Den store stärkeprøven

Vi føler vi oss fremdeles verdsatt, ja til og med savnet.Til å være pålitelige leverandører av det som på littnedlatende vis gjerne omtales som “gla’melankolsk høstmusikk”, eventuelt“peis-rock”, har Jim Stärk aldri blitt rammet av de samme karakteristikkene somblant annet har blitt Minor Majority og Magnet til dels. Som Audun Vinger skrevi herværende avis da han anmeldte No TimeWasted (2003): “Den puslete kosen som ligger som et kvalmende piperøykteppe(…) har blitt løftet opp og vekk her”.Ulikt kollegene fra Majorstua og Askøy, som tusler overplankegulvet i bare tjukkelabber, har nemlig Jim Stärk evnet å inkorporere noegenuint bittert og forgremmet i legeringen sin. […]