Julekveldskrisa

Man kan anta at de fleste som på et eller annet tidspunkt har hatt kjæreste har sett filmen Love Actually. En rask spørreundersøkelse bekrefter at de fleste har festet seg ved særlig én karakter: Billy Mach. En aldrende rockestjerne, angivelig med fine ting bak seg. Men nå butter det for Billy. Han har ikke hatt en skikkelig hit på årtier. Han er snart bare en glemt gammel gubbe. Manageren Joe vet råd. Vi kan bare spille inn en julesingel, foreslår han. Valget faller på The Troggs’ Love Is All Around. At Billy Mach åpent tilkjennegir at låta er “crap” spiller ingen rolle. Alt som har med integritet å gjøre har han sluttet å tenke på for lengst. Nå gjelder det bare å kare seg til topps. Og om publikum hjelper singelen til førsteplass, lover Billy å framføre den naken på TV.

En tragisk historie om kredibiliet på garasjesalg? Tjo, jo. Men Billy Mach er mest av alt veldig symptomatisk. Jula er mye fint, den, men er det noe den ikke er, så er det “kul”. Denslags markører blir litt borte når hipstere og bestemor spiser kromkaker og ser Grevinnen og hovmesteren. De beste julelåtene er derfor de som tar konsekvensen av dette og ikke nærer noen som helst ambisjoner om å være kule. Forbilledlig derfor av Sondre Bratland å legge innspillingen av Rosa frå Betlehem – stadig den feteste juleplata! – til Fødselskirken i Betlehem. Derfor risky business når selvbevisste klakkører som Julian Casblanca, Bob Dylan og Slow Club – midt i julebordssesongen – daler ned til oss med hver sine adventsgaver. Blir det gløgg og oppriktig peisdulling – eller ironisk posering?

La oss sette opp noen parametere. Julelåta bør inneholde lyden av bjeller, gjerne slik de ville hørtes ut om de var montert på en løpsk slede. Tekstmessig gjelder hovedregelen: heller nissen enn jesusbarnet. Fromme ønsker om en snørik jul funker også bra. Varianter av å vende hjem igjen, gjerne etter å ha vært lenge borte, virker også tilrådelig.

Generelt kan det kanskje sies at man skal fokusere på jula som tiden for familie, glede og gaver – men samtidig anerkjenne at under det hele lurer en sterk understrøm av tristesse. Jula er tross alt også tiden for klamme familiemiddager, drapsplanlegging, krangler om samværsrett og en sentimental erkjennelse av at noe er gått tapt med årene. Det siste har kanskje fått sitt mest pregnante uttrykk i Alf Prøysens “En skulle vøri fire år i romjul’n”. Imperativet om å tilbringe mest mulig tid med familien – litt voldsomt for noen og enhver – har funnet gjenklang i Uncle’s Intitution “Wonderful Feel” der Egil Olsen innrømmer at han er «glad it’s only christmas once a year”. Viktig: Å refse handelsstanden for sin premature marsipangriseksponering, slik metal-bandet Lumsk fra Trondheim gjorde, er dritkjedelig å høre på. Prøv å unngå det.

Samme kan sies om Snoop Doggy Doggs “Santa Claus Goes Straight To The Ghetto” (”I’m out with the gangstas and thieves / celebration’, postin’ up with eggnog in my cup”). Den representerte et unntak på alle mulige vis, og ble da også den første store floppen på den ellers notoriske Death Row-labelen. For noen år siden lurte derfor mange på om ikke tiden for den klassiske julesingelen kanskje var forbi. Det var nettopp dette The Darkness sa de ønsket å gjøre noe med da de skulle “revitalisere sjangeren” med «Christmas Time (Don’t Let the Bells End)». Det ble med forsettet. Mindre ambisjoner, men mer hell, hadde Low som rett før millenniumsskiftet, slapp langspilleren Christmas som gave til fansen. Låta “Just Like Christmas” var lenge den eneste i sitt slag med tilstrekkelig indie-kapital til at du kunne slumpe til å høre den på Garage. Det var til den dagen gladkristne Sufjan Stevens kom inn på slede fra venstre. Hans juleboks – fem CDer i alt, som først bare var tiltenkt han og hans nærmete – kom ut i vanlig distribusjon for tre år siden og ommøblerte fullstendig den Den tenkende manns julelåtspilleliste. I tillegg til å redefinere sjangeren, lærte vi kanskje også hvorfor det tok Dylan førti år å få ut fingern. Som Sufjan skriver i bookleten: “Det jeg oppdaget, var at bjeller er kjempevanskelig å spille på.”

  • The Wedding Present – No Christmas
  • Cocteau Twins – Frosty the Snowman
  • Sufjan Stevens – Get behind me, Santa!
  • The Pogues – Fairytale of New York
  • Backstreet Girls – Christmas Boogie
  • Glasvegas – A Snowflake Fell (And It Felt Like A Kiss)
  • Run-D.M.C – Christmas In Hollis
  • The Band – Christmas must be tonight
  • Tom Petty & The Heartbreakers – Christmas All Over Again
  • Paal Flaata – Christmas Island
  • XTC – Thanks For Christmas
  • Tom Waits – Christmas Card From A Hooker In Minneapolis
X