Nobelprisen

Alle gatene er forskjellige land. Hvert strøk en verdensdel.

Det virker som vi representerer noe folk her har savnet

Klemt mellom Nygårdshøyden og Damsgård har Møhlenpristradisjonelt greid å forene uforenlige størrelser som student ogindustriarbeider# professor og narkis# spissborger og raddis.Lokalbefolkningens uforbeholdne kjærlighet til bydelen – og de lokale heltene iSportsklubben Djerv – evnet å surre et rep av troskap, lojalitet og identitet rundt bydelen. Et sted påveien begynte imidlertid grunnlaget å smuldre vekk under føttene på lokale godtebutikkerog elektronikkforhandlere. Og hva står man igjen med da? En kulisse av enbydel. Selv det gjenstridige hovedkvarteret til NKP gikk dukken. Verden fallerikke sammen med et smell, heter det. Den går under med et klynk. Åh Møhlenpris,åh Møhlenpris, hva brast så lavt?

Men se! I øst! I Welhavens Gate! Er det ikke solen som ståropp igjen? Det er da vitterlig det!? Og disse fire ungdommene, står de kanskje ikkeder og driver entreprenørskap i småskala? Det er som i profetien! Møhlenpris –tilforlatelig skal du falle, og saktmodig skal du reise deg. En beskjeden stipendiati geo-kjemi med affeksjon for gjenbruk og gamle møbler skulle være denutvalgte. Espen Vaular svarte til alle kriteriene og “hadde dessuten en del tidfor hende”. Nobel Bopel var født.

– Jeg lette etter et sted hvor jeg kunne drive med møblenemine, og så dukket dette stedet opp, og jeg syns det var nydelig. Så jegstartet opp med møbelbutikken og derfra bare ballet det på seg. Først begyntedet med at Åshild og Siv kom innom og spurte om de kunne koke no’ kaffe ogsteike vafler på søndager. Og det sa jeg jo ja til. Så da var de med på laget.Og Thomas kom liksom inn fra intet, han bare kom bort til meg en dag jeg satt utenforog drakk brus. Han hadde skikkelig lyst til å gjøre noe. Og da var vi i gang,forklarer Espen.

Gründerløkka

Du har sentrum, også har du Bien på Danmarksplass. Det erdet. Rastløse Bergensbeboere har derfor lenge pratet om behovet for “merbydelskultur”# et slags “sentrum nummer to”. Kan måske Møhlenpris bli for Bergen, det Friedrichshain er for Berlin?Et fristed, et arnested for unge, alternative krefter?

– Det er mulig. Vanskelig å si, men det er ikke detviktigste, sier Thomas Cook.

– Vi gjør dette forMøhlenpris. Bydelen har stort potensial,den har et kontinentalt preg ved seg, hvis man ser på stemningen ogarkitekturen.

Resten av firkløveret bak Nobel Bopel istemmer:

– Ting har forandret seg veldig siden jeg vokste opp her. Davar det vel ett barn som var adoptert fra Kina, nå er stedet en kulturellsmeltedigel, forteller Åshild Kyte.

– Min mor bodde her da hun studerte på kunsthøgskolen, sier SivDyb Wangsmo.

– Det er fortsatt mange kreative, skapende mennesker som borher, og slik har det alltid vært. Møhlenpris er deres bydel. Det er flott omdet vokser opp et miljø her, med nisjebutikker og kaféer, men det er ikke etmust. Vi gjør dette først og fremst for lokalmiljøet, sier Åshild.

– Det verste ville være om det dukket opp 7/11-butikker påhjørnene her, da har vi feilet, mener Thomas.

Enda verre er det kanskje om driften ikke er økonomiskforsvarlig# eller – skrekk og gru – at den rett og slett ikke resonnerer med Møhlenpris-sjela. Det erjo alltids en fare for dét. Det er imidlertid noe som ikke bekymrerkafégründerne i det hele tatt.

– Vi er avhengig av et lokalt engasjement for at vi skalkunne opprettholde driften, og det engasjementet ser vi tydelig. Det har værtfullstendig kaos her siden vi åpnet, det virker som vi representerer noe folkher har savnet, sier Thomas.

– Vi fikk blomster fra noen over gaten, forteller Åshild.

Credoet til den katalanske fotballklubben FC Barcelona er “Mésque un club” (mer enn en klubb), og viser til klubbens kjerneverdier om sosialtansvar og ustoppelige kamp mot sentral-spansk undertrykkelse. Med littomskriving kan muligens slagordet overføres til Nobel Bopel. Som kafé er denene foten plantet i bydelsutvikling# den andre i en idé om bestandighet ogkvalitet, noe som synliggjøres i forrang av økologiske varer og i gjenbruket avmøbler: “Més que un cafe”.

– Da jeg startet møbelbutikken var jeg inspirert av detitalienske konseptet rundt slow food,sier Vaular.

– Møblene mine skulle være sakte møbler. Jeg brydde meg om gjenbruk, om å ha en bestandighetog om å jobbe mot “bruk og kast”-mentaliteten. Så da vi skulle startekafédrift, var det naturlig med densamme ideologien. Det vi serverer skal være av høy kvalitet, lokalt ogkortreist. Vi får brød fra nedi gata og kaffen brennes her på Møhlenpris. Vivil bygge driften på slike grunnpilarer.

I “Suser Avgårde”, ikke så mye en Oslo-hymne som en hyllesttil by-topografi generelt, evnet DeLillos å si noe veldig fint om hvordan selvsmå gatestubber kan romme et helt liv og et helt kontinent. Hva er Møhlenpris?

– Sør-Amerika, sier Vaular.

– Det har mye med mentaliteten å gjøre, og den tydeligevenstreorienteringen.

– Afrika, foreslår Siv.

– Jeg tenker på det rå og primitive, det fargerike og detlevende. Jeg vil ha gode kjøttstykker, slaktet rett nedi gata.

– Det må bli Europa, mener Åshild.

– På grunn av åpenheten, alle de forskjellige kulturene somlever i noenlunde harmoni, og siden det er så mye gammel kultur som fortsatt erinntakt.

– Enig, sier Thomas.

– Europa. Den kontinentale småbystemningen her påMøhlenpris, der alle kjenner alle og alle vet hva som foregår, og en form foråpenhet jeg kan kjenne igjen fra Sør-Europa.

Åpningstider: torsdag til søndag 11—23. www.nobelbopel.no

X