No vil æ færra te Asia

En tur til Østen var det som gjorde utslaget. moi ertilbake.

I fjor reiste Ingjerd Østrem Omland – eller moi, som artisten tross alt heter – omkring iAsia, litt sånn på måfå. Hun “klatret litt i Himalaya”, “var innom New Zealand”og “ja, en tur i Mongolia også”. Litt av grunnen til at hun foretok denne åttemåneder lange reisen – ved siden av det som gjerne er den vanlige motivasjonenbak slike type reiser# selvrealisering, eventyrlyst, skoletrøtthet,utferdstrang – var at det som skulle være en hurtig akselererende musikkarrierehadde bremset litt opp. Noen år i forveien hadde hun blitt lovet gullplater oggrønne skoger av en amerikansk produsent: “noe som bare skar seg og endte itrussel om søksmål”, og det som nå var blitt den seks år gamle debutplata My Way This Way (2005) hadde ennå ikkefått noen oppfølger. Og de nye låtene, som var fiks-ferdig produsert og lå klappetog klare på pc’en, var det liksom ingen som var nok interessert i til å taforpliktelsen med å gi ut. Så da dro hun, da. Sa seg “litt ferdig medplatekarrieren” og dro avgårde før hun rakk og bli bitter.

Lenge var “Hallelujah” mitt glansnummer, men så kom de der Nye gitarkameratene og liksom tok den.

Ett år senere sitter moi og er klar med en flunka nylangspiller. I mellomtiden har hun også rukket å ha to svære P3-hits, den siste– “Hjerteknuser” – så diger at hun har sett seg til nødt til å utsette utsendelsenav den nye singelen, “You Would Leave Me”. Som hun sier: “Vi tenker at’Hjerteknuser’ kan gjøre seg helt ferdig før den på en måte forstyrres av en nylåt. Men du finner den Spotify, altså. Vi har bare ikke begynt å sende den tilradiokanalene ennå”. Så hva skjedde i løpet av det siste året? Hvordan gikk moifra en harddisk med fordøyelsesbesvær – til å måtte holde igjen, for nærmestikke å overbelaste radiofrekvensene? “Urørt skjedde”, sier moi.

– Da jeg kom hjem fra Asia, tenkte jeg litt faen heller. Jeggir det ett forsøk til. Jeg harjobbet så mye med disse låtene, jeg kan ikke bare gi opp sånn. Så da la jeg ut“After You, Sir” på Urørt sine nettsider. Så begynte P3 ganske umiddelbart åspille låta, og rett etter der igjen ringte Universal og ville samarbeide. Sånnkan det gå.

Og så, etter at P3var erobret, vant du – blant hele 109 bidrag – konkurransen om å gjøre denbeste versjonen av det som den gang var en ikke-utgitt Kaizers-låt? Dininngangsbillett til P1-verdenen?

– Ja, “Hjerteknuser” har vært en døråpner. Jeg gjør litteventer for å få det til å gå rundt, og lenge var “Hallelujah” mittglansnummer, men så kom de der Nye gitarkameratene og liksom tok den, haha. Menjeg opplever vel at jeg kanskje har fått en god erstatning nå.

Chair-o-planes Part One er, som navnet antyder, første del av enslags dobbeltplate som blir komplett med utgivelsen av … Part Two i sommer. Er det Robyn, og hennes trippelprosjekt avfjoråret, som har inspirert?

– Nah, litt kanskje. Jeg gjør det mest slik fordi Part One i stor grad er de seks låtenesom allerede var klare på den pc’en. Så blir det stående som et eget verk,samtidig som jeg kan fylle på med nye låter i sommer.

Høstens singel,“After You, Sir”, var angivelig inspirert av Kate Bush og hennes “Babooshka”. Hvamed den neste?

– Det er vel ingen så opplagte referanser denne gangen, på“You Would Leave Me”, men jeg ville ha litt sånn kabaret-feeling. Ikke sånnMoulin Rouge-style, men du vet … litt galskap.

Også vet jeg at dengodeste Alexander Rybak – millionæren – skylder deg penger. Noe han sikkert hargjort i type to-tre år nå?

– Hah! Ja, gjett om. Men det gjør ingenting altså. Jeg erikke vonbroten, det er bare morsomt. Jeg hjalp ham med å stemme pianoet til denførste plata hans, før hele dette grand prix-sirkuset, men jeg så aldri noe tildet honoraret. Men, Alexander: Du har kontonummeret mitt!

Chair-o-planes Part One slippes 11. februar på Universal. Plata erprodusert på YFM i Bergen av Erlend Fauske og Geir Luedy. Den nye singelen “YouWould Leave Me” er ute på iTunes nå. moi kommer fra Hovsherad i Rogaland.

X