Edb-rock: Datarock lanserer minnepenn 2.0

Bandet som kledde seg nakne for fansen.

“Utgivelsen spiller dessuten mer på lag med dagens måte åkonsumere musikk på.”

For ti år siden var Fredrik Saroea og Ketil Mosnes påFløyenfestivalen. En gang i løpet av denne festivalen satt de under et tre,drakk øl og hørte på det islandske bandet Gus Gus. “Det var da det skjedde”,sier Fredrik. “Det var da ideen Datarock ble unnfanget”. Noen måneder senere, idesember 2000, spilte de sin første konsert. Et halvt år etter det igjen komden første plateutgivelsen. Det betyr at Datarock fyller ti år. Akkurat nå. Detmarkeres med det Fredrik refererer til som “Diamanten” – en slags Minnepinne2.0 der “alt som er verdt å ta med, er tatt med”. Det skulle bli noe sånn somfire gigabyte, det. Fire gigabyte med sanger, b-sider, rarities, videoer, behind thescenes-stæsj, offisielle bilder, private bilder, artwork og bonusmateriale.

Sjefsideolog ogkonserndirektør Fredrik Saroea, det er ikke litt i overkant a?

— Altså, det handler om å se forbi det litt negative som ellerspreger bransjen om dagen, og i stedet fokusere på det som er kult. Vi ønsker åvære konstruktive og initiativrike i møte med nedgangstidene. Dette begynte somen konsert-DVD, men da vi tenkte oss om skjønte vi at det var litt bakpå. Sidenvi har vårt eget plateselskap, YAP Records, sto vi fritt til å komme opp mednoe nytt og unikt. Dette er resultatet: 1600 filer som er akkumulert iDatarock-systemet gjennom ti år. Med hånden på hjertet kan jeg si at det erlenge siden det har vært så gøy å være Datarock.

Vil du si litt omfilosofien, motivasjonen?

— Tanken er at Diamanten skal utnytte dagens distribusjons-og konsumeringsvirkelighet# at den skal makse potensialet i digitale medier, samtidigsom den tar vare på verdien som ligger i det fysiske formatet. Internett hargjort distribusjon til en lek, og noe av innholdet kan du sikkert finne på enobskur site om du leter lenge nok:Poenget er at du ikke finner det på ett sted. Her er alt samlet – i én ekte jewelcase. På samme tid har alt blitt så tilgjengelig at den kulturelle erfaringenog attraksjonen har blitt tilsvarende lav. Under slike betingelser mener jegutfordringen blir å tilby unike objekter til den selektive konsumenten. Da erdet neppe mye som slår en limitert og nummerert produksjon som er designet avartisten selv. Utgivelsen spiller dessuten mer på lag med dagens måte åkonsumere musikk på: Det er bare én av rettene i en middag som ellers består avtekster, bilder, videoer, konserter og merchandise.

Datarock har tradisjoneltvært et stofflig – for ikke å si materielt – band som har visst å utnytte alle360 gradene i sirkelen som er musikk inc. Som “ingeniør”, hvor mye ligger i denfysiske utformingen her?

— Altfor mye. Vi har prøvd å crafte noe som ikke fantes i hele universet her. Noe genuint nytt. Da går det med veldig mye krefterbare i utformingen. Ingenting går av seg selv. Et kuriøst eksempel: Først lagdevi en prototype på 12 ganger 12 centimeter, men av en eller annen grunn lotikke det seg overføre når dingsen skulle “masseproduseres”, så da er dettilbake til tegnebordet igjen. Det er noe annet å bare gi ut en standardisertCD, for å si det sånn.

Det er et noeoverveldende fotoarkiv på denne saken. Hvorfor skal jeg sitte å bla gjennomprivate bilder fra Datarock-kollektivet?

— For deg som bor i Bergen og ser oss hele tiden er detkanskje ikke så jævla big deal, men der ute finnes det faktisk et marked fordet. Det finnes folk på andre siden av jorda som har gått på ti-femtenDatarock-konserter, men likevel ikke har sett oss “unmasked”. Om de vil se ossi det sivile – uten drakter, med kjærester og barn skal ikke jeg nekte dem det.Bare bra det. Så kan de se hvem vi egentliger.

Sånn sett er dettekanskje den ærligeDatarock-utgivelsen? Utgivelsen hvor dere kaster maska og sveisebrillene – og istedet kler dere nakne for fansen?

— Gjerne det. Men vi skifter ikke navn eller noe. Dette erikke noe sideprosjekt der vi viser en annen side. Det er fremdeles Datarock.

Onde tunger misbilligergjerne jubileumsutgivelser med ordene “same shit, new wrapping”. Hva er nytther?

— En hel del skal du vite. Det er masse nytt her. Det er enhelt ny EP der. Konsertfilmen, Never SayDie, har aldri vært tilgjengelig før. Instrumentalplaten er jo ny. Nevntejeg at det er med 1500 nye bilder der?

Diamanten er ute nå, iet begrenset opplag (1000). Alle er seriemerket for hånd. NATT&DAG har tilorientering fått eksemplar252. Utgiver er YAP Records. Full disclosure:Journalisten har regi på bakomfilmen til “Give It Up” som er featured påminnepinnen.

Catcher In The Rye erfor tiden A-listet på NRK P3.

X