KANNIBALISME VS. VANNPROFETI

Velkommen til Den Årlige Overnaturligprisen!

Her i NATT&DAG er vi selvsagt glade for alternativer til tunge tradisjonsbunnede institusjonelle dogmatiskereligioner som ikke passer den intime spirituelle opplevelsen verdig det moderne frigjorte mennesket. I den sammenheng vil vi årlig dele ut prisen til vår alternativfavoritt blantde nominerte kandidater. Momenter som: “en antydning til logisk konsistens på tross av fantastisk kosmologi” og “ikke dummere enn en boks med BiC-penner”, vil bli vektlagt i den siste avgjørelsen.

Den første kandidaten i år er et heller upopulært men kanskje misforstått (smaker visstnok som Stangekylling) ytterpunkt, nemlig kannibalisme. Her representert ved sekten Aghori som primært holder til i India. Kandidat nummer to er vannprofeti. Et mer trendy og kult siste nytt-fenomen fra de organiserte nyåndelige. Prinsessen og halve kongeriket er visstnok fans og Dagbladet lagde nylig helside om guruen Masaru Emoto. Dette blir spennende! Vi ønsker begge alternativene lykke til. Etter presentasjoner av kandidatene blir prisen utdelt, deretter følger et lengre intervju med vinneren.

1. kandidat: Kannibalismen

– Den primitive sekten har ritualer, etegilder, der det eneste på menyen er menneskekjøtt. VGs utsendte ble sjokkert vitne til et av disse barbariske ritualene. Hentet fra saken “ ́Bestefar blir brunsj”

Aghori asketer er monister1 og tilhengere av den hinduistiske guden Shiva2. De adhererer til den felles hinduistiske troen på frigjøringen (moksha) fra reinkarnasjonssyklusen (samsara). Denne frigjøringen er for dem erkjennelsen av selvets identifisering med det absolutte. På grunn av denne monistiske doktrine hevder Aghori asketer at alle tilsynelatende motsetninger er identiske, og at den vanlige hindustiske distinksjonen mellom renhet og urenhet fundamentalt sett er illusorisk.

Aghori asketer lever på offentlige åpne kremeringsplasser i Varanasi, hinduenes hellige by. 3Der smører de sine nakne kropper inn med asken fra de brente likene, og spiser og drikker fra det samme menneskekranium som de bruker til å tigge penger. De spiser menneskekjøtt fordi sjelen er en substans som finnes iboende i kroppen, og mediterer sittende i lotusstilling på det avspiste liket. Liket symboliserer asketens egen kropp og det kannibalske ritualet symboliserer transcenderingen av hans lavere selv mot det mektige, altomfattende Selvet. Grunnen til at de omfavner disse for oss “makabre” praksiser er for å bekjenne seg ikke-dualismen4. De transcenderer, helt bevisst, det de anser som sosiale tabuer, for å erkjenne det illusoriske ved alle konvensjonelle kategorier.

2. kandidat: Vannprofeti.

– Nå er det viktig at pressen virkelig hører på hva som blir sagt og går i dybden av hva vannprofeten Masaru Emoto står for, sier Ari Benhs far Olav Bjørshol til Dagbladet.

Fyll opp et glass med springvann, sett det på kjøkkenbordet og plasser Tivolihøytaleren vendt mot glasset. Bla frem french touch-pionerene Daftpunks andre album Discovery på den tilkoblede ipoden, og trykk play.

Ved lyden av den funky houselåta våkner vannet brått opp fra den våte drømmen om sexy modellflaskevann fra Brasil. Det nå bevisste vannet setter seg opp i vannsengen, strekker ut sine sine to hydrogenatomer og gjesper irritert før det innser til sin store forskrekkelse at aggressiv lyd angriper fra alle kanter. Gjennom de store glassvinduene på dets foreløpige bopel – Hotell IKEA-glasset – kan vannet så vidt skue konturene av trekabinettet med integrert radiomottaker og høyttaler, som skyter kraftige salver med dødelige lydbølgeprosjektiler av samples, loops og trommemaskiner. Sørgelig nok vibrerer vannet umiddelbart sammen i en usymmetrisk masse av ikke-lenger-vakker-krystallignende energiløs form. Et helt døgn blir det stygge og skitne vannet liggende i denne tilbakestående ikke- fruktbare formen på hotellrommet sitt, mensdet dagdrømmer om bedre tider i en isbre i Jotunheimen. Den klaustrofobiske følelsen av å være et bevisst vesen som aldri kan kommunisere med sine vannkompiser er nå ekstra tyngende, og vannet blir derfor oppstemt når det ser en stor hvit A4-kvadrat åpenbare seg utenfor glassveggen. På tross av den kraftig reduserte intelligensen etter det ondskapsfulle housemusikkangrepet, klarer det norske vannet å huske japanskkurset fra H2O University og forstå det elegante symbolet på kvadratet som KJÆRLIGHET. Når alle konnotasjonene av dette vakre ordet kognitivt har blitt absorbert av vannet, vibrerer det til det antar en perfekt kompleks krystallform som ligner veldig påen unik symmetrisk snøkrystall sett under mikroskop. Vannet innholder nå utenomjordiske egenskaper, blir hellet over i en finere femstjernes plastflaske og solgt på internett til den nette sum av $35.

Aaaah. Veldig god innstas fra begge parter! Det er alltid heftig kniving til siste åndeligdrag. Dette blir spennende. La oss åpne konvolutten for å se hvem som er vinneren. Klare? Wow, vinneren er… Kannibalisme!

[applaus, hoiing, noe buing]

Kannibalisme: Jeg er så beæret over å motta denne prestisjetunge prisen og vil gjerne takke Shiva, mamma og pappa og det indiske cricketlaget. Men først og fremst vil jeg takke motstanderen min for metafysisk stupiditet. Tusen hjertelig takk også, til alle dere opplyste vestlige som tilber verdenshistoriens dummeste Coca-Cola Religioner, og takk til dere andre som lar de holde på. Særlig dagspressen# gratulerer med nyervervet ubrukelighet. Takk for meg.

[buing, hoiing, noe applaus]

N&D: Gratulerer med prisen! Det var kanskje ikke helt forventet? Du har vel ikke det beste ryktet? Selv blant de såkalt verste ismer.

Kannibalismen: Du sikter sikkert til spisingen av mennesker? Jeg bruker faktisk sosiale tabuer som en bekreftelse på min tro, og ekstra morsomt er det å vri en av de mest universelt foraktede handlinger til noe av det vakreste og mest selvutviklende. Jeg er den gode måten å spise mennesker på. Din kropp er din sjel og din sjel er din kropp. Det finnes intet skille. Når du spiser et annet menneske resirkulerer du dette menneskets sjel ved at du resirkulerer kroppen til mennesket. Spiser du andre mennesker utvikler du også egenskaper og attributter som de selv hadde i seg. Mine egne overbevisninger er etter mine begreper mye mer konsistente enn holistisk tro på engler eller vår venn vannprofeten som spiller bedårende kirkemusikk for et ondskapsfullt vannglass. Jeg er egentlig ikke så overrasket over seieren.

N&D: Men med den pågående normaliseringen av den organiserte nyåndelige New-Age- bevegelsen i Norge var vel ikke seieren så selvsagt?

Kannibalismen: Juryen bestod heldigvis av kunnskapsrike individer, som jeg vil benytte anledningen til å takke nok en gang.

N&D: Juryen bestod av små barn.

Kannibalismen: Skal ikke mer til for et commonsensisk utfall.

N&D: Skal jeg sette på ovnen?

Kannibalismen: HE HE… veldig morsomt.

N&D: Ok, makaberjokes og feiring til side, la oss ta på oss nerdebrillene. Noen vil kanskje påpeke det idiotiske i at du, som en forhatt isme, skulle ha bevissthet mens vann ikke har det, men vi snakker jo sammen så…

Kannibalismen: Jeg eksisterer bare til saken er ferdig.

N&D: Ok. Hva? Samma. Utgangspunktet for prisen var jo å ta innover seg den økende interessen for de mer mystiske overnaturlige dimensjoner, som det for øvrig er helt forståelig at folk tiltrekkes av når de andre alternativene er tungrodd religion eller nihilistisk ateisme. Det at mange omfavnermer abstrakte spirituelle dimensjoner kan forstås som et vakkert tilsvar til tidenes tilstand. En lykkelig mellomting. Men i en forlengelse av det, blir det da enda viktigere og interessant hvordan maktapparatet forholder seg til organisert nyåndelighet. På den ene siden har man enkeltindivider som utforsker spiritualisme, på den andre siden har man helt åpenbare scams som vannprofeti. Du skiller selv mellom din egen tro og det du kaller virkelighet, og du har anvendt din forståelse av sistnevnte i dine observasjoner av norsk presse og dekningen av de organiserte nyåndelige.

Kannibalismen: Jeg har siden ankomsten til Norge spist en rekke lik som har inneholdt ulike kunnskaper om norske forhold. Disse har styrket min forståelse. Jeg har også, som alle andre, fulgt med på hvordan pressen har blitt et talerør for nyåndelig kynisk stupiditet. Denne nysgjerrigheten førte etter hvert til at jeg undersøkte hvordan pressen rapporterte andre saker, langt viktigere for den jevne norske borger. Da gikk nysgjerrighet over i fascinasjon.

N&D: På hvilken måte? Fascinerende norsk media høres ut som et oksymoron.

Kannibalismen: Det fascinerende var at en av de helt sentrale institusjonene i et demokrati systematisk kan underprestere i det omfanget og i den grad jeg har observert at norsk nyhetsmedia faktisk gjør. Det at det norske demokrati likevel fortsetter å levere gode resultater er ikke noe grunn for ikke å være alarmert over en presse som aldri egentlig utfordrer hegemoniet.

N&D: Ok, fascinert av undergang…

Kannibalismen: Shiva er destruksjonens gud. Det går bare en vei. Jeg bare sier mitt før jeg blir borte.

N&D: Fortsett.

Kannibalismen: En av de mange fengslende særegenheter i norsk nyhetsmedia er den tilsynelatende generelle aversjonen mot å rapportere fakta med mindre kravene til naiv empirisme er tilfredstilt. Nå etter et par måneder med konstant mediekonsum mener jeg å ha avslørt tre underliggende fenomener og mekanismer, som resulterer i den ekstreme forsiktigheten og nærmest instinktive uviljen norsk presse har til å avdekke, påpeke eller konstatere fakta. Disse tre særegenhetene bæreren god del av ansvaret for de manglene som preger norsk presses måte å dekke nyhetssaker på. Den første, og etter min mening, klart viktigste av fenomenene, er den fundamentalistiske forståelsen av konseptet “upartiskhet” som er rådende tolkning av prinsippet i dagens norske medieverden. Den lave kompetansen om fagområdet samfunnsvitenskap spesielt, men også vitenskap og vitenskapelig metode og logikk generelt, er også et stort problem. Pressens manglende kunnskap fratar den evnen til å forstå, og dermed evnen til å plassere saker i en riktig kontekst. Det siste fenomenet er klassikeren selv: politisk korrekt moralisme (vi skal ikke være autoritære, folk skal ta stilling selv, hvis det finnes sannhet har ikke noen privilegert tilgang på denne blablabla)

N&D: Jeg vil hakke på det samme: at pressen genuint sett ikke vil eller tør eller har kompetansen til virkelig å utfordre status quo. Du som har slukt både media- og kon- sumenthjerner, hva er årsaken?

Kannibalismen: Den jevne borger i disse tider av informasjonsoverkill glemmer i hvor stor grad den vanlige pressen faktisk fortsatt konstruerer og opprettholder virkeligheten. Og at denne virkeligheten egentlig er ganske reaksjonær og tyngende. Den tillater bare en type frihet. Samfunn er komplekse og moderne demokratier er de mest komplekse blant dem. Disse demokratiene er avhengige av godt informerte borgere, for det er borgerne som skal ta de politiske beslutningene, som til slutt vil resultere i suksess eller krise. Avgjørelser tatt uten en god og riktig forståelse av virkeligheten øker sjansen for uheldige følger. Kun med en god forståelse av virkeligheten vil man over tid kunne ta avgjørelser der man med noenlunde høy grad av sikkerhet kan forutsi en stor andel av konsekvensene og hvorfor de vil inntreffe. Borgerne må kunne feste lit til at den informasjonen som de blir gitt kan festes lit til. Det vil si: at det finnes en institusjon som skal sikre informasjonens validitet. Denne validiteten må sikres ved at institusjonen som formidler den er, og blir ansett av befolkningen for å være# kompetent, upartisk, kritisk, saklig og sannhetssøkende. I dagens moderne demokratier er det nyhetsmediene som utgjør denne institusjonen. Nettopp fordi nyhetsmediene er en demokratisk institusjon, og ivaretar grunnmuren i demokratiet, som er folkets forståelse av virkeligheten, har mediene også ansvaret for at de lykkes i rollen som folkeopplyser. Når mediene er konstitusjonelt privilegerte, det vil si at de er gitt og tiltenkt en rolle spesifisert i konstitusjonen, er det klart at institusjonen er ansvarlig for best mulig å møte sine konstitusjonelle plikter. Hvis media presenterer en sak i en misvisende kontekst, og grunnen til at konteksten er skjevt presentert er fundamentalistisk upartiskhet, ja da har medias manglende forståelse av upartiskhet ført til at de har feilet i sin konstitusjonelle plikt.

N&D: Hva mener du med at saker blir presentert i feil kontekst?

Kannibalismen: Forresten, vil du ha litt hjernechips?

N&D: Eh, nei takk. Det er litt som med heroin, man vil nødig plutselig innse at man elsker menneskekjøtt. Men bare goml i vei du.

Kannibalismen: [smatter] Jeg tygger på hjernen til en tidligere medieanalytiker i NRK. Skal vi se, må bare få svelget det ned.

N&D: Hvor kjapt inntreffer virkningen?

Kannibalismen: Ganske øyeblikkelig. Der. Jo altså, hvis media ikke selv sitter på kompetanse til å skjønne, analysere og popularisere de forskjellige forskningsdebattene, vil media i for stor grad bli tvunget til å måtte innta et fundamentalistisk upartisk utgangspunkt. Derimot vil en aktør med faglig kompetanse lettere kunne gi et riktigere inntrykk av forholdet mellom to synspunkter når det gjelder plausibilitet, presisjon, gode og dårlige argumenter, hva som er normal tolkning av data og hva som er en original, utradisjonell, spekulativ tolkning. Hvis media hadde høy grad av fagkompetanse, ville silingen av god informasjon fra støy bli forbedret. Kompetansen vil virke som et slags spamfilter som analyserer informasjonen som blir presentert og hierarkisk kategoriserer og rangerer denetter faglige kriterier. Til slutt vil man basere sin tilnærming til situasjonen på resultatene av en slik filtreringsprosess.

N&D: Hva er det ved Dagbladets dekning av vannprofeten som feiler?

Kannibalismen: Dagbladets artikkel ville vært helt fin hvis den hadde befunnet seg innenfor en annen kontekstuell ramme, og at det ut fra den kontekstuelle rammen man valgte, fremgikk helt utvetydig, selv for en dårlig informert leser, at vannprofetens filosofi er latterlig og er religiøst kamuflert svindel og kvakksalveri. Den enkleste og nedrigste måte å lure søkende mennesker for enkel profitt. Den eneste måten å beholde en form tett opp til den vi så i Dagbladet og samtidig være kompatibel med pressens forpliktelse til å søke sannhet og være en kritisk folkeopplyser, er hvis den var tydelig plassert i en seksjon forbeholdt satire. Der ville artikkelens ironiske undertone holde som virkemiddel for å få frem hvor langt utenfor mainstream vannprofetens religion befinner seg, og hvor absurd og dum metafysikken hans er for metafysikere med faglig integritet. Artikkelen i Dagbladet var skrevet med antydning til en ironisk undertone, men var ikke satt i en kontekst som tydelig kommuniserte til leseren hvor ekstreme påstandene til vannprofeten er. Dagbladet valgte å ikke gi artikkelen et tydelig satirisk bakteppe, men isteden å bruke saken som en del av avisens vanlige nyhetsdekning. Da er ikke den lett ironiske undertonen journalisten benytter seg av nok til å gi leseren den informasjonen som er nødvendig for å gjøre seg opp en fornuftig mening om det ontologiske og metafysiske innholdet i vannprofeti-filosofi. Saken mangler alle fakta en leser trenger for å kunne kontekstualisere vannprofetens tanker i forhold til virkeligheten.

N&D: Alltid tenkt at det må sitte langt inne for en journalist å lage sånne saker. Det morsomste var denne uttalelsen: “Jeg [vannprofeten] undersøkte vann utsatt for skjellsord (din dust) og go-ord (takk) på japansk, og studerte krystallene etterpå. Førstnevnte var deformerte, de andre vakre.”

Kannibalismen: Når Dagbladet presenterer vannprofetens uttalelse stiller de ingen spørsmål, eller påpeker hva dette utsagnet egentlig forteller oss. Ikke bare indikerer påstanden at vann forstår språk, men tydeligvis alle språk. Eller begrenser vannets språkforståelse seg til japansk? Kanskje vannets språkforståelse begrenser seg til lokale språk? Hvordan forstår vannet språk? Det vi vet om språk er at det er kun ekstremt kompliserte strukturer som kan ha potensial for språk. Vann består av en relativt lite komplisert molekylær struktur. Så langt har menneskene bare funnet én struktur kompleks nok til å romme potensial for språk, nemlig, den deilige og smakfulle menneskelige hjerne.

N&D: Det er derfor du spiser menneskehjerne?

Kannibalismen: Ja, det er en av grunnene, men dette ritualet dreier seg først ogfremst om min doktrine vedrørende relasjonen mellom kropp og sjel. Sjelen er, som nevnt, en fysisk del av kroppen og kan ikke separeres fra den. Vi vet at alle egenskapene som normalt tilskrives forskjellige forståelser av konseptet sjel er situert i hjernen, stort sett i frontallappen. Har en død person noen utpregede positive personlighetstrekk, som du gjerne vil tilegne deg for å forbedre egen person – slik jeg har gjort ved å tygge i meg nordmenn med noen innsikter om norsk media – er ikke tanken om å innta det fysiske objektet som innehar de ønskede egenskapene en kontraintuitiv tanke. Den materialistiske forståelsen av sinnet blir i økende grad validert av resultatene innenfor den kognitive nevrovitenskapen. Det vil si at denne virkeligheten, mitt andre væren, bekrefter min tro. Det er konsensus blant hjerneforskere omat denne påstanden er sann: “sinnet er det hjernen gjør.” For forskere involvert i dagens kognitive vitenskap er dette en påstand som gitt dagens viten er trivielt sann, en påstand de i sitt daglige virke som vitenskapsmenn sannsynligvis ikke tenker mye over. Mer imponerende er det at dataene som taler til fordel for påstanden, er så overbevisende, at nesten alle, et overveldende flertall av filosofer som er involverte i problemstillinger som berører sinnsfilosofi, er enige med sine kollegaer vitenskapsmennene. Graden av konsensus blant filosofene når det kommer til å godtaat påstanden “sinnet er det hjernen gjør,” går ikke bare på at den er sann, men akseptert fakta, og derfor må debatten nå ta utgangspunkt i hva påstanden har av implikasjoner for aktuelle spørsmål. Hva impliserer påstanden når det kommer til fri vilje for eksempel?

N&D: Kanskje vi til neste års Overnaturlig-pris burde sette deg opp mot kristendommen? Kannibalismen vs. Kristendommen.

Kannibalismen: Jeg vet ikke om jeg hadde vunnet, for selv om dere ikke er særlig troende her oppe i nordvesteuropa, finnes det et stort potensial for å vekke til live en sterk kristennostalgisk sympati. Skittent spill, som inkluderer manipulasjon av en grumsete understrøm, som utgjør en emotrend basert hovedsakelig på reaksjonær nostalgia, må til for å gi kristendommen en sjanse. For uten skittent spill, ville en kort sammenligning av våre henholdsvise metafysikks evne til å takle den viktige innsikten vi var inne på tidligere, “sinnet er det hjernen gjør”, gi meg rett. Premisset er helt plausibelt med min metafysikk, der faktisk spising av hjerner blir brukt som et sentralt ritual for å eksemplifisere det faktum at sjelen og den fysiske kroppen er en og samme ting, og at sjelens og dens egenskaper er en del av sinnets fysiske struktur. Kristendommens nesten nødvendige dualisme gjør sannsynligheten for at det finnes en immateriell sjel som deler egenskaper med et fysisk betinget sinn, og hvordan noe immaterielt skal være avhengig og hvile på en fysisk struktur, vanskelig påstander å svelge. Kristendommen hviler på et sinnskonsept og et sjelskonsept som er mye lettere å harmonisere med dualisme, enn materialisme. Jeg tar den fighten. Adjø. […]

N&D: Men om… hallo? Kannibalismen?

X