så lenge, men har gått på en smell og blitt litt avhengige og er livredde for hva som kan skje, og ser på det som helt håpløst å komme seg ut av det. De vet sjelden at det finnes en liten pille som gjør at man relativt smertefritt kan bli kvitt avhengigheten på en eller to uker. Det kunne, med riktig informasjon, hjulpet mange nybegynnere ut avproblematikken. Jeg tror jeg aldri hadde fått så store rusproblemer dersom jeg hadde vært oppmerksom på Subutex tidligere. Innvendingen er at man kan bli avhengig av Subutex også. Og det er i seg selv et skadelig stoff.

GIFT Blir man rusa på det?
– Jeg har aldri kjent det, men det er sannsynligvis fordijeg hadde såpass store rusproblemer før jeg tok subutex.

GIFT Og hvordan får man tak i subutex? Spør for en venn.
– Det er veldig vanskelig å få tak i på en lovlig måte. Man må være veldig avhengig og ha en godt dokumentert rushistorie. De som får Subutex har ofte ingen ambisjoner eller lyst til å gjøre noe annet enn å ruse seg, så da selger de det bare videre til unge folk på det svarte markedet som har større motivasjon for å komme seg ut av suppa.

«Det er vanskelig å finne noe mindre pragmatisk enn norsk narkotikapolitikk, den blir så styrt av moralistiske og ideologiske forestillinger om rus.»

SMIL Hvorfor tror du Norge ikke ser til andre land som har hatt mye bedre resultater med sin narkotikapolitikk, som for eksempel Sveits, som deler ut hero gratis, og Portugal, som har avkriminalisert all bruk?

GIFT Tror Norge at de vet best selv?
– Det er et godt spørsmål. Norsk narkotikapolitikk generelt er et kapittel vi kan snakke om i to timer til, eller to år. Det er vanskelig å finne noe mindre pragmatisk enn norsk narkotikapolitikk, den blir så styrt av moralistiske og ideologiske forestillinger om rus, laget av folk som ikke har kjennskap til rusproblematikk overhodet og som har sine egne agendaer i forhold til hva slags samfunnsbilde de ønsker. Det finnes flere eksempler på europeiske byer som i stor grad har kvittet seg med problemene sine med en liberalisering av narkotikapolitikken. Ta Portugal. I stedet for at man får en bot eller blir fengslet dersom man blir tatt med narkotika, får man et tilbud om frivillig hjelp til å komme seg ut av rusproblemene. Rusmisbruk er en tilstand som er vanskelig å få innsikt i dersom man ikke har gjort ekstremt grundig research, eller har vært involvert i det selv.

SMIL Hvorfor unnlot du å nevne rus i kronikken? Var du redd forå bli stemplet som nærkis?

GIFT Er det rus inni bildet blir du med en gang ikke tatt alvorlig, alt du gjør og mener «skyldes rusen» …
– Det er helt sant. Rent bortsett fra at det ikke har noe med poenget å gjøre, så handlet det om at jeg ville inkludere minst mulig som var personlig. Målet mitt var å sette fokus på dette som samfunnsfenomen. Heldigvis bestemte jeg meg på et tidlig tidspunkt i problemene mine at jeg ikke er interessert i å gå rundt og skamme meg over hvordan ting har blitt. Jeg har aldri vært redd for å stå frem med navn, og har praktisert en veldig stor åpenhet i forhold til alle problemer jeg har hatt. Det blir veldig komplisert om man skal plages av stigma. Jeg bryr meg helt ærlig ikke.

SMIL Hva er drømmejobben din?
– Jeg har aldri hatt lyst til å gjøre noe annet enn å skrive. Den trangen kom lenge før jeg fikk en eksepsjonelt god språkforståelse.

SMIL Eksepsjonelt god?
– Nå hørtes jeg utrolig arrogant ut. Men jeg er jo veldig arrogant.