Syndens påle

CharlotteMyrbråten, redaktør for det feministiske tidsskriftet Fett, har et problem. Vier i heisen på vei opp til Dreams Showbar. Bergens nye strippeklubb.Redaktøren, bartenderen og teater-anmelderen kommer hastende rett frafeministdebatt («Er 100 kvinnedager nok?») og skal videre på Lars Vaular-konsertetterpå. Problemet er: Hvordan kler man seg for paneldebatt, striptease og hiphop-konsert på én og samme kveld? Ta med at “det er snø-issues å ta høyde forogså”. Siste døgnet har et seigt snølag døset av oppå Bergen by.

– Og deter lite forenelig med høye hæler, sier Mybråten.

Løsningener blitt stripete genser, kort sort skjørt, farget strømpebukse og ekstraskotøy i veska. Vågard Unstad, autodidakt sjefsideolog i det grovkjeftarapensemblet A-Laget, sosialliberalist med KrF-sympatier (”jæævelig skeptisktil dette med stamcelle-forskning”) og avholdsmann – kort sagt: byens mestsammensatte ignorant-rapper – har færre problemer:

– Jeg kanjo gå med ka faen eg vil. Det er et av mine privilegier.

Vel,egentlig ikke. Dette er nemlig vårt andre forsøk på å komme inn Drømmeporten.Forrige gang ble vi høflig-bryskt bedt om å gjøre et bedre forsøk neste gang.Skotøyet til Vågard, et par slitne sneakers, var ikke respektable nok. “Vi harvåre standarder”, forklarte vakten. Dette er halvannen uke siden. I mellomtidenhar Vågard spilt på Bylarm (”det gikk inni helvete bra”) og Charlotte har værtopptatt med “et uttall sakprosa-anmeldelser.” Det er derfor en tidspressetgjeng som møtes utenfor Dreams. Gudskjelov virker i det minste posisjonenesatt. Vi tenkte det kunne være interessant å sette feminist-redaktørenCharlotte opp mot hedonist-rapperen Vågard midt i begivenhetenes sentrum,nemlig rett foran danse-stanga, for å diskutere stripping, syndefall ogseksuallovgivning.

Hvorforkom du ikke på debatten? Den Charlotte nettopp deltok i.

Vågard: Eh, har ikke fått med meg atdet skulle være no’ greier.

Charlotte: Så hadde du visst om det,hadde du gått?

Vågard: Kan jeg neppe tenke meg.

Detblåser friskt i Bergen. Det er atten år siden forrige gang noen forsøkte åstarte opp strippebar i byen. Da gikk det helt galt. Tropicana i Kong Oscars gateholdt ikke ut lenge. (Det var også en slagsstrippeklubbpå Laksevåg i en kort periode for noen år siden, men dens fotavtrykk var sålett at vi ikke snakker mer om det stedet)Dreams virker i og forseg proffere – som i “mer striglet” – men motstanden synes likemassiv. Å Vestland, Vestland.

Vågard: Du vet, i denne byen her er selvarbeiderklassen småborgerlig.

Kampenmot utysket føres på to fronter. Som Vågard er innom: Bergen er for finfor dette. Bergenseren kan leve med at synden er kommet til verden, men hun vilikke ha den i sin egen by. Gamle pietistiske vestlandstradisjoner spiller med.Den andre kampen skjer langs feminist-aksen. Som Ane Kristine Aadland, leder iBergen Ottar, sier til BA: “Det går ut over alle kvinner og ikke bare de somjobber der. Jeg vil kalle det en slags ideologisk terror.” Også OddnyMiljeteig, gruppeleder i Bergen SV, sluttet seg til kritikken. I et brev tilbyrådsleder Monica Mæland mente hun at adressaten måtte gå i bresjen for åstoppe driften. Hvorfor? Fordi stripping “perverterer og undergravergenerasjoners arbeid for kvinners retter som fullverdige mennesker.”

Sidenoppstarten i januar har derfor Front mot salg av kropp (FMSAK) demonstrertutenfor strippebulen hver (!) lørdag. Som FMSAK reklamerer: “Det blir appeller,sang, roping, hoiing og rettvis kaffe fra Zapatistgruppen.” Ottar har ikke værtnoe dårligere. Samme oppskrift, bare mindre kaffekos og mer konfrontasjon. SomAadland uttaler: “Vi har en lang, god og stolt tradisjon for å skremme menn somer ute på slike ting.”

Tilbaketil heisen. Vi har valgt en annen dag enn Ottar, noe som frigjør Charlotte –kjent feministansikt – fra “et forklaringsproblem”. Hun har vært herfør også. Det koster småpene 225 kroner å komme inn, men det er prisen å betalefor å kunne delta i samtalen, mener hun.

Charlotte: Det kan være en fordel åfaktisk se hvor eksplisitt salg av kropp foregår på Dreams. Det er også greit åse hvordan jentene investerer tid med de – mye eldre – mennene for å få de medinn på private rom. Det er spekulativt at stedet ikke kan gå rundt med norske jenterog at ekteparet Maaø, som driver stedet, må hente arbeidskraften fraØst-Europa. Jeg mener det er prinsipielt feil å kunne kjøpe tilgang til andres kropp, og vil derfor alltid være imot allindustri der kvinners kropp er en vare som menn kan kjøpe.

Du serikke problemet ved å legge igjen masse penger her, da? Ølen er jo dessutendritdyr. 73 spenn for 0,33!

Charlotte: Jeg har prioritert å vitehva jeg snakker om.

Vågard: Men herregud. Du vet da velhvordan en strippeklubb ser ut uansett.

Vistiger inn. Vågard må umiddelbart vedgå at han kanskje ikke visste hvordanstedet så ut likevel, all den tid det er “mye mindre lugubert enn jeg ventet”.

Vågard:Dette er da ikke noe å hisse seg opp over. Litt kleint bare, men kult åvære på et sted som ser ut som det er med i GTA.

Charlotte: Jeg har vært påstrippebuler i Mexico som er mer classy enn dette.

Overanlegget spilles Avalon av Roxy Music, platen som angivelig harakkompagnert flest unnfangelser i hele verden. En slick Ferry etterfølges av”Africa” av Toto. Lyssettingen er rosa, lilla og fiolett. Pornobransjens og80-tallsmusikkens fargepalett. Vi har kommet tidlig, og arbeidsstokken sitterførst og fremst og perfeksjonerer kjede-seg-blikkene sine. En kortvokst oghalvskallet mann i femtiårsalderen kommer imidlertid snart inn og redderkvelden til en av de ansatte. De småprater i femten minutter før de forsvinnerinn i et avlukke, formodentlig for en privatelap-dance, slik den utdelte brosjyren foreskriver. Prisen er ikke angitt,men emne for forhandling. De fleste av stripperne kommer fra Ungarn.

Charlotte: Er lønnen her provisjonsbaserteller går det på timelønn?
Vågard: Med tanke påarbeidstillatelse og sånn, går det nok på timelønn. Rimelig sikker på det.

Charlotte: De er nok likevel avhengige avprivate timer. Om ikke annet for å holde på godviljen til arbeidsgiveren. Huskat dette er jenter med null tilknytning til Bergen og Norge. Deres enesteforbindelse hit er den lønnsslippen. Det var forresten nok til at jeg ble kaltrasist i debatten i sted. Du skal visst ikke påpeke at dette dreier seg omfremmedarbeidere.

Vågarder mer forsonelig og mener det i større grad dreier seg om en slags voksenspråkreise-variant. En frivillig arbeidsutveksling gjennom Schengen-ordningen.

Vågard:Menneskehandelforegår i kjellere, ikke på Dreams. Det er forskjell på å selge mennesker, ogmennesker som selger tjenester.

Charlotte: Hah! Frivillighet fordrervalg. Ingen fra Ungarn velger – i ordets rette forstand – å bli stripper iNorge. Du skjønner da det!?

Vågardskjønner ikke det. Dreams er et godt tiltak på “rent språklige premisser”,mener han. Etableringen av en strippeklubb midt i hjertet av Bergen styrker”den store samtalen om kjønn”.

Vågard: Nå tvinges vi i det minste tilå snakke sammen. Problemet er når det lille som diskuteres er kuppet avfløyene. Det vi står igjen med da er mannsidioter og en type feminisme som sårsplid mellom to grupper som egentlig har det helt fint sammen.

Men erikke denne gode samtalen, initiert av Dreams-oppstarten, er veldig midlertidiggreie? Dette stedet har jo ikke nyhetens interesse i all tid?

Vågard: Nei,men det er jo å håpe at samtalen tas noen skritt videre, da.

Vi setter oss med utsikt til strippepålen, og stemmen ihøytaleren – “konferansieren”, som han kaller seg – melder at “den ungarske artistenElena” vil gjøre sin entre om noen få strakser. Røykmaskinene hostes i gang, og Elena kommer ut til noe sørstatsrap. Kan ha vært Gucci Mane,men det er ikke viktig. Den ungarske jenta åler seg sånn passe kattemykt rundtstanga og blottlegger (for raskt rent dramaturgisk) et par solidesilikonpupper.

Får hunikke brannsår av de raske bevegelsene rundt den stanga?

Vågard:Talkum. De bruker talkum.

Vi lærermer. En tynn loddrett stripe er visst det som gjelder påintimbarberingsfronten. Hypotesen forsterkes ettersom kvelden skrider frem ogdatagrunnlaget styrkes.

Charlotte: Jeg tenker at den visuelleprofilen er så gjennomført at det nesten må dreie seg om et slags kjønnshår-direktivutstedt ovenfra.

Etterendt seanse kommer Elena bort og spør om vi “come here often”. Charlotteforteller at hun har vært en gang tidligere, men holder kjeft om at hun er heri forskningsøyemed. Samtalen er fort overstått. Elena ler litt hånlig av oss.Så mye for den gode samtalen.

Vågard: Dreams er bra fordi det er enjævlig stor lyskaster. Ta en vanlig aften på Felize: Menn kjøper champagne ibytte med fitte. Det er bare en mer diskré og raffinert måte å gjøre det på.Det er akkurat det samme som skjer her og, eller i Strandgaten, det er baregjort med mindre spissfindighet. Jeg kan bare ikke være med på at det er stileneller skillsene som er involvert i en sexhandel som skal definere om den erlovlig eller ikke.

Charlotte: Jeg ser mer pragmatisk pådet. Jeg tror den nye sexkjøploven reduserer menneskehandel. Det handlerdessuten om signaler# hvem skal vi være, hva skal vi aspirere mot?

Vågard: Vi skal ikke gjøre oss til,vi skal vedkjenne oss hvordan ting er. La oss få statlige bordell med ordnedearbeidsgiver- og arbeidstakerforhold. La horene betale skatt og fåpensjonsordninger. Det er det som er den siviliserte take på dette her. For noen er sex en hellig symbiose mellom to mennesker,for noen andre er det noe heeeeeelt annet.

Charlotte: Men folk greier da åligge sammen uten statens hjelp.

Vågard: Nei, det er det de ikkegjør.

Det erikke til å fri seg fra at folk skuler litt bort på oss. Hva faen gjør vi her,liksom? To menn og en kvinne i ivrig passiar, forholdsvis uaffektert av”artistene” som byr seg fram. De har skjønt det, vi er her på falske premisser.Vi er voyeurister med edle møkkahensikter.

Er detikke noe veldig devaluerende ved at vi sitter her som safariturister ogdiskuterer AFP-ordninger, mens disse jentene gir alt de har?

Charlotte: Du mener de haddeforetrukket om vi satt og siklet?

Ja. Da hadde vi i alle fall spilt med åpne kort. Nå gjør vi dem bare usikre.

Charlotte: Pfh. Hvem er det somer devaluerende nå? Anyway, jeg håper den plassen her snart er historie.

“Getready for Lisa, the Swedish girl!”, sier konferansieren. Lisa, søt nok, men medutradisjonelle modellmål (litt valpelubb# lite innsving i midjen# små pupper)entrer scenen og gjør sin greie.

Vågard: Denne jenten liker jeg. Mervanlig jente, liksom.

Detsamme gjør nabomannen vår (45ish), som prøvende stikker en hundrings itruselinningen hennes, før han gliser litt avvæpnende til kompisen ved sidenav. Selv ikke de seriøse kundenekan helt fri seg fra ironien somligger som et lavtrykk i rommet. Etterpå kommer Lisa bort og forteller oss athun egentlig er bartender, og at hun egentlig hadde gitt seg med stripping, menså kom denne sjansen, og denne sjansen var for god til “at tacka nej til”.Samtalen punkterer litt når vi gratulerer med stafettseieren i OL.

Men helt til sist, gir ikke en showbar en provinsiell by som Bergen enferniss av noe kosmopolitisk?

Charlotte: Det er det dummestejeg har hørt.

Vågard: La meg kort minne om at deter to trøndere som står bak dette her…

Fakta

Vågard Unstad (24): Rapper iA-Laget, nylig omtalt som «Lars Vaulars uskikkelige, infantile lillebrødresom våger å gjøre en slags tenkende manns versjon av ignorant-rap», her iNatt&Dag. A-Laget er aktuelle med mikstapen Nokke feita Vol. 2, somkan lastes ned gratis på nett.

Charlotte Myrbråten (27): Redaktør idet feministiske tidsskriftet Fett, bartender på Victoria, teateranmelder ogDJ. 8. mars kommer et nytt nummer av Fett, med “Fremtidens feminisme”som tema.

Dreams Showbar: Den første strippeklubbeni Bergen på 18 år. Ligger i Torggaten 5.

Illustrasjon: Trine Elisabeth Danielsen/triksetrine.com

X