Narkopolet

Året er 2050 og Narkopolet feirer femårsdag.

b
a

Året er 2050 og Narkopolet feirer femårsdag. Enaldrende herremann entrer det sterile og hvite lokalet for å shoppe narkotikafra den statlige ansatte som tilbyr et assortiment av alle eksisterendestoffer. Verdenshistoriens mest radikale narkotikatiltak oppsummeres.

Jeg drarbrukerkortet mitt gjennom kortleseren. Et av få steder hvor disse gammelmodigesystemene fremdeles er i bruk, ellers er alt enten fingeravtrykk ellerRetinaScan, eller aller helst EkpressDNA. Dørene glir elegant tilside. Hutrendeskynder jeg meg inn fra den sure senvinteren. Jeg blir møtt av en vennligkvinnestemme: “Velkommen til Narkopolet! Statens monopol for trygg tilvirkningog omsetning av narkotika. Husk: Last ned og sett deg grundig inn i allinformasjonen om rusmiddelet du vurderer å kjøpe før konsumering. Vi minner omat har du ikke satt deg grundig nok inn i informasjonen kan du nektes å kjøpe,stikkprøver vil bli tatt.”

I dag fyller Narkopolet fem år og jeg skal feire. Jeg,som hele mitt voksne liv har argumentert for legalisering av narkotika, vil markere dagen på passende vis. Selv om jeg aldri var noen typisk aktivist, har jeg likevel alltid hatt denne saken som en av mine største innenrikspolitiskeinteresser. Det skyldes nok en grunnleggende pervers fascinasjon for dumskap ogfanatisme – og hvordan denne uslåelige kombinasjonen manifesterer seg i etsamfunn. Enda mer fascinerende er det når 100 prosent av politikerne og 90prosent av befolkningen lider av den samme utopiske illusjonen. Ikke i noespørsmål var det tydeligere at politikken som ble ført var fullstendigidiotisk, og likevel hadde den nesten full oppslutning. Ikke noe annet spørsmål avslørte mer om moralismens imbesile jerngrep i vår tilsynelatende frigjortetidsalder på begynnelsen av det 21. århundre.

Da jeg så vidt begynte å leke med tanken omfullstendig legalisering, var det ikke mange i den norske debatten som en gang var åpne for avkriminalisering, unntatt et par ungdomspartier. Politiet, på sinside, var ledet av en fascistisk, sutrekopp fra Haugesund. Han var en mester iå få det jålete, bukkeskjeggbefengte, gråtkvalte trynet sitt utover en skjermeller en avisside for å skremme til seg flere ressurser, utvidete fullmakter og metoder, og samtidig minke “sivil” kontroll. Han fikk seg til og med til åforsvare rasistisk motivert vold med døden til følge: “Godt gjennomførtpolitiarbeid”, uten å miste støtten som tillitsvalgt.

Det var flere viktige hindringer på vår vei motlegalisering av narkotika. En av de viktigste var myten om at den politikken vi fulgte var effektiv. Denne misforståelsen hadde bakgrunn i det faktum at, i forhold til andre rikeindustrialiserte land, var det et prosentvis lite antall innbyggere som bruktenarkotika i Norge. Dette ble holdt frem som bevis på politikkens gode effekt.Problemet ved dette argumentet var tosidig. USA hadde samme strenge politikkensom oss og langt flere brukere, altså var det ikke gitt at det var den strengepolitikken som foranlediget det lave forbruket. Det fantes også data fraforskning foretatt i land som hadde valgt en mer liberal linje, som for eksempel Nederland og Sveits. Denne forskningen viste at liberalisering haddeliten påvirkning på befolkningens konsumpsjon av narkotika. Tall fra Nederlandviste at spesielt blant ungdom gikk antallet brukere av marihuana ned etterliberaliseringen. Bakgrunnen for dette var at man fjernet noe av tiltrekningskraften til narkotikaen, altså reduserte den såkalte “forbidden fruit”-effekten. Ved å innføre attenårsgrense på utsalgsstedene sørget dessutenhollenderne for at det ble litt vanskeligere for de yngste potensielle brukerneå få tak i hasj.

En annen viktig hindring på veien var posisjonenetatt av de ulike politiske partiene i Norge. På høyresiden duret den sammetrøtte kværna som spydde ut nulltoleranse og “tough on crime”-ideer. Nullvisjonenom et narkotikafritt Norge ble opprettholdt. Men hva så med den “progressive”venstresiden, hvilke ideer hindret den i å tenke nytt og konstruktivt? Problemet var at ledende politikere varfanget av en ideologisk vind kalt nymoralisme. Dette var en merkelig politiskfilosofi, og selv om den var mest utbredd på venstresiden var også deler avhøyresiden overbevist. Nymoralismen var basert på den pompøse og pretensiøseoverbevisningen blant “eliten” om at de visste hva som var rett og hva som vargalt, og at ved å vedta lover i tråd med denne moralen ville man skape ensignaleffekt som automatisk resulterte i at det moralske ondet man ønsket åforby ville minke i hyppighet – samt at man reduserte antall personer involverti aktiviteten. Lenge så det altså ut til at vi var langt unna å ha politiskflertall for legalisering. Den viktigste grunnen var politikeres overbevisningom lovens normative kraft, og den plikten politikerne oppfattet at de forvaltetnår det kom til å benytte seg av lover hvor de mente at signaleffekten villespille en rolle. Formålet med lovene var ikke lenger vern av liv, frihet, rettferdighet,livssjanser og eiendom# lovene var også sett på som effektive og viktigevirkemidler for å fundere de moralske og etiske rammene for akseptabel atferd idet moderne samfunnet.

Alle data tydet tvert imot på at for å ha endokumentert preventiv effekt, må sjansen for å bli tatt ved et eventuelt bruddpå loven være stor. Signaleffektargumentet var altså allerede på begynnelse av2000-tallet så godt som falsifisert, men dette brydde ikke politikerne seg noeom. De brukte ofte nye forbud som politiske og moralske symbolskefallossymboler over sin egen moralske overlegenhet og handlekraft, selv omresultatet av disse politisk erigerte penisene – ironisk nok – var det stikkmotsatte av den uttalte intensjonen for å innføre dem. Aktiviteten fortsattesom før. Dessverre viste det seg at for å få politisk flertall for legaliseringmåtte byenes mange gatenarkomane gjennom en traumatisk sommer i 2042 da Osloalene opplevde 700 overdosedødsfall. Til tross for at alle de opplagtefordelene ved en legalisering var godt dokumenterte – og at et nesten samletforskerfellesskap lenge hadde støttet legalisering – tok det lang tid før norskepolitikere omsider tok til fornuften.

Et avgjørende øyeblikk var en utveksling mellomleder på psykologisk institutt og lederen i KrF: “Du kan da ikke villelegalisere heroin. Du ser vel hva heroin gjør med misbrukerne?” Svaret fikketter hvert de fornøyde flirene til å stivne: “De stoffene du mener det erforsvarlig å selge på et helt åpent marked, døgnåpent syv dager i uken, der kriterieter at du er gammel nok og har noe å betale med, er et marked styrt av kyniskekriminelle som aggressivt markedsfører produktene, det er de stoffene du burdeforby. Alle stoffer du tror staten vil regulere mer forsvarlig lar du statenregulere.” Etter en lang og hard kamp vant til slutt legaliseringsfløyen i APmaktkampen innad i det som fortsatt var Norges største parti. Sammen med SV,Venstre og flertallet av Høyres stortingsrepresentanter (Høyres representanterble fristilt i saken) fikk endelig legaliseringstilhengerne et solid flertallpå Stortinget. Den tragiske sommeren medførte også at opinionen snudde.

En kommisjon som samlet den fremsteinternasjonale fagekspertisen, i tillegg til norske politikere, forskere,helsepersonell og interessegrupper ble nedsatt, og la sommeren 2043 frem enenstemmig anbefaling om å gjennomføre en fullstendig reform av narkotikapolitikken.Rapporten konkluderte med å anbefale at reformen måtte bygge på to hovedtiltak.Ett tiltak skulle adressere de tunge misbrukernes situasjon spesielt, det andretiltaket skulle redusere skaden som ble påført samfunnet. Kommisjonens tiltak,som spesifikt rettet seg mot de tunge misbrukernes situasjon, var entotalreform av hele behandlingsapparatet. Innunder denne reformen inngikk enoppmykning av regelverket tilknyttet utdeling av heroin og alle de andre strengerestriksjonene. I tillegg ble kontrollen tilknyttet all legemiddelassistertbehandling skjerpet. Kommisjonen forslo å legge ned institusjonen LAR[ 1 ].I stedet for å være tilknyttet spesialisthelsetjenesten ville kommisjonen gifastlegen mulighet til å administrere de mange ulike behandlingsmodellene ogsørge for en behandling på pasientens premisser. Erfaringene fra andre land viste allerede på begynnelsen av2000-tallet at det var fastlege og pasient som sammen var best egnet til åfinne den riktige behandlingen. Lignende reformer i blant annet i Tyskland,Sveits, Nederland, Frankrike, Belgia, Canada og Danmark hadde overbevistkommisjonens medlemmer om at i tillegg til å sørge for den mest effektiverehabiliteringen, ville denne omleggingen dramatisk minkevinningskriminaliteten forbundet med narkomani da den (store) daglige kostnadenved selvmedisinering nå falt bort. Det andre hovedtiltaket komiteen la frem forå bedre håndteringen av narkotikaproblemet var en fullstendig legaliseringgjennom innføringen av Narkopolet.

Noendulter i meg og mimringen viker plass for dagens virkelighet. Det er visst min turnå. Jeg går opp til disken. “Ja, du, hm, unnskyld. Jeg skulle gjerne ha tjue150mg mdma og det samme mda, ti brukerdoser syntetisert psilocybin, femampuller meskalin av peyote, fem doser krystallisert konsentrert DMT, i tilleggtrenger jeg to gram av det nye amfetamin-derivatet med mindre farligebivirkninger, pluss noen downers”. Damen bak disken gaper. Jeg humrer fornøyd.Ikke hver dag en pent antrukket eldre mann leverer den bestillingen. “Gratulerermed dagen”, sier jeg. “Jeg skal ut for å feire dere nå”. Jeg ser at de har kopierav femårsrapporten til Narkopolet liggende og tar et eksemplar. “Tusen takk ogha det bra”, sier jeg, og er på vei mot utgangen før Narkopolets forfjamseteansatte får tatt seg sammen og stotret frem: “Selv takk, ha det bra – og godfeiring!” Stadig måpende. På vei ut av lokalet åpner jeg femårsrapporten derjeg blir introdusert for Narkopolet.

––

[ 1 ] LAR var navnet påbehandlingen tilknyttet spesialisthelsetjenesten og hadde så strengeinntakskrav og så lange ventelister at mange søkere opplevde en kafkaeskprosess for å komme innunder programmet. I tillegg risikerte man å bli kastetut av programmet ved første sprekk, for så igjen stille bakerst i køen.

––

Femårsrapport for Narkopolet – 2045-2050

Organisasjonsstruktur

Narkopolet ble etablert som etprivat aksjeselskap under statlig kontroll 30. november 2045. Nå, fem år etter,er det mulig å presentere dette tiltaket som i verdenssammenheng er unikt, bådehva funksjon og organisasjonsstruktur angår.

Da staten gikk inn for legaliseringvar det først og fremst for å avhjelpe de enorme skadene et helt uregulert,svart marked – styrt av organisert kriminalitet – påførte samfunnet. Eksemplerpå problemer var: ingen kontroll med konsum, produkt, anvendelse ellerbrukergrupper. Etter en serie høringsrunder konkluderte Staten med at eneste løsningvar full legalisering. Hvordanlegaliseringen skulle gjennomføres, hvilken modell som skulle legges til grunnetc. skulle utredes av NARKOPOLET-KOMITEEN.

Da Narkopolet ble vedtatt, satt denoppnevnte NARKOPOLET-KOMITEEN med klare indikasjoner på sammenhengen mellombruk og skadeomfang. De visste at tilgang og pris var viktige faktorer for åkontrollere etterspørselen. NARKOPOLET-KOMITEEN var også orientert om sammenhengenmellom debutalder og utvikling av misbruk. De visste også at jo tidligere etbegynnende misbruk blir adressert, jo bedre var sjansene for raskrehabilitering, samtidig som de verste konsekvensene ved misbruk kunne unngås.

NARKOPOLET-KOMITEEN hadde også ensosialpolitisk suksess å se tilbake på, nemlig Vinmonopolet, som sørget for atNorge var blant de landene med færrest alkoholikere, minst konsumpsjon totaltsett og laveste grad av alko-relaterte dødsfall i land det er naturlig åsammenligne seg med. Bevisbyrden pekte i retning en modell som i stor gradoverførte viktige erfaringer fra Vinmonopolet til Narkopolet.

Narkopolets eneste formål og prinsipp er: skadereduksjon. Hele organisasjonsstrukturen og hele den daglige driften, i alle ledd, skal ikke bare eksemplifisere og vise at dette prinsippet blir overholdt, men implementere formålet over hele organisasjonens praksis – ialle avgjørelser og i alle ledd. All praksis skal avspeile imperativet som ble stadfestet ved etableringen: “minimer den totale skaden narkotikabruk og misbruk påfører enkeltindivider og samfunnet som helhet”.

For å implementere effektiv kadereduksjon er man nødt til å ha en oversikt over hva de største skadene eri dag, samt forskjellige tiltak som vil minimere disse. Dette medfører noen utfordringer. For det første: Hvordan vekte forskjellig typer skader opp mothverandre# og for det andre, graden av sikkerhet vi knytter til sannsynlighetsvurderingen vi tilskriveret potensielt tiltak. Den eneste måten å få den kunnskapen man trenger erg jennom forskning, derfor går en betydelig andel av midlene staten genererer (somet resultat av legaliseringen) til det som siden 2045 har vært Narkopolets hjerne, det da nyopprettede: UiOs CENTER FOR NARCOTIC STUDY (CFNS) og dets mange underenheter.

Produksjon

Produksjonsdelen i foretaket ertodelt. Den ene av de to delene er en ren produksjonsavdeling, for øyeblikketbestående av tre underenheter. En svær kjemi- og farmasifabrikk, MIND CHEMICALSINDUSTRY (MCI), hvor alle syntetiske stoffer blir produsert. Det andre er GREENSUBSTANCE (GS), et massivt gartneri, der man dyrker naturlige preparater somcannabis og sopp. Den tredje avdelingen er en innkjøpsavdeling for råvarer somsørger for at alle innkjøp – av for eksempel opiumsvalmuer eller kokablader –blir gjort lovlig og forsvarlig og går til fattige bønder – og ikke kriminellekarteller eller andre såkalte “narkokratier” i Afrika og Sør-Amerika. Den andreproduksjonsenheten er senteret MIND IN SOCIETY (MIS), som er tilknyttet CFNS. Forskereved MIS produserer tryggere og bedre stoffer, samt reviderte stoffer man anser sommindre farlige for individet enn de som nå er tilgjengelige. Og til slutt: Nyestoffer man anser som kognitivt interessante for brukeren.

Siden Narkopolet som prosjekt erunikt i verdenssammenheng (med alt det innebærer av sikker finansiering ogforskningsmessig integritet), har enheten trukket til seg verdens fremstefarmasøyter, kjemikere og narkotiske innovatører. Dette har sørget for et avde ledende sentrene for kognitiv vitenskap i verden. Forskningen de siste femårene har akselerert og utvidet vår felles forståelse av hjernen og dens høyerekognitive funksjoner, langt forbi de rent narkotika-relaterte.

Finansiering

Ingen enhet i Narkopolet tillatesprofitt utover de marginene Narkopolets styre vedtar er nødvendig for å sikrelangsiktig og forsvarlig drift. Resten av det gigantiske overskuddet går i enstor fellespott. Hvert regnskapsår avsluttes med at denne potten blir fordeltpå følgende måte: 10 prosent fordelt på kulturfeltet, 10 prosent tilfolkeopplysning om narkotika, 15 prosent til psykiatrien, 15 prosent tilbehandling av misbrukere, 25 prosent går til CFNS og 25 prosent til UiO somfrie midler.

Siden ingen av organisasjonene somblir tilgodesett har noen innflytelse over den daglige driften, vil man ogsåredusere muligheten for å påvirke omsetningen av narkotika for å økeinntektene. Det er viktig at ingen organisasjon som blir tilgodesett med midlerfra Narkopolets overskudd skal kunne påvirke salget av narkotika, derfor sitteringen fra CFNS i bedriftsstyret til Narkopolet. Det er også maktpåliggende atdette senteret ligger under UiOs kontroll, selv om det er finansiert med midlerfra Narkopolet. CFNS er, på tross av det nære samarbeidet med Narkopolet,tilknyttet UiO og ikke Narkopolet.

De ansatte

De ansatte ved Narkopolets utsalghar alle gjennomført en spesialisert ny profesjonsutdannelse som er etablertved CFNS. Den tverrfaglige graden, MASTERS IN DRUG CONSUMPTION AND ADDICTION,gir god bred forståelse og kunnskapsbase om stoffer, kjemisk sammensetning,psykoaktive egenskaper, farlig bruk og mindre farlig bruk, misbruk ogavhengighet, nevrologi, psykologi, farmasi, behandling, sosiale konsekvenser vedforskjellig bruk, genetiske risikofaktorer, kommunikasjonsformidling ogførstelinjeforsvar (møte med – og vurdering av – bruker).

De ansatte skal i møte med kundenkunne opplyse om et stoffets egenskaper – herunder dens tryggeste bruksmetode.Eksempelvis følger det med en angstdempende pille med ethvert kjøp av LSD – somkan tas i tilfelle en uutholdelig opplevelse, en såkalt “badtrip” skulleinntreffe. Ekspeditørene skal også være kompetente til raskt å kunne kjenneigjen tegn på begynnende misbruk og da samtidig være pliktig til å ta dette oppmed kunden og tilby hjelp hvis kunden er enig/villig til å ta imot hjelpen.Ingen kunde kan imidlertid nektes å kjøpe selv om vedkommende viser tegn tilbegynnende misbruk. Misbruk er ikke forbudt og skal ikke hindres med makt, mendet skal tas opp som et mulig problem i interaksjonen mellom ansatt og kunde,hvor personen har rett til å bli møtt med forskjellige forslag til løsning påproblemet.

NP-kortet

NP-kortet er et brukerkort alle somer kunder må anvende for å kjøpe varer på Narkopolet. Kortet blir utstedt tilalle innbyggere ved fylte 18 og inneholder et kundenummer og en fødselsdato. Forutenfødselsdatoen er kortet anonymt. Kun i et strengt sikret register, der noen fåansatte med topp sikkerhetsklarering har tilgang, er brukernummeret koblet tilen identitet. I et annet separat, like strengt sikret register, er brukernummeretkoblet til kjøpsdata. Hvis du har jobbet ved noen av disse registrene er duhindret adgang til det andre på livstid. Altså kan du ikke bytte jobb for så åfå tilgang til kjøpsdata eller identiteten til et gitt brukernummer, ergokan ingen oppnå all informasjon om en gitt persons narkotiske forbruk.

Kortet ble innført med tre ting forøyet. (1) Gjøre det enda vanskeligere for mindreårige å kjøpe narkotika# (2)gjøre det lettere for de ansatte ved Narkopolet å se om en gitt kunde har etforbruk som kan indikere et begynnende misbruk og dermed bli i stand til åsnakke med kunden om dette og tilby eventuell hjelp. Det er viktig å påpeke atden ansatte bare får opplyst indikasjoner på misbruk og ikke har tilgang påhele forbrukshistorien. (3) I tillegg er tanken å gi forskere et letttilgjengelig (men anonymisert) register for kvantitative data som de kan brukei forskningen. Samtidig hindrer kortet narkotikaturisme, siden du må være norskstatsborger (eller ha permanent oppholdstillatelse) for å få utstedt kortet.

Narkotiske stoffer

Forskerne ved MIS har inndelt denarkotiske stoffene i fire klasser på grunnlag av faren for enkeltindividet,samfunnet og avhengighet. Man har først og fremst valgt de mest utbredtestoffene den jevne beboer har konsumert siden slutten av det tyvende århundreog frem til i dag, altså omtrent de siste 70 årene. “Klasse 1”, de farligstestoffene, inkluderer blant annet Heroin, barbiturater og kokain. “Klasse 2”inneholder ketamin, amfetamin, tobakk og benzodiazepiner. “Klasse 3” omfatterblant andre kannabis (eller syntetisk cannabis JWH-018 fra slutten av2020-årene), LSD og anabole steroider. “Klasse 4” består blant annet av GHB ogMDMA. Nye og mindre utbredte stoffer som de siste tiårene har kommet på detillegale markedet er også klassifisert etter farlighetsgrad. Eksempelvis harderivater av psykedelisk tryptamin som etter hvert erstattet O-Acetylpsilocin ivisse ungdomsmiljøer på 30-tallet, havnet i “Klasse 3”, mens det nye populærestoffet LEX (latter og sex) (Nitrous Oxide og ren krystallisert Metamfetamin)har havnet i “Klasse 2”. Klasse 1 og 2 har aldergrense 20 år, mens Klasse 3 og4 har aldergrense 18 år.

I ytterst få tilfeller vil detdukke opp stoffer på det illegale markedet som forskerne ved MIS ikke kjennertil. Ved slike tilfeller blir preparatet innhentet av Politiet, nøye studert ilaboratorium, perfekt fremstilt etter den optimale doseringen man på grunnlagav ekspertise antar brukeren er ute etter, og deretter implementert iNarkopolets assortiment. På denne måten vil allestoffer til enhver tid være lovlige og regulert av Narkopolet.

Utesteder og salg av narkotika

Visse utesteder er nå regulert forsalg av narkotika som en utvidet del av Narkopolet. Løyve om salg har blitttildelt søkere som innfrir kriterier som spesielle “nisjeklubber”, der mananser at konsum av narkotika inngår som et kulturelt betinget og naturligsupplement (eller alternativ) til alkohol. Likevel er salget nøye regulert påflere måter. “Nisjestedene” har egne representanter fra Narkopolet til stede ogdisse er de eneste med tillatelse til å selge stoffene, fra egne innbygdespesialområder i klubben. Representantene har også ansvaret for adekvatmedisinsk informasjon til brukeren om dette skulle være ønskelig. Utvalget avstoffer vil selvsagt være mer begrenset enn på polet, så ønsker brukeren foreksempel et nylig importert meskalinekstrakt fra Den Forente NasjonenColombrasil (DFNC), må dette kjøpes på forhånd. NP-kortet fungerer her på liklinje som i polet.

Eksempler på “nisjeklubber” medutstedt løyve er blant annet: Den nye mobile virtuelle holografiskeultranoise-klubben HISTORY OF AIDS. Her vil informasjonen om stoffene lagresoptisk og Narkopolets representant vil først og fremst tilby et rikholdigutvalg tyngre minuspreparater, som etter undersøkelser, viste seg væreklientellets ubestridte favoritt. Som et annet eksempel har det – etter atpartnerskapsloven i 2048 ble utvidet til å omfatte ekteskap mellom maskin-intelligenserog mennesker – dukket opp en rekke såkalte “Roboromantiske” klubber som STARSEXPLODE og NIGHT SCIENCE, klubber forbeholdt disse nylig inngåtte (og ualminnelige)partnerskapene. Ved disse klubbene tilbyr Narkopolets representant et utvalgpreparater som denne gruppen mennesker har gitt uttrykk for at hjelper dem ikommunikasjonen med sine elskede.

Utsalgssteder

Narkopolets utsalgssteder et byggetav det kjente arkitektmerket EXTRAHOUSING og er lokalisert over hele landet.Som ved ethvert nytt statlig bygg har smartitekten fått i oppdrag å fokusere pådet essensielle intelligente samspillet mellom elektrisitet, økologi, landskap,planter og luft til fordel for ren estetikk. Hver kvadratcentimeter anvendeseffektivt, ved at den skiftende interaktive informasjonen om Narkopoletsprodukter og tjenester til enhver tid vises på den sterile hviteutendørsfasaden slik at brukeren enkelt kan navigere seg gjennom tilbud uten åmåtte entre selve polet. Narkopolets logo er praktisk formgitt etter “intersubjektivprinsippet”,som innbærer at brukeren bare trenger å skue på designet i til sammen 2,6minutter før det implementeres for all tid i vedkommendes underbevissthet.

Inne er Narkopolet tilsvarendesterilt og hvitt, mens veggene er bevegelige og fleksibelt kan forflytte seg avhengigav kundemassen. Bak den lange skranken og sikkerhetsgitteret som går opp tiltaket, jobber de ansatte i hvert sitt mobile avlukke hvor de kan motta kundertil konsultasjon og rådføring. Hver ansatt har en egen spesialisert NARKOBOTsom laster ned den ansattes mentale ordre, henter frem stoffene og dosererpreparatene.

Holdningskampanjer

Et viktig dimensjon ved Narkopoletsom helhetlig prosjekt er ulike holdningskampanjer rettet mot kundene. Et avNarkopolets hovedanliggende er holdningskampanjer rett mot kunder som kjøpernarkotika til mindreårige, såkalt “langing”. En nylig utført undersøkelse (gjennomførti februar 2050) viser blant annet at en relativt stor andel foreldre kjøpermildere narkotiske preparater (JWH-018, MDMA), men også en betydelig andel merkomplekse stoffer (3,5 CB) til sine barn. Mange foreldre i denne generasjonentilhørte den svært liberale ungdoms- og protestbevegelsen NEWHIPPIE som vokstefrem på midten av 30-tallet etter at det famøse “klimasjokket” [ 2 ] rammetNorge på voldsomt vis og førte til en nasjonal depresjon – og byks inarkotika-konsum. Narkopolet har som konsekvens av dette satt i gang enbevisstgjørende holdningskampanje for at særlig denne gruppen skal tenke overkonsekvensene ved å kjøpe narkotika til mindreårige. Siden dagens narkotika, somundersøkelser ved MIS har vist, er 18 000 ganger mer kognitivt komplekst ennalkohol, har arbeidet med holdningskampanjer blitt et eget spesialfelt. Ekspertisenholder i hovedsak til i CENTER OF MIND EXPANSION ved Universität Zürich.

Narkopolets Samfunnsregnskap

  1. Antallet tunge misbrukerebetydelig redusert.
  2. Overdoser så godt som eliminert(her spiller liberaliseringen av legemiddelassistert behandling også en viktigfaktor).
  3. Skader som følge av farlige(urene) produkter fjernet.
  4. Dramatisk nedgang i bruk blantmindreårige, spesielt i aldersgruppen 13—16 år.
  5. Kostnader til rettsystem ogkriminalomsorg redusert, samtidig er oppklaringsprosenten betydelig forbedretsom resultat av frigjøringen av ressurser.
  6. De organisert kriminellenettverkene er betydelig svekket og re-lokalisert til andre markeder enn detnorske.
  7. Behandlingskøer, både hvamisbruk og psykiatri angår, er eliminert.
  8. Forskning og kunnskap er betydeligstyrket, spesielt i tilknytning til CFNS, men også ellers. Resultatene kommerav både økte ressurser og av synergieffekter ved å ha verdens ledendehjerneforskningsenhet tilknyttet UiO.
  9. Helseproblemer relatert til rusredusert.
  10. Sosiale problemer relater tilrus redusert. Noe økning i antall brukere, men bruken er mer ansvarlig ikarakter og stoffene som omsettes er tryggere. Rusmisbrukernes ekskludering fraskole/arbeidsliv/familie dramatisk redusert.

––

[ 2 ] Utslippav methanhydrater fra havbunnen ga et “klimasjokk” verden over som resulterte ilangvarig tørke i USA. Det igjen utløste krise i det globale matmarkedet ogførte til mangel på mat og medisiner verden over.